Sikker bruk av banken

10 råd mot ID-tyveri

Det er viktig å verne om identitetsbevisene, passordene og kodene dine. Slik blir du ekstra godt rustet mot konsekvensene av ID-tyveri.

  • Lær mer om når du bør være på vakt i minibank, på nett, telefon og i butikk.
  • Les om hva du bør gjøre når du mistenker ID-tyveri.
  • Finn ut hvem som kan hjelpe deg i prosessen.

1. Bruk sunt kortvett

Ikke oppgi passord eller koder til andre - selv ikke til banken eller politiet. Lær koden din utenat, skjul alltid inntasting av koder og passord, og oppbevar aldri kort og kode eller personlig passord sammen. Slik sikrer du kortet ditt fra å bli misbrukt

Ungdom med bankkort på kafe. Illustrasjon.

2. Se opp for falske nettsider

Mann mister laptop. Illustrasjon.

Å ha litt skepsis til lenker i e-poster og andre meldingstjenester er bare lurt. Det finnes svindlere som sender forfalskede e-poster fra banken din eller andre troverdige aktører. Lenkene peker som oftest til falske nettsteder, som ber deg fylle ut kortnummer, passord, koder og annen konfidensiell informasjon. Dette kan misbrukes.

Skriv heller inn adressen til banken din direkte i nettleseren. Vi anbefaler deg å sikre dine kontoer for e-post og nettsamfunn med 2-faktor. Dette vil si brukernavn/passord og SMS-kode. Sikkerhetsspørsmål er ikke så lurt åbenytte, med mindre du genererer rare svar, som for eksempel ha «Sinnsykt rånete olakjerre» som svar til hva din første bil var. 


3. Styr unna falske romanser

Et annet svindelkonsept som har vokst de siste årene, er "romancescam". Blir du kontaktet av en ukjent mann eller dame, som vil opprette kontakt og etter hvert spiller på følelser for å få penger av deg, bør varsellampene blinke. Da er det nok mer en falsk romanse enn noe annet, og veien er kort til at både kontoen og hjertet ditt blir misbrukt.


4. Lås postkassen og styr unna sensitive dokumenter

Lås postkassen din for å hindre at uvedkommende stjeler personopplysninger som kommer i posten, og riv i stykker eller brenn dokumenter som inneholder personopplysninger. En makulator kan være lurt å skaffe seg. I dagens papirløse samfunn, bør du benytte efaktura eller avtalegiro der det er mulig. Du bør også levere elektronisk selvangivelse og få billetter tilsendt på e-post.

For å få ekstra god kontroll over kortene dine, bør du begrense antall kort og personopplysninger i lommeboka og veska di. Ingen andre enn deg skal nå kunne endre din postadresse på nettet, ifølge Posten. Du kan selv sjekke hvilken adresse du står registrert med på minside i Folkeregisteret.

to menn med en safe og hver sin nøkkel. Illustrasjon.

5. Meld ifra til politiet og banken så fort
du mistenker ID-tyveri

Person betaler vare med bankkort i butikk. Illustrasjon.

Tror du at du har blitt utsatt for ID-tyveri, må du melde ifra til politiet og banken din med én gang. Ta kontakt med alle virksomheter du har penger hos, for å sjekke omfanget av ID-tyveriet. Søk etter deg selv i de ulike katalogtjenestene (1881 og liknende) for å finne eventuelle nye telefonnumre eller adresseendringer, og i Google og andre søkemotorer.

Mottar du informasjon om en ny konto eller liknende, må du reagere umiddelbart. Noen selskaper tilbyr en egen ID-tyveriforsikring. Andre har dette inkludert i bolig- eller annen forsikring. Søk etter "ID Tyveri" hos ditt forsikringsselskap, eller kontakt selskapet dirkete, for å se om og hvor og hva du kan få hjelp til fra ditt forsikringsselskap. 

SpareBank 1 Forsikring samarbeider med BNP Paribas Cardif, som gir deg den hjelpen du trenger om du har blitt utsatt for ID-tyveri. Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene. Bisnode/Soliditet har nå en elektronisk løsning, det samme har Experian. De fleste som yter kreditt verifiserer din kredittverdighet hos disse selskapene. Dette sier ID-tyveri.info at du kan gjøre når du har blitt utsatt for ID-tyveri.


6. Lær deg kjennetegnene ved phishing

Hva er phishing?

Phishing er et begrep for svindel over nett, der kriminelle lurer deg til å oppgi dine personlige opplysninger, slik at de kan:

  • Søke om å få kreditt i ditt navn.
  • Tømme bankkontoen din og bruke opp kreditten på kredittkortene dine.
  • Ta ut penger fra kontoene dine.
  • Bruke en kopi av debetkortet ditt til å ta ut penger fra hvor som helst i verden.

Hvordan kjenner jeg igjen phishing?

Det er mest sannsynlig et svindelforsøk når du:

  • Blir bedt om å oppgi personlige opplysninger til ukjente.
  • Blir bedt om å bekrefte kontoopplysningene dine, basert på en trussel om at kontoen kommer til å bli sperret.
  • Får et tilbud på en gjenstand, og må  betale mye mer enn det gjenstanden er verdt. Blir bedt om å gjøre pengedonasjoner.

7. Vær på vakt om minibanken ikke gjør
som du ber om

Skimming betyr å kopiere et bankkort. Svindlerne må først stjele kortinformasjonen din direkte fra kortet ditt. Dette gjør dem ved å installere utstyr i minibanker eller betalingsterminaler, som ofte kan både lese av kortets magnetstripe og snappe opp PIN-koden du taster inn.

Med denne informasjonen kan de kriminelle lage en kopi av kortet ditt, og bruke det på akkurat samme måte som du bruker ditt eget bankkort. Dette skjer både i Norge og utlandet. Derfor bør du være på vakt dersom minibanken ikke vil mate ut kortet ditt når du ber om det

Usikker gutt med snakkeboble med bankkort og spørsmålstegn. Illustrasjon.

8. Vær obs på fakturasvindel og Office-pakker

Som dinside.no skriver, dukker det stadig opp flere tilfeller der du mottar regninger i forbindelse med markedsføring. Avsenderne informerer om at dette ikke er et betalingskrav, men et tilbud. Der det er vanlig at betalingsfristen står, er det heller oppført en registreringsfrist. Denne typen markedsføring blir altså sendt ut som et tilbud, som er utformet som en tradisjonell faktura.

En annen variant av denne typen markedsføring, er salget av Office-pakker. Her er det snakk om et godt forkledd tilbud om kjøp av Office-pakken, til den nette sum av 580 euro, som også ser ut som et betalingskrav - og ikke et tilbud. Flere detaljer står i artikkelen på dinside.no.


9. Legg aldri igjen personinformasjon hos bedrifter du ikke vet nok om

Du har ingen garanti for hva personinformasjonen din faktisk blir brukt til hos ukjente bedrifter og nettsider. Det beste er å tenke seg om to ganger før du leverer fra deg sensitiv informasjon, som for eksempel personnummeret ditt.


 

10. Bruk ulike passord på forskjellige nettsider

Bruker du ulike passord til forskjellige nettsider, øker du sikkerheten mot ID-tyveri. Da er ikke passordene enkle å gjette seg frem til, som igjen gir deg en tryggere digital hverdag. 


Tror du at du har mottatt en SMS, telefon eller e-post som er et svindelforsøk?

Det kan være e-poster, SMS-er eller telefoner som går ut på svindelforsøkene:

  • Phishing
  • Fakturasvindel
  • Nigeriabrev
  • MS support telefoner
  • Lotteribrev/svindel
  • Falske pakkesporingsmeldinger

Da kan du melde fra til nettsvindel@sparebank1.no.