Sparing i fond er et smart valg når du skal spare langsiktig. Synes du det er vanskelig å vite hvilket fond du skal velge? La oss hjelpe deg å komme i gang med fondssparingen.
Aldri før har nordmenn spart mer penger i fond
Høyere forventet avkastning enn om du sparer på konto.
Ingen bindingstid, du kan ta ut pengene akkurat når du vil.
Du kan velge mellom aksjefond, rentefond eller kombinasjonsfond. Hvilke fond som passer for deg avhenger av hvor lenge du skal spare, hvor høy avkastning du forventer å få, og i hvor stor grad du tåler at sparepengene svinger i verdi i løpet av spareperioden.
Er du usikker på hvilket fond som passer for deg? Prøv vår digitale spareveileder eller kontakt oss for en prat.
Ved å spare i et fond sprer du pengene dine på mange ulike selskaper. Pengene blir forvaltet for deg av profesjonelle forvaltere. Det kan være basert på sektorer eller geografiske områder, og ha ulik grad av risikonivå.
Aksjer
Handler du en aksje i et selskap, kjøper du faktisk en liten bit av dette selskapet. Siden du legger alle pengene dine i kun ett selskap, er risikoen ofte større enn ved å spare i fond.
Et aksjefond består av eierandeler i flere børsnoterte selskaper. Dette betyr at du ved å spare i et aksjefond indirekte eier aksjer i de ulike selskapene som fondet har investert i.
Aksjefond passer for deg som ønsker høy avkastning, skal spare i 5 år eller mer, og tåler at sparepengene svinger i verdi. Du tar mindre risiko ved å spare i aksjefond fremfor enkeltaksjer, siden du ikke setter alle pengene dine i kun ett selskap.
I stedet for å eie aksjer gjennom aksjefond, kan man også låne bort penger gjennom et rentefond. Du tjener penger på renteinntekten som fondet mottar. Et rentefond har lavere forventet merverdi på sparepengene sett mot et aksjefond fordi risikoen er lavere.
Rentefond passer for deg som vil unngå store svingninger underveis, men likevel ønsker å få høyere avkastning enn på sparekonto.
Rentefond kjøper du i mobilbanken og nettbanken i fondsløsningen.
Et kombinasjonsfond er i hovedsak en kombinasjon av aksjer og renter. Fondet investerer deler av pengene i aksjer, men balanserer dette med å ha deler av pengene i renter.
Dette passer for deg som ikke ønsker like store verdisvingninger som i et aksjefond. Jo høyere aksjeandel kombinasjonsfondet har, jo høyere er forventet verdistigning på sparepengene.
Kombinasjonsfond som har mer enn 80 prosent aksjeandel kan du kjøpe innenfor aksjesparekonto, hvis ikke kjøpes det i den ordinære fondsløsningen.
Aktive fond har en forvalter eller et team av forvaltere som bestemmer hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. Målet er å gi deg som eier fond høyere avkastning enn referanseindeksen fondet måles mot.
Forvalteren gjør egne analyser og kun de selskapene som anses som de beste investeringene, tas inn i fondene. Dette til forskjell fra en passiv indeksforvalter der fondet bygges opp etter en fast mal.
Indeksfond har som mål å følge utviklingen til en referanseindeks, for eksempel Oslo Børs. Det vil si at fondet investerer etter forhåndsbestemte regler i en bred portefølje av selskaper.
Indeksfond er passivt forvaltede fond. Denne type forvaltning krever lite oppfølging, noe som igjen gir lave kostnader. Risikoen i fondet følger den generelle risikoen i referansemarkedet over tid.
I et bruttofond betaler du et årlig honorar for fondene dine. Dette honoraret deles mellom fondsforvalter og banken som distributør. Honoraret til forvalter kalles forvaltningshonorar. Banken får en indirekte betaling fra fondsleverandøren som betaling for distribusjon, markedsføring, kundeservice, skatte-rapportering, veiledning og rådgivning m.m. Dette honoraret kalles returprovisjon.
I et nettofond betaler du bare forvaltningshonorar til fondsselskapet. Bankene eller distributørene må så legge på sin kostnad som direktebetaling fra kunden for at de tilbyr fondet i sitt fondsutvalg. Denne direktebetalingen kalles formidlingshonorar. Returprovisjonen som banken tidligere fikk av Fondsforvalter faller derfor bort.
Formidlingshonoraret vil i mange tilfeller være lavere enn den returprovisjonen vi tidligere belastet via fondsforvalteren, noe som betyr lavere kostnad for deg som kunde. For enkelte fond kan det være tilfeller hvor det er motsatt, at kostnaden kan være mer.
Hvilken avgift du betaler for fondene dine varierer for ulike typer fond.
Forventet avkastning sier noe om hvor mye du kan forvente at sparepengene dine vokser i verdi, og er basert på avanserte regnestykker og historiske data. Et aksjefond med 100 % aksjer har en forventet høyere avkastning enn rentefond.
God tid er nøkkelen til trygg sparing i fond. Jo lenger tidshorisont du har, jo høyere andel aksjer kan du ha uten at risikoen øker. Holder du deg til planen, også i dårlige tider, vil du sannsynligvis oppnå større avkastning enn ved andre spareformer.
Alle som sparer i fond eller aksjer vil oppleve at verdien av pengene svinger opp og ned. Aksjefond påvirkes av verdien i aksjemarkedet. Når børsen går opp vil du oppleve at sparepengene dine øker i verdi, ved et fall vil sparepengene dine synke i verdi. Det er mange ulike faktorer som kan påvirke at verdien svinger opp og ned i verdi.
Skal du spare i mange år, betyr det ikke så mye med et midlertidig fall i aksjemarkedet. Det er tiden du sparer. Faktisk kan det være en fordel – nå får du flere fondsandeler for pengene dine, som også stiger mer i verdi når markedet går oppover igjen.
Aksjefond er lovpålagt å investere i flere selskaper, og har ofte spredt pengene i ulike bransjer. Dette betyr at du fordeler risikoen når du investerer i et aksjefond. For at alle pengene skal gå tapt må alle selskapene i fondet gå konkurs samtidig. Dette er teoretisk mulig, men svært lite sannsynlig og noe du ikke trenger å bekymre deg for.
De fleste fond endres fra bruttofond til nettofond i løpet av sommeren og høsten 2021. Du får derfor nye priser på fondssparingen din, og kan kun kjøpe fond i nettoklasse i mobilbanken og nettbanken. Dette betyr at fondene dine kan endre navn, og du kan oppleve at enkelte fond ikke lenger kan kjøpes. I en periode kan du også oppleve at du har to fond med samme navn og at det tar lengre tid enn normalt å motta pengene i forbindelse med kjøp og salg av fond.
Vi anbefaler en månedlig spareavtale for å sikre at du sparer litt hver måned. Da kjøper du fondsandeler både når kursene er høye og når de er lave. Det tjener du på over tid. Minste månedlige sparebeløp er 100 kroner, men du kan enkelt endre beløpet. Se hvor mye månedlig sparing kan bli i sparekalkulatoren.
Når du sparer til barnet, er det som regel langsiktig. Da kan det ofte lønne seg å spare i fond. Hvilke muligheter for fondssparing finnes? Og bør du spare til barna i eget navn, eller i barnets navn?
Historisk avkastning for fond er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning avhenger blant annet av markedsutvikling, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Hva lurer andre på?
Risiko
Det er alltid en viss risiko forbundet med verdipapirer. Risiko betyr at det i teorien kan gå dårlig med et selskap du har investert i, og at verdien av investeringen din da vil synke. Å eie aksjer i fond gir lavere risiko enn å eie aksjer i bare ett selskap. Fordi et fond kjøper biter av mange forskjellige selskaper sprer man risikoen. Dermed reduseres den også. Hvis ett selskap gjør det dårlig trenger du ikke merke noe til det, fordi det kan gå bra med alle de andre.
Du kan imidlertid oppleve at alle selskapene som fondet har investert i, faller i verdi samtidig. Fra tid til annen kan du oppleve et verdifall på 30 til 50 prosent. På tross av disse verdifallene har aksjefond historisk gitt bedre avkastning enn andre spareformer.
Aksjeandelen bestemmer
Aksjer kan gi høy avkastning, men innebærer altså en viss risiko. Derfor er størrelsen på aksjeandelen i et fond med på å påvirke risiko og forventet avkastning for det fondet.
I løpet av sommeren 2021 flyttes de fleste bruttofond over til nye nettofond. Du får derfor nye priser på fondsparingen din, og kan ikke lenger kjøpe mer i det "gamle" fondet ditt.
Eksempel: Hvis du har penger i fondet ODIN Aksje het det tidligere ODIN Aksje C. Inne i mobilbanken/nettbanken vil du ikke finne noen kjøpeknapp i dette fondet lenger. Fondet heter nå ODIN Aksje D, og det er her du må kjøpe flere andeler hvis du vil investere mer i dette fondet. Noen fond vil ikke bli flyttet til nettofond, og disse kan du fortsatt kjøpe.
Skal du spare i mange år, betyr det ikke så mye med et midlertidig fall i aksjemarkedet. Faktisk kan det være en fordel – nå kan du kjøpe billige aksjer, som kan stige i verdi når markedet går oppover igjen. En gyllen regel for aksjeinvesteringer er å kjøpe når det er billig og selge når det er dyrt. Penger tjent!
Har du derimot dårlig tid, eller er avhengig av å kunne ta ut pengene din på kort varsel vil det samme fallet i aksjemarkedet kunne slå uheldig ut. Du selger deg ut på et dårlig tidspunkt, fordi du ikke har tid til å vente på den neste positive utviklingen i markedet. I verste fall taper du penger.
Is i magen lønner seg, og på sikt har markedet historisk alltid gått oppover.
Når du har kjøpt eller solgt fond ser du dette med en gang i ordrehistorikken for din beholdning på fondsinformasjonen i nettbanken og mobilbanken. Der ligger salget eller kjøpet som en egen linje med status, for eksempel under registrering eller til behandling. Når kjøpet er gått gjennom vil du se fondsnavnet og markedsverdi under beholdningen i visningen mine fond.
Fra du selger dine fondsandeler tar det fire til seks virkedager før du har pengene på konto.
Når du kjøper og selger et fond, vil verdien kunne endre seg etter at du har trykket kjøp eller salg. Dette er fordi kursen settes til faste tidspunkter. Verdien vil endre seg frem til sluttkurs for dagen er satt.
Nasjonale fond:
Ved kjøp og salg før klokka 09:45 får du dagens sluttkurs.
Ved kjøp og salg etter klokka 09.45 får du morgendagens sluttkurs.
Internasjonale fond:
Ved kjøp og salg før klokka 09:45 får du morgendagens sluttkurs.
Ved kjøp og salg etter klokka 09.45 får du sluttkursen som blir satt om to dager.
Indeksfond har som mål å følge utviklingen til en referanseindeks, for eksempel Oslo Børs. Indeksforvaltning kalles ofte passiv forvaltning, siden ingen forvaltere aktivt tar stilling til hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. Indeksfond har dermed lavere forvaltningshonorar enn aktivt forvaltede fond, og risikoen i fondet følger den generelle risikoen i referansemarkedet over tid.
Hva er aktivt forvaltede fond?
Aktive fond har en forvalter eller et team av forvaltere som bestemmer hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. Målet er å gi deg som eier fond høyere avkastning enn referanseindeksen fondet måles mot.
Alle våre ODIN-fond forvaltes aktivt, med et langsiktig perspektiv. ODINs forvaltere og analytikere jobber sammen i team, og utfordrer hverandre i et tett og konstruktivt samarbeid mot ett felles mål. Grundige selskapsanalyser står sentralt i arbeidet, og kun de selskapene som anses som de beste investeringene, tas inn i fondene.
En aksjesparekonto er en konto for deg som vil spare i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.
Du kan kjøpe og selge aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis skattefritt. Du betaler først skatt når gevinsten tas ut av kontoen. Det betyr at du kan investere disse pengene på nytt uten å måtte betale skatt. Du betaler ikke skatt før du tar ut et beløp større enn det du har kjøpt aksjefond og aksjer for.
Aksjefond
I et aksjefond eier du mange små biter av flere selskaper samtidig. Du tjener penger hvis den samlede verdien av selskapene i fondet stiger. Hvis ett av selskapene i fondet går dårlig er det ikke sikkert du merker så mye til det, for de andre selskapene kan samtidig gjøre det bra. Det er veldig liten sjanse for at alle selskapene skal gå dårlig samtidig.
Rentefond
Istedenfor å eie aksjer, låner du bort pengene dine til flere selskaper. Du tjener penger på renten som selskapene betaler på lånet. I et rentefond tjener du ikke like mye som i et aksjefond, men det er en mer forutsigbar spareform fordi risikoen er lav.
Hos oss kan du velge mellom aksjer, aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond.
Aksje: Handler du en aksje i et selskap, kjøper du faktisk en liten bit av dette selskapet. Hvis selskapet gjør det bra, vil verdien av aksjen stige fordi selskapet blir mer verdt. Da blir din bit verdt mer enn det du kjøpte den for. Verdien kan også synke hvis selskapet går dårlig.
Aksjefond: I et fond eier du mange små biter av flere selskaper samtidig. Du tjener penger hvis den samlede verdien av selskapene i fondet stiger. Hvis ett av selskapene i fondet går dårlig er det ikke sikkert du merker så mye til det, for de andre selskapene kan samtidig gjøre det bra. Det er veldig liten sjanse for at alle selskapene skal gå dårlig samtidig.
Rentefond: Istedenfor å eie aksjer, låner du bort pengene dine til flere selskaper. Du tjener penger på renten som selskapene betaler på lånet. I et rentefond tjener man ikke like mye som i et aksjefond, men det er en mer forutsigbar spareform fordi risikoen er lav.
Kombinasjonsfond: En kombinasjon av aksjefond og rentefond satt sammen til et produkt. Et kombifond kan for eksempel investere halvparten av pengene i rentefond og halvparten i aksjer. Fondet har da en 50/50 fordeling.
For å følge med på barnets fondssparing må du bestille innsyn til barnets sparing, ved å sende oss en melding fra nettbanken eller mobilbanken. Kravet for å få innsyn er at du selv har fond, porteføljekonto eller aksjesparekonto hos oss.
Foreldre/verger får ikke mulighet til å kjøpe, bytte eller selge barns fond i sin nettbank eller mobilbank, kun innsyn.
For å gi andre mulighet til å se dine fond må du bestille tilgang ved å sende oss en melding fra nettbanken eller mobilbanken. Skriv navnet til den som skal ha innsyn på dine fond i meldingen.
Kravet for å få innsyn er at den personen det gjelder har fond, porteføljekonto eller aksjesparekonto hos oss. Personen får ikke mulighet til å kjøpe, bytte eller selge dine fond i sin nettbank eller mobilbank, kun innsyn.
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no
{
"EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.",
"CHECKBOX_ERROR": "",
"CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene",
"DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.",
"DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).",
"RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.",
"POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).",
"TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.",
"TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.",
"ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).",
"ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).",
"SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).",
"PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).",
"MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)",
"SEARCH_ALLE": "Alle",
"MORE_INFO": "Vis mer informasjon",
"RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor",
"RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver",
"VIEW_IN_MAP": "Vis i kart",
"BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har",
"AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg",
"AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg",
"HUSKELISTE_LINK_TEXT": "Sjekk huskelisten",
"HUSKELISTE_CLOSE_TEXT": "Ikke nå",
"HUSKELISTE_COUNT_TEXT": "en",
"FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema
",
"FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse",
"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR",
"TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn",
"NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.",
"SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land",
"GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på"
}
