Styringsrente og utlånsrente

Når vi setter ned rentene for å bedre din privatøkonomi og næringslivets betingelser, skjer det ofte etter at Norges Bank har satt ned styringsrenta. Da får vi gjerne to spørsmål: Hva er styringsrenta, og hvorfor er ikke den renta lik bankens utlånsrente? Her svarer vi på begge to – og et ekstraspørsmål. 


Hva er styringsrenta?

Det viktigste er kanskje å si hva styringsrenta ikke er: Styringsrenta er ikke renta på pengene som bankene låner fra Norges Bank. Det er derimot renta på deler av bankenes innskudd i Norges Bank. En bank kan nemlig plassere pengene risikofritt i Norges Bank på styringsrenta, eller låne dem ut til kunder. 

Hvorfor er ikke bankens utlånsrente helt lik styringsrenta?

Det er helt naturlig å spørre hvorfor bankene ikke legger seg helt ned på minimumsnivået, altså hvorfor de ikke følger styringsrenta helt på prosentpoenget. Svaret er at pengene som bankene låner ut, for eksempel til boliger, i all hovedsak kommer fra andre steder enn Norges Bank. Bankene har grovt sett to kilder for pengene den skal låne ut: Den ene er innskudd fra kunder. Den andre er det vi kaller lån i pengemarkedet, altså fra aktører som andre banker, pensjonsforetak, staten gjennom folketrygdfondet og investorer. 

Utlånsrentene er derfor en konsekvens av både renten på innskuddene fra kundene - og rentene på lån i pengemarkeder. Særlig det siste er akkurat nå en ligning med svært mange ukjente. I urolige tider, som i koronakrisen, stiger prisene på lån i pengemarkedet. Når en bank låner i pengemarkedet, må den i tillegg betale såkalte risikotillegg. 

Den korte oppsummeringa: Styringsrenta er ikke kostnaden banken har for å låne penger. Derfor blir heller ikke styringsrenta og bankenes utlånsrente helt lik.


Og så til ekstraspørsmålet:

Hvorfor setter ikke banken ned renta umiddelbart etter at Norges Bank har satt ny styringsrente?

Svaret på det ligger også i hvilke penger det er bankene har tilgjengelige for å låne ut. Her blir innskuddene fra kundene relevant. Disse innskuddene har jo også ei rente. Siden innskudds- og utlånsrenta altså henger så nøye sammen, justerer bankene dem samtidig. Finansavtaleloven krever at bankene varsler om at de reduserer renten på innskudd to måneder i forveien. Noen ganger vurderer likevel bankene det slik at de kan sette ned lånerenta før, slik vi har gjort med de to endringene under koronakrisen. 

Når koronatiltakene blir forlenget og forsterket, framskynder vi renteendringene til 3. april. Forlengede og forsterkede koronatiltak gjør de økonomiske vanskene større for både privatpersoner og bedrifter i Nord-Norge. Når vi kutter renta allerede 3. april, bidrar vi i den ekstra innsatsen som hele landsdelen nå blir utfordret på.