Svindelforsøk på telefon

Falske telefonoppringninger er en mye brukt metode i telefonsvindel. Målet til svindlerne er å få deg til å oppgi sensitive opplysninger som BankID, passord, koder eller lignende slik at de kan stjele pengene dine. Se hvordan svindel på telefon foregår og hvordan du kan unngå å bli lurt.

Vanlige typer svindel på telefon

Falske telefonoppringninger er en mye brukt metode blant svindlerne. Eksempler kan være at de utgir seg for å være fra troverdige aktører, som politiet eller banken. Svindlerne snakker gjerne godt norsk og det oppleves som at de kan bankfaget. De spiller gjerne på at det haster, du risikerer å tape pengene dine om du ikke tar i mot hjelpen de tilbyr. Samtalen oppleves derfor veldig ekte og ubehagelig. 

Ved svindelforsøk på telefon kan svindlerne for eksempel fortelle deg at det er oppdaget mistenkelig aktivitet på din konto eller kort, eller at kontoen din er sperret fordi noen forsøker å svindle deg. Videre ber de deg oppgi sensitiv informasjon slik at de kan hjelpe deg med å få stoppet svindelen.  

Ikke klikk på mistenkelige lenker og ikke oppgi sensitiv informasjon. Husk at banken aldri vil be deg om slike opplysninger. 

Ved Microsoft-svindel blir du oppringt av svindlere som vil hjelpe deg med påståtte problemer med maskinen din.

  • Svindleren presenterer seg å være fra f.eks. Microsoft, og påpeker alvorlige problemer med din PC.
  • Svindleren viser deg normale feilmeldinger på din PC, og presenterer disse som alvorlige.
  • Svindleren ber deg installere fjernstyringsprogramvare - f.eks. TeamViewer.
  • Svindleren ber deg ofte om å kjøpe et sikkerhetsprodukt eller fornye en lisensavtale, angivelig for å kunne sikre deg mot lignende fremtidige hendelser.
  • Svindleren åpner ofte en nettside på din maskin der du blir bedt om å skrive inn betalingsinformasjonen eller passord og koder for å betale for abonnementet.
Video placeholder image

Såkalt «Olga-svindel» har fått navnet sitt på grunn av at svindelen spesielt rammer eldre kvinner, men det kan også ramme både menn og yngre personer. Svindlerne «spoofer» bankenes telefonnumre, slik at det ser ut som det faktisk er en bankansatt som ringer. 

En typisk henvendelse kan foregå slik: 

En eldre mann eller kvinne får en telefon, tilsynelatende fra bankens telefonnummer eller et skjult nummer. Svindleren kan for eksempel si at kunden har fått innvilget et lån – gjerne i en bank som kunden ikke har et forhold til. Når kunden sier at han eller hun ikke har søkt om lån eller at de er kunde i en annen bank, avslutter svindleren samtalen. Etter litt tid vil kunden få en ny telefon fra noen som utgir seg for å være fra SpareBank 1, som skal ordne opp i misforståelsen. De ber om kontopplysninger, slik som kortnummer, BankID, passord og liknende. Bare minutter senere forsvinner det penger fra kundens konto. 

Ikke klikk på mistenkelige lenker og ikke oppgi sensitiv informasjon. Husk at banken aldri vil be deg om slike opplysninger. 

Den siste tiden har vi oppdaget at kunder blir oppringt av en automatisk telefontjeneste som utgir seg å være fra SpareBank 1. Stemmen kan blant annet si at det er mistenkelige transaksjoner på kortet ditt, eller at du må bekrefte en internasjonal bankoverføring.

I noen tilfeller kan du bli bedt om å utføre et tastevalg hvorpå du mottar en SMS eller e-post som inneholder en link. Linken kan lede inn til en falsk nettside, som ser lik ut som bankens og hvor de forsøker å få deg til å taste inn BankID, passord eller koder.

Hvis du blir utsatt for investeringssvindel eller falsk investering i virtuelle penger og kryptovaluta kommer ofte henvendelsen fra svindleren via e-post eller telefon, og er gjerne på engelsk. Du blir gjerne presentert for et godt tilbud, som å investere i aksjer i selskaper som skal introduseres på børsen. I virkeligheten er investeringsobjektet helt verdiløse, eller tilnærmet verdiløse, aksjer i utenlandske selskaper. Mange vet ikke engang at de er svindlet, før de prøver å ta ut gevinsten sin.

Om de garanterer deg avkastning bør varsellampene lyse og du bør holde deg unna. Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det.

Les er om investeringssvindel

I dag bruker vi mange ulike digitale tjenester. Svindlere utnytter dette ved å utgi seg for å være kjente virksomheter som Posten, Skatteetaten, Netflix, Paypal og Amazon. De ønsker å få deg til å gi fra deg person- og/eller kortopplysninger, eller brukernavn og passord.

"Wangiri-svindel" innebærer at svindlerne ringer deg opp, og legger på med en gang du tar telefonen. Nummeret de ringer fra er et høykostnummer, som de tjener penger på dersom noen ringer det. Poenget er med andre ord å lure folk til å ringe dem tilbake. Får du et anrop fra et ukjent nummer som legger på med en gang, ikke ring tilbake.

Spoofing

De kriminelle har gjerne «spoofet» bankens telefonnummer, slik at det ser ut som om de ringer fra banken. Dette får de til ved å benytte programvare for å manipulere telefonnummeret de kommer fra, slik at det ser ut som de ringer fra banken. I tillegg snakker de ofte godt norsk, og de oppgir typiske norske navn.

Slik kan du unngå å bli lurt

  • Er du usikker på om samtalen er fra en reell leverandør, så noter navn, sjekk telefonnummer på for eksempel leverandørens nettside eller 1881.no, og ring tilbake via leverandørens offisielle nummer.
  • Ikke installer programvare basert på instrukser i slike telefonsamtaler.
  • Ikke oppgi personinformasjon inkludert koder og passord på telefon, uansett hvem som spør. Husk at banker og seriøse aktører aldri vil spørre om dette.
  • Ikke besøk nettsider basert på informasjon gitt over telefon.

Unngå svindel av investeringer

Har du fått tilbud fra et ukjent selskap om enestående investeringsprosjekt – gjerne i aksjer, kryptovaluta, fond eller eiendom? Risikoen er stor for at dette er svindel.

Her er tegnene på at du bør takke nei:
  • Investeringen er svært vanskelig å forstå.
  • Dokumentasjonen er uklar.
  • Du forespeiles høy avkastning til lav risiko.
  • Løftene som gis muntlig er enda bedre enn i det skriftlige
    materialet.
  • Du blir anbefalt et aksjeselskap som ikke er notert på en
    børs (unoterte aksjer).
Tips!
  • Sjekk om selskapet har konsesjon. Alle selskap som yter investeringsråd er pålagt å ha dette.
  • Sjekk at bedriften er medlem i i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Disse følger et felles regelverk og har strenge krav til kompetanse, holdninger og ferdigheter.

Les mer om svindel av investeringer på Finansportalen.