• Når du skal kjøpe bolig, kan du velge mellom ulike eierformer. Det er fordeler og ulemper med både selveier og borettslag. Disse bør du kjenne til. 

    Selveier

    Du eier boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. Du betaler alle boligrelaterte utgifter selv, blant annet kommunale avgifter, husforsikring og kostnader til vedlikehold og oppgradering. Husk at vedlikeholdsbehovet ofte melder seg fortere enn du tror.

    Eneboliger er typiske selveierboliger, hvor du som en hovedregel eier både huset og tomten huset står på. Enkelte eneboliger står på festet tomt, som vil si at du eier huset, men betaler en årlig festeavgift til grunneier for leie av tomten.

    Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie. Du eier selv din eierseksjon, som består av boligen din og eventuelt bod og parkeringsplass. Fellesarealer som trappeoppganger, uteareal og felles vaskerom, eier du og de andre seksjonseierne i fellesskap. Du har full bruksrett til din eierseksjon, og kan blant annet pantsette, leie ut eller pusse opp leiligheten uten å innhente tillatelse fra noen. Du betaler ofte en fast sum i måneden til fellesutgifter. Disse går til ren drift, og er som regel lavere i et sameie enn i et borettslag.

    Kjøper du en brukt selveierbolig, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Bygger du bolig selv eller kjøper en selveierleilighet i et nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomtekjøpet.

    Borettslag

    Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie, og du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter, som blant annet kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, påbygg og andre endringer. En stor fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Særlig hvis du skal bo bare et par år i en leilighet, kan borettslag være å foretrekke framfor sameie, da dokumentavgiften ofte blir et rent tap med så kort tidshorisont. Spesielt for unge med kort tidshorisont til neste boligskifte er borettslag et godt alternativ.

    Når du kjøper bolig i et borettslag, betaler du som regel både innskudd og fellesgjeld. Innskuddet må du skaffe til veie selv. Fellesgjelden er et langsiktig lån tatt opp av borettslaget, med pant i borettslagets eiendom. Som andelshaver betaler du renter og avdrag for din del av fellesgjelden gjennom de månedlige fellesutgiftene.

    Husk å se på totalprisen før du kjøper bolig i et borettslag, ikke bare innskuddet. Det samme gjør vi i banken, blant annet når vi beregner hvor mye egenkapital du må ha for å få lån. Skal du kjøpe en borettslagsleilighet med et innskudd på 1 500 000 kroner, og fellesgjeld på det samme, må du ha 450 000 kroner i egenkapital, som er 85 % av totalen på 3 millioner kroner.

    De månedlige fellesutgiftene i et borettslag omfatter i tillegg til renter og avdrag på fellesgjelden også øvrige driftskostnader, for eksempel kommunale avgifter, vaktmestertjenester, trappevask, husforsikring, felles energibruk og vedlikehold av fellesområder. Sjekk alltid borettslagets økonomi før du byr på en borettslagsleilighet. Blant annet bør du undersøke om det er forhold ved fellesgjelda du bør være oppmerksom på. Ved avdragsfrihet på fellesgjelda for eksempel vil de månedlige kostnadene øke så snart den avdragsfrie perioden er over. Husk at det er styret og generalforsamlingen som bestemmer både over felles gjeld og større investeringer som gjør at du som beboer kan få høyere månedskostnad.