Din første bolig

Hvor mye kan du låne - og hvor stort boliglån har du egenlig råd til?

  • Spar til egenkapital så tidlig som mulig.
  • Mangler du egenkapital? Del på egenkapitalen – kjøp med noen flere! Hvis du kjøper sammen med noen, trenger du ikke like mye egenkapital.
  • Husk finansieringbevis før du byr!

Har du nok penger til å dekke egenkapitalkravet?

Egenkapital er beløpet du har spart opp, eller kan skaffe (for eksempel fra foreldre/besteforeldre), slik at banken er villig til gi deg lån for resten av boligens kjøpesum.

Bankene har fått råd fra Finanstilsynet om ikke å gi lån på mer enn 85 prosent av kjøpesummen (boligens verdi). Det vil si at du trenger egenkapital på 15 prosent av kjøpesummen, inkludert omkostninger. Dersom du ikke har spart opp en solid slump i for eksempel BSU, er du med andre ord avhengig av å få tilskudd fra andre steder. 

Eksempel

Skal du kjøpe en leilighet til 2 millioner, trenger du 300.000 i egenkapital for å dekke kravet om 15 prosent, og du kan få låne 1.7 millioner fra banken. 


Hvor stort lån har du råd til?

- og hvor mye du må spare opp for å kjøpe der du ser etter egen bolig?


Spar til egen bolig

Boligsparing for ungdom (BSU) er den smarteste måten å spare til egen bolig. I tillegg til en super rente, får du nemlig skattefradrag.
Du kan spare opp til 25.000 kroner årlig og få inntil 5.000 kroner i skattefradrag årlig. Totalt kan du spare 300.000 kroner på BSU. 


Slik kan foreldrene dine hjelpe deg

Rekker sparepengene ikke til? En av tre sier at de har fått hjelp av foreldrene til å komme inn på boligmarkedet. Det finnes mange måter foreldrene dine kan hjelp deg på.

Hjelpe med egenkapital

  • Betale hele eller deler av egenkapitalen, slik at du kan få lånet.
  • Stille pant i egen bolig
  • Gi deg forskudd på arv (kan være gunstig – arveavgiften ble fjernet 1.1. 2014)

Kjøpe boligen sammen med deg

  • Ta opp lån med sikkerhet i egen bolig og gi beløpet til deg
  • Ta opp lån sammen med deg (slik at de er medlåntakere på deler av gjelden din)

Kjøp sammen

Hvis du kjøper sammen med noen, kan dere dele på egenkapitalen. Kanskje du har søsken, venner eller kjæreste som kan bli med?

Husk å bli enige om hva dere gjør hvis én vil selge, og tenk på om du kan ta over hele boliglånet senere.


Hva slags bolig bør du kjøpe?

Skal man velge selveier eller borettslagsbolig? I større byer er prisforskjellene ubetydelige, men i praksis kan det ha en del fordeler for unge å kjøpe seg inn i et veldrevet, etablert borettslag. Man bør i så fall sikte seg inn mot et borettslag som har eksistert i noen år, slik at fellesgjelden er lav og en allerede betaler avdrag på fellesgjelden.

En fordel med borettslag er at man slipper en del uforutsette utgifter, som blant annet utvendig vedlikehold. Men det kan være fornuftig å sjekke med borettslaget om det er planlagt påkostninger som vil kunne øke husleien. Omkostningene ved å kjøpe bolig i borettslag er også lavere enn ved kjøp av selveier bolig.


Hva ser vi ellers på når vi vurderer din søknad?

  • Kan du betale lånet? For å regne ut hvor mye du klarer å betale på lån i måneden, ser vi på alt du har av utgifter og inntekter. Og så må vi ta litt høyde for at du skal kunne fikse lånet selv om renta øker. 
  • Hvor mye har du spart? I beregningen tar vi også med sparekapital og eiendeler (bil, bolig etc.). 
  • Har du samboer eller barn? Familiesituasjonen har jo en del å si for økonomien din.
  • Har du andre lån? Da vil det påvirke totaløkonomien din. Du har jo da mindre å bruke til å betale på boliglånet. Derfor kan andre lån bety at du får mindre boliglån. 

Din vilje til å spare teller med!

Stå-på-vilje er alltid bra, det kan til og med påvirke hvor mye du får låne. Ditt sterkeste kort er å kunne vise oss at du kan tjene og spare penger. Ingenting slår BSU når det gjelder smart sparing! Der kan du spare helt til du er 34 år.

Start sparing i BSU her


Oops! Kostnader som kan dukke opp

Eh…tinglysningsgebyr?!

Når du kjøper bolig krever banken at det blir registrert hvem som har lånt deg penger og at det er tatt sikkerhet i eiendommen. Dette kalles tinglysning av pant og koster 525 kroner for fast eiendom eller 430 kroner hvis du har kjøpt andel i borettslag.
Du må altså regne med ca 500,- her.

Kjøpets kjiping:
Dokumentavgift

Dokumentavgiften er på 2,5 % av boligens markedsverdi (summen boligen faktisk selges for), og kan fort bli mye penger selv om det ikke høre sånn ut. 
Men: Dette gjelder kun selveiere. Du slipper dokumentavgiften hvis du kjøper en borettslagsbolig, aksjeleilighet, eller hvis salget skjer mellom ektefellereller registrerte partnere. 
Koster boligen 2.000.000,- må du altså betale 50.000,- i dokumentavgift.

Borettslag eller aksjeleilighet?

Tenker du å kjøpe deg inn i et borettslag eller aksjeleilighet, sjekk ut dette først:

  • Er fellesgjelda høy?
  • Dekker den driftskostnader?
  • Dekker den din leilighets andel av renter og avdrag på fellesgjeld?
  • Er oppvarming, strøm eller kabel-TV/internett inkludert?

Dette må også med i budsjettet når du vurderer om du har råd til eller ønsker å kjøpe deg inn.


Vurdert å leie ut?

Kjøper du en bolig med to eller flere soverom, kan du vurdere å leie ut den ene delen. Da er du sikret hjelp til å betale på lånet. Leier du ut mindre enn halvparten av boligens totale areal, betaler du ikke skatt av husleien.


Før du byr: få finansieringsbevis!

Kribler du etter å starte den spennende delen, med visninger og budrunder? Aller, aller først tar du en prat med en rådgiver i banken. Da går vi gjennom økonomien i det hele, og beregner hvor stort boliglån du kan få. Det kalles for låneramme.

Da kan du nemlig få finansieringsbevis som bekrefter at du vil få boliglån. Og DA kan du legge inn bud på bolig – innenfor rammen, så klart. Lykke til!