10 råd mot ID-tyveri

Det er viktig å verne om ID-kort, passord og koder. Da er du ekstra godt rustet hvis du blir utsatt for et ID-tyveri.


1. Bruk sunt kortvett

Ikke oppgi passord eller koder til andre - selv ikke til banken eller politiet. Lær koden din utenat, skjul alltid inntasting av koder og passord, og oppbevar aldri kort og kode eller personlig passord sammen. Slik sikrer du kortet ditt fra å bli misbrukt

Ungdom med bankkort på kafe. Illustrasjon.

2. Se opp for falske nettsider

Mann mister laptop. Illustrasjon.

Å ha litt skepsis til lenker i e-poster og andre meldingstjenester er bare lurt. Det finnes svindlere som sender forfalskede e-poster fra banken din eller andre troverdige aktører. Lenkene peker som oftest til falske nettsteder, som ber deg fylle ut kortnummer, passord, koder og annen konfidensiell informasjon. Dette kan misbrukes.

Skriv heller inn adressen til banken din direkte i nettleseren. Vi anbefaler deg å sikre dine kontoer for e-post og nettsamfunn med 2-faktor. Dette vil si brukernavn/passord og SMS-kode. Sikkerhetsspørsmål er ikke så lurt å benytte, med mindre du genererer rare svar, som for eksempel ha «Sinnsykt rånete olakjerre» som svar til hva din første bil var. 


3. Styr unna "falske romanser"

Et annet svindelkonsept som har vokst frem de siste årene, er "romancescam". Det går ut på at du blir kontaktet av en ukjent mann eller dame som skrur på sjarmen for å få penger av deg – en såkalt "falsk romanse".


4. Lås postkassen og styr unna sensitive dokumenter

Lås postkassen din for å hindre at uvedkommende stjeler personopplysninger som kommer i posten, og riv i stykker eller brenn dokumenter som inneholder personopplysninger. En makulator kan være lurt å skaffe seg. I dagens papirløse samfunn, bør du benytte efaktura eller avtalegiro der det er mulig. Du bør også levere elektronisk selvangivelse og få billetter tilsendt på e-post.

For å få ekstra god kontroll over kortene dine, bør du begrense antall kort og personopplysninger i lommeboka og veska di. Ingen andre enn deg skal nå kunne endre din postadresse på nettet, ifølge Posten. Du kan selv sjekke hvilken adresse du står registrert med på minside i Folkeregisteret.

to menn med en safe og hver sin nøkkel. Illustrasjon.

5. Meld fra til politiet og banken så fort
du mistenker ID-tyveri

Person betaler vare med bankkort i butikk. Illustrasjon.

Tror du at du har blitt utsatt for ID-tyveri, må du melde ifra til politiet og banken din med én gang. Ta kontakt med alle virksomheter du har penger hos, for å sjekke omfanget av ID-tyveriet. Søk etter deg selv i de ulike katalogtjenestene (1881 og liknende) for å finne eventuelle nye telefonnumre eller adresseendringer, og i Google og andre søkemotorer.

Mottar du informasjon om en ny konto eller liknende, må du reagere umiddelbart. Noen selskaper tilbyr en egen ID-tyveriforsikring. Andre har dette inkludert i bolig- eller annen forsikring. Søk etter "ID Tyveri" hos ditt forsikringsselskap, eller kontakt selskapet dirkete, for å se om og hvor og hva du kan få hjelp til fra ditt forsikringsselskap. 

SpareBank 1 Forsikring samarbeider med BNP Paribas Cardif, som gir deg den hjelpen du trenger om du har blitt utsatt for ID-tyveri. Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene. Bisnode/Soliditet har nå en elektronisk løsning, det samme har Experian. De fleste som yter kreditt verifiserer din kredittverdighet hos disse selskapene. Dette sier ID-tyveri.info at du kan gjøre når du har blitt utsatt for ID-tyveri.


6. Lær deg kjennetegnene ved phishing

Hva er phishing?

Phishing er et begrep for svindel over nett hvor kriminelle lurer deg til å oppgi dine personlige opplysninger slik at de kan:

  • Søke om å få kreditt i ditt navn.
  • Tømme bankkontoen din og bruke opp kreditten på kredittkortene dine.
  • Ta ut penger fra kontoene dine.
  • Bruke en kopi av debetkortet ditt til å ta ut penger fra hvor som helst i verden.

Hvordan kjenner jeg igjen phishing?

Det er mest sannsynlig et svindelforsøk når du:

  • Blir bedt om å oppgi personlige opplysninger til ukjente.
  • Blir bedt om å bekrefte kontoopplysningene dine, basert på en trussel om at kontoen kommer til å bli sperret.
  • Får et tilbud på en gjenstand, og må betale mye mer enn det gjenstanden er verdt. Blir bedt om å gjøre pengedonasjoner.

7. Vær på vakt hvis minibanken ikke gjør som du vil

Skimming betyr å kopiere et bankkort. Svindlerne må først stjele kortinformasjonen direkte fra kortet ditt. Dette gjør de ved å installere utstyr i minibanker eller betalingsterminaler som ofte kan både lese av kortets magnetstripe og snappe opp PIN-koden din.

Med denne informasjonen kan de kriminelle lage en kopi av kortet ditt, og bruke det på akkurat samme måte som du bruker ditt eget bankkort. Dette skjer både i Norge og utlandet. Derfor bør du være på vakt dersom minibanken ikke vil mate ut kortet ditt når du ber om det

Usikker gutt med snakkeboble med bankkort og spørsmålstegn. Illustrasjon.

8. Vær obs på fakturasvindel og Office-pakker

Det dukker opp flere og flere tilfeller der du får et tilbud som ser ut som en vanlig faktura. Avsenderen informerer om at det ikke er en regning, men et tilbud, og i stedet for en betalingsfrist, oppgir de heller en registreringsfrist.

En annen variant av denne typen markedsføring, er salg av Office-pakker. Du får et tilbud på Office-pakken til den nette sum av 580 euro, som også ser ut som en faktura. Du kan lese mer om hvordan dette foregår i denne artikkelen på dinside.no.


9. Legg aldri igjen personinformasjon hos bedrifter du ikke vet nok om

Du har ingen garanti for hva bedrifter og nettsider faktisk bruker personinformasjonen din til. Det beste er å tenke seg om en ekstra gang før du gir noen sensitiv informasjon som for eksempel personnummer.


10. Ha forskjellige passord på nettsider

Det blir vanskeligere å finne frem til riktige passord når de alltid er forskjellige. Dette øker sikkerheten mot ID-tyveri og gir deg en tryggere digital hverdag. 


Har noen prøvd å svindle deg?

Det kan være en SMS, telefon eller e-post med phishing, fakturasvindel, nigeriabrev, MS support telefoner, lotteribrev-svindel eller falske pakkesporingsmeldinger.

Da kan du melde fra til nettsvindel@sparebank1.no