Yrkesskade
Har du skadet deg eller blitt syk i jobben? Etter yrkesskadeforsikringsloven kan du ha krav på yrkesskadeerstatning både fra folketrygden og yrkesskadeforsikringen.
Hva er yrkesskade?
Yrkesskade er personskade, yrkessykdom eller dødsfall som er forårsaket av arbeidsulykke, arbeidsprosesser og påvirkning fra skadelige stoffer. Yrkesskader inkluderer både fysiske og psykiske skader og sykdommer.
En yrkesskade må ha skjedd i arbeidstiden og mens den ansatte gjorde oppgaver for arbeidsgiveren, både på eller utenfor fast arbeidssted.
Belastningsskader eller psykiske lidelser som har utviklet seg over tid er ikke ansett som yrkesskader.
Yrkesskadeerstatning
Du får utbetalt erstatning ved skader som regnes som yrkesskade og yrkessykdommer. Har du fått påvist en godkjent yrkesskade har du krav på utbetaling både fra folketrygden og fra yrkesskadeforsikringen. Dette må du melde til NAV og forsikringsselskapet i to separate prosesser. Du kan lese hvordan du går frem lengre ned på siden.
Når har du krav på erstatning?
Du har krav på erstatning hvis du har en godkjent yrkesskade. Hvis du søker erstatning, må du først oppsøke lege og følge legens forskrifter og anvisninger.
Yrkesskade rettigheter
Vi beregner erstatningsbeløpet ut fra folketrygdens grunnbeløp. Det er viktig å huske at arbeidsgiver kan ha valgt høyere summer enn de som kommer frem i invaliditetstabellene. Her kan du se hvor mye.
Hvordan går du frem for å kreve erstatning?
Først må du melde ifra til arbeidsgiver. Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV. Hvis arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden eller sykdommen selv. Det er også arbeidsgiver som må melde erstatningskrav til forsikringsselskapet hvor bedriften har kjøpt yrkesskadeforsikring.
Yrkesskadeforsikringsloven
Lov om yrkesskadeforsikring ble vedtatt av Stortinget i 1989. Den omfatter skader, sykdommer og dødsfall. Loven gir alle arbeidstakere krav på yrkesskadeforsikring gjennom sine arbeidsgivere. Yrkesskadeforsikringen er obligatorisk for alle bedrifter som har ansatte, og skal dekke økonomiske tap som er påført den ansatte ved yrkesskade, -sykdom eller dødsfall.
Yrkesskadeforsikring er en egen erstatningsordning som kommer i tillegg til folketrygden. Henvendelser om yrkesskade skal rettes til arbeidsgiveren og arbeidsgiverens forsikringsselskap. Arbeidsgiveren skal sende inn skademelding til folketrygden.
Yrkesskade skjema
Her finner du skjema og veiledning for å melde yrkesskade:
Hva lurer andre på?
Medisinsk invaliditet betyr at du har mistet deler av den normale kroppsfunksjonen din. Eksempler på medisinsk invaliditet er at du har:
- mistet syn
- mistet hørsel
- ryket fremre korsbånd
- fått en kneskade
- amputert en finger
Medisinsk invaliditet bedømmes ut fra et lovbestemt gradsystem fra 1 til 100 prosent. Har du for eksempel fått en kneskade i form av kneleddsartrodese/ankylose vil det gi deg en invaliditetsgrad på 20 %, mens tap av fremre korsbånd gir 5 % invaliditetsgrad, basert på invaliditetstabellen hos lovdata.no.
Har du skadet deg er det legen din som beregner hvilken invaliditetsgrad du har. Har du fått påvist varig medisinsk invaliditet kan du ha krav på ménerstatning både fra folktrygden og fra forsikringene. Varig medisinsk invaliditet kan være dekket av følgende forsikringer:
- Yrkesskadeforsikring
- Reiseforsikringene
(helårs reiseforsikring for ansatte og privat reiseforsikring og MasterCard reiseforsikring) - Ulykkesforsikringene
(kollektiv ulykke, annen sykdom, kollektiv barneulykke, landbruksulykke og privat ulykkesforsikring)
Les også:
Ménerstatning er erstatningen man kan ha krav på ved varig medisinsk mén som følge av sykdom eller ulykke som har skjedd i arbeid eller fritid.
Har du fått påvist varig medisinsk invaliditet kan du ha krav på ménerstatning både fra folketrygden og fra forsikringen, avhengig av om skaden skjedde i arbeidstid eller på fritid. Ménerstatning regnes ut ifra graden av medisinsk invaliditet (invaliditetstabell), og varierer fra din alder og hvilken forsikring arbeidsgiver har valgt for deg.
Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha yrkesskadeforsikring på de ansatte. Denne kan også utvides med forsikring for annen sykdom og fritidsulykkesforsikring.
Les også:
Yrkesskadeforsikring er en personalforsikring arbeidsgiver er lovpålagt (lov om yrkesskadeforsikring) å kjøpe til de ansatte.
Yrkesskadeforsikringen dekker personskade, yrkessykdom eller dødsfall som er forårsaket av arbeidsulykke, arbeidsprosesser eller påvirkning fra skadelige stoffer i forbindelse med arbeid. Yrkesskader inkluderer både fysiske og psykiske skader og sykdommer.
Som hovedregel er ikke en belastningsskader å anse som yrkesskader, og er derfor ikke dekket av yrkesskadeforsikringen. Har bedriften yrkesskadeforsikring hos oss kan denne også utvides med forsikring for annen sykdom, fritidsulykkesforsikring og sykelønnsforsikring.
Les mer om hva som dekkes av yrkesskadeforsikringen.
Ønsker du å kjøpe yrkesskadeforsikring for dine ansatte?
Les også:
Belastningsskader er definert som skader, plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettet, som har utviklet seg gradvis over tid på grunn av overbelastning eller feil belastning.
Som hovedregel er ikke en belastningsskade å anse som en yrkesskade, og er derfor ikke dekket av yrkesskadeforsikringen, etter yrkesskadeforsikringsloven.
Dersom arbeidsgiver har utvidet yrkesskadeforsikringen med annen sykdom, kan du ha rett til erstatning fra denne forsikringen.
Les også:
Arbeidsuførhet (ervervsuførhet) er varig og helt eller delvis tapt arbeidsevne, altså redusert evne til å utføre inntektsgivende arbeid. Arbeidsuførhet kan oppstå som følge av ulykkesskade eller sykdom, og graden vektes i prosent.
Hvis du skader deg eller blir syk er det legen din som skriver ut sykemelding og avgjør din grad av arbeidsuførhet. Det er først når du går over på uføretrygd fra NAV at arbeidsuføredekningen starter å utbetales.
Dersom du blir arbeidsufør og er ansatt i en bedrift, har du også yrkesskadeforsikring som kan dekke deg økonomisk for yrkesskader som fører til arbeidsuførhet. Har bedriften utvidet yrkesskadeforsikringen med annen sykdom og fritidsulykkesforsikring er du ekstra godt dekket. Er du selvstendig næringsdrivende er reglene litt annerledes.
Du kan også være dekket av privat uføreforsikring, hvor det kan være egne regler for grad av uførhet og når utbetalingen starter.
Se også: