Tema

Slik går du frem i et arveoppgjør

Arveloven, slektninger og et eventuelt testament avgjør hvordan arven skal fordeles. Og visste du at dersom du sier ja til en arv, inkluderer dette den eventuelle
gjelden til avdøde?

  • Få oversikt over avdødes gjeld, formue eiendeler og arvtakere.
  • Du har ulike arveretter avhengig om du var avdødes barn, samboer, ektefelle, forelder eller søsken.
  • Med fullmakt og skifte- eller uskifteattest kan du få bruksrett til å ta deg av avdødes dødsbo, regninger, gjeld, bankkort og -kontoer.
  • Er det vanskelig å bli enige om fordeling av arven, kan for eksempel loddtrekning være en rettferdig måte å gjøre det på.

Få oversikt med hjelp fra tingretten

Det er mange ting å ta stilling til i et arveoppgjør etter at noen du sto nær har gått bort. Er du usikker på om avdøde hadde et testament, eller kanskje noen slektninger du ikke kjenner, råder vi deg å ta kontakt med din lokale tingrett først. De vil kunne hjelpe deg med: 

  • hva du skal gjøre videre i prosessen. 
  • informasjon om eventuelt andre arvtakere.
  • fullmakt og skifte- eller uskifteattest.
  • dokumentasjon over avdødes gjeld og eiendeler. 

For at vi som bank skal kunne gi deg taushetsbelagte opplysninger om avdødes kundeforhold til oss, må vi først motta en fullmakt eller skifte- eller uskifteattest fra deg, som er godkjent av tingretten. 

Domstol.no kan også bidra med nyttig stoff

Dette styrer fordelingen av arven

Arveloven sier noe om hvem som skal eller kan arve. Likevel er fordelingen av arven avhengig av om det finnes arvinger, hvor nær beslektet disse er, og om det finnes et testament. 

Uten testament, er det slektsarvingene og arvelaterens eventuelle gjenlevende ektefelle som arver formuen. Du finner arveloven i Lovdata.


Hvem kan arve hva ifølge arveloven?

Barn

Er du sønn eller datter til avdøde (livsarving), har du ifølge arveloven sammen med eventuelle andre livsarvinger rett på minst 2/3 av boets verdi (pliktdelsarv). Denne retten kan ikke tas fra deg. Pliktdelsarven er likevel ikke større enn 1 000 000 kroner per livsarving, slik at avdøde (arvelater) har rett til å testamentere bort verdier som overskrider dette beløpet. 

Barne til avdøde arver i utgangpunktet likt. Dersom en sønn eller datter er død, fordeles vedkommendes pliktdelsarv på hans eller hennes barn. Så lenge det finnes livsarvinger, blir det ingen slektsarv til andre slektninger. 

De resterende 1/3 av arven kan arvelater disponere fritt i testamentet sitt.
 
 
 

Samboer

Som samboer til avdøde, skilles det mellom hvorvidt dere har, har hatt, venter eller ikke har barn sammen. 

Dersom du har, har hatt eller venter barn med arvelater, har du rett til 4 ganger grunnbeløpet i arv. Denne arven går foran livsarvingers arverett, også pliktdelsarven.

Dersom du ikke har, har hatt eller venter barn med arvelater - men dere var samboere i over fem år - kan det i testamentet til arvelater være bestemt at gjenværende samboer skal ha tilsvarende arverett på 4 ganger grunnbeløpet. Denne går da også foran livsarvingers pliktdelsarv.

Disse reglene innebærer altså at noen samboere har krav på en minimumsarv som går foran livsarvinger, mens andre samboere (uten barn, men samboere i fem år) ved testament kan bestemme en slik arverett og fortrinnsrett. Samboere uten livsarvinger står fritt til å testamentere hvordan de ønsker.  

Ektefelle

Dersom avdøde hadde barn (slektsarvinger i første rekke, livsarvinger), har du som ektefelle uansett rett på 1/4 av arven (legalarv).

Hadde avdøde ingen barn, men søsken eller foreldre (slektsarvinger i annen rekke), har du som ektefelle rett på 1/2 av avdødes etterlatte formue. 

Hadde avdøde ingen slekt i første eller annen rekke, har du rett på hele arven til avdøde. 

Du har imidlertid krav på minimum 4 ganger grunnbeløpet (4G) om det er livsarvinger i boet, uansett om dette overstiger en fjerdedel av bonetto. Dersom det ikke er livsarvinger, men arvinger i annen rekke, har ektefellen krav på minimum 6 ganger grunnbeløpet (6G). Dette gjelder også om det blir mer enn halvparten av bonetto.

1G = kr 90 068,- pr. 01.05.15, og blir justert hvert år. Retten til minstearv går foran livsarvingenes pliktdelsrett, og kan ikke begrenses ved testament.

Ingen barn, samboer eller ektefelle

For enslige personer uten barn, er regelen kort: arvelateren kan testamentere hele sin formue til hvem som helst. 

Er det ikke skrevet testament, går arven til andre slektninger. Her kommer foreldre i førsterekke, så søsken. Avdødes fettere og kusiner er de fjerneste arveberettigede slektningene. 

Er det bare fjernere slektninger, og avdøde ikke har skrevet noe testament, går arven til staten.


Hva gjør jeg med...


Hvordan bør jeg organisere arvefordelingen?

Hvem skal arve hytta? Bilen? Maleriet? Båten? Det finnes ulike måter å fordele arven på. Her er tre råd som kan gjøre det enklere for dere i arveoppgjøret:

  1. Se til at dere er enige om at gaver eller penger dere har mottatt mens avdøde levde var forskudd på arv eller gave som ikke skal medregnes arveoppgjøret.
  2. Sørg for at dere er enige om verdien på alle gjenstandene. 
  3. Blir det vanskelig, kan det være en løsning å fordele arven gjennom loddtrekning - enkelt og greit! Få en advokat til å sette opp en forpliktende avtale, møt på kontoret for å trekke lodd om hver eiendel. Flere detaljer om skifteloven finner du hos Lovdata.

Tips

Blir det for vanskelig, og kommer dere aldri til enighet, anbefaler vi at dere ber om offentlig skifte. Da tar tingretten seg av jobben. 


Hvem kan hjelpe meg videre?

Som vi har nevnt tidligere, er det god hjelp å få hos tingretten. Ellers vil du finne nyttig informasjon hos:

Vi håper våre råd har gjort det klarere for deg, og at arveoppgjøret vil gå fint uten noen konflikter. Lykke til videre i prosessen!