Datoene som kan påvirke din økonomi

En rekke internasjonale begivenheter står på dagsorden i mars, og kan påvirke neste rentemøte i Norges Bank. Dermed blir de også viktige for din og min økonomi.

Brexit, handelskrig og rentemøter. Alt dette er hendelser som vil kunne påvirke
beslutningen hovedstyret i Norges Banks beslutning i neste rentemøte.

– Vi venter at Norges Bank vil heve renten den 21. mars, men peker på svake vekstutsikter og lavere renteforventninger ute som et argument for å heve styringsrenten færre ganger enn det de så for seg i sin pengepolitiske rapport i desember i fjor, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1.

Siden da er vekstutsiktene globalt blitt betydelig nedjustert, og at det er risiko både knyttet til handelskrig og Brexit.

Sjeføkonomen mener at det betyr at den norske sentralbankens rente vil bli
hevet opp mot 1,50 - 1,75 prosent frem til utgangen av 2021, og ikke opp mot 2 prosent som det ligger an til i dagens rentebane. 

– De svakere vekstutsiktene, og at andre lands sentralbanker varsler at de vil holde rentene uendret mye lenger enn det vi trodde for kun noen måneder siden, betyr at det kommer til å bli svært vanskelig for Norges Bank å heve rentene særlig mye. Dårlig nytt for de med penger i banksparing, men godt nytt for de med boliglån, konstaterer Holvik.
 

Dette er datoene du bør følge med på

Sjeføkonomen trekker frem at neste rentemøte i Den europeiske sentralbanken 7. mars, Brexit-avstemming i Underhuset i Storbritannia 12. mars, og rentemøte i USA 20. mars, alle er begivenheter som skal veies før rentemøtet i Norges Bank 21. mars.

– Vi tror ikke det kommer flere renteøkninger i USA, gitt at veksten ser ut til å bremse opp. Særlig viktig har det vært at sentralbanken i USA så tydelig har
sagt at de har tatt en pause, og vil være tålmodige når de skal heve rentene.
Det ser også ut til at handelskrigen mellom USA og Kina trappes ned, sier
sjeføkonomen.

 

Mot svakere vekst i Europa

Hovedbildet i Europa er at veksten bremser kraftig opp, blant annet som følge av svakere eksport til Kina. Den europeiske sentralbanken (ECB) vil derfor måtte revidere ned vekstprognosen, og gi signaler om hva de bidrar med for å stimulere veksten. Størst bekymring er det for banksektoren i Italia, og et virkemiddel de kan benytte er å tilføre banker likviditet for å hindre at banker skal redusere utlån. 

7. mars er det rentemøte i ECB, og markedet vil være særlig interessert i hvor mye lenger sentralbanken vil signalisere at de vil holde renten uendret. I bankens forrige prognose ble det signalisert at renten ville holdes uendret «i hvert fall til over sommeren». 

– Vi tror ikke på noen renteheving i år, gitt meget svake økonomiske nøkkeltall – særlig fra Tyskland. Jo lenger Europa må holde rentene lave, jo vanskeligere blir det for Norges Bank å heve rentene her hjemme. Svak vekst i Europa kan og gi en noe billigere euro frem mot sommerferien, sier Holvik.

 

Brexit-utsettelse?

Theresa May led et fryktelig nederlag i det britiske underhuset da hun forsøkte å få til en tilslutning til sin skilsmisseavtale med EU. Nå nærmer Brexit-deadline seg med stormskritt, og May har varslet ny avstemming i underhuset innen 12. mars.
Enten får hun støtte for en reforhandlet avtale, og Storbritannia går ut av EU den 29. mars. Ellers så blir det en utsettelse av utmeldingen og muligens ny folkeavstemning. Problemet er valget til EU parlamentet i mai, som kan bety at
UK må gjennomføre valg til dette om de skal få forlenget utmeldingsfrist.

- Vi utelukker ikke at det kan bli enighet om en utmeldelse 29. mars, men det meste taler for at det blir en form for utsettelse av utmeldingen. Svar på dette får vi trolig 12. mars. Men, blir det en utmelding uten at UK og EU har fått på plass overgangsavtaler, så kan det gi sjokkbølger til finansmarkedet og gi svakere utvikling på aksjebørsene og pundet kan få en ny kraftig svekkelse, avslutter Holvik.