Alt du trenger å vite om utlånsforskriften

Som en hovedregel kan du låne maks 85 % av boligens verdi. Det betyr at du må ha 15 % egenkapital når du skal kjøpe bolig.

Du kan bruke BSU som egenkapital når du skal kjøpe bolig. Merk at du ikke kan spare mer på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengene, med mindre det er penger du har spart tidligere i år.

Du kan låne mer hvis du har foreldre som kausjonister. Det vil si at de gir banken tilleggssikkerhet i sin bolig. 

Flexilån (rammelån) har et egenkapitalkrav på 40 prosent.

Du kan ikke låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Med samlet gjeld menes all gjeld, også studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og fellesgjeld. 

Skattefri inntekt tas med i beregningen av årsinntekt, så lenge denne er dokumenterbar og stabil over tid. Det betyr at du kan inkludere inntekter fra utleie, barnetrygd og lignende.

For at du skal få boliglån må du tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. I praksis betyr dette at dersom du har boliglånsrente på under 4 prosent i dag, må økonomien din tåle minst 7 prosent. Har du en rente på over 4 prosent, må økonomien din tåle en økning på 3 prosent.

Dette omtales ofte som "rentestresstesten" eller "stressrenta". Denne ble justert ned fra 5 prosent til 3 prosent fra 1. januar 2023. Den kan medføre at husholdninger med lavere inntekter (og lave inntekstutsikter) kanskje ikke får låne fullt fem ganger inntekten, selv om egenkapitalen er i orden.

Ved fastrentelån må du også tåle 3 prosent renteøkning fra den dagen rentebindingsperioden din utløper. 

En annen endring i utlånsforskriftens krav til betjeningsevne, er at den fra 1. januar 2023 utvides til å omfatte også lån med annen pant enn bolig. Dette gjelder for eksempel lån til båt, bil og andre kjøretøy.