Svindelforsøk på telefon

Falske telefonoppringninger er en mye brukt metode blant svindlerne. Eksempler kan være at de utgir seg for å være fra troverdige aktører, som politiet eller banken. Svindlerne snakker gjerne godt norsk og det oppleves som at de kan bankfaget. De spiller gjerne på at det haster, du risikerer å tape pengene dine om du ikke tar i mot hjelpen de tilbyr. Samtalen oppleves derfor veldig ekte og ubehagelig. 

Ved svindelforsøk på telefon kan svindlerne for eksempel fortelle deg at det er oppdaget mistenkelig aktivitet på din konto eller kort, eller at kontoen din er sperret fordi noen forsøker å svindle deg. Videre ber de deg oppgi sensitiv informasjon slik at de kan hjelpe deg med å få stoppet svindelen.  

Ved Microsoft-svindel blir du oppringt av svindlere som vil hjelpe deg med påståtte problemer med maskinen din.

Såkalt «Olga-svindel» har fått navnet sitt på grunn av at svindelen spesielt rammer eldre kvinner, men det kan også ramme både menn og yngre personer. Svindlerne «spoofer» bankenes telefonnumre, slik at det ser ut som det faktisk er en bankansatt som ringer. 

En typisk henvendelse kan foregå slik: 

En eldre mann eller kvinne får en telefon, tilsynelatende fra bankens telefonnummer eller et skjult nummer. Svindleren kan for eksempel si at kunden har fått innvilget et lån – gjerne i en bank som kunden ikke har et forhold til. Når kunden sier at han eller hun ikke har søkt om lån eller at de er kunde i en annen bank, avslutter svindleren samtalen. Etter litt tid vil kunden få en ny telefon fra noen som utgir seg for å være fra SpareBank 1, som skal ordne opp i misforståelsen. De ber om kontopplysninger, slik som kortnummer, BankID, passord og liknende. Bare minutter senere forsvinner det penger fra kundens konto. 

Den siste tiden har vi oppdaget at kunder blir oppringt av en automatisk telefontjeneste som utgir seg å være fra SpareBank 1. Stemmen kan blant annet si at det er mistenkelige transaksjoner på kortet ditt, eller at du må bekrefte en internasjonal bankoverføring.

I noen tilfeller kan du bli bedt om å utføre et tastevalg hvorpå du mottar en SMS eller e-post som inneholder en link. Linken kan lede inn til en falsk nettside, som ser lik ut som bankens og hvor de forsøker å få deg til å taste inn BankID, passord eller koder.

Hvis du blir utsatt for investeringssvindel eller falsk investering i virtuelle penger og kryptovaluta kommer ofte henvendelsen fra svindleren via e-post eller telefon, og er gjerne på engelsk. Du blir gjerne presentert for et godt tilbud, som å investere i aksjer i selskaper som skal introduseres på børsen. I virkeligheten er investeringsobjektet helt verdiløse, eller tilnærmet verdiløse, aksjer i utenlandske selskaper. Mange vet ikke engang at de er svindlet, før de prøver å ta ut gevinsten sin.

Om de garanterer deg avkastning bør varsellampene lyse og du bør holde deg unna. Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det.

Les er om investeringssvindel

I dag bruker vi mange ulike digitale tjenester. Svindlere utnytter dette ved å utgi seg for å være kjente virksomheter som Posten, Skatteetaten, Netflix, Paypal og Amazon. De ønsker å få deg til å gi fra deg person- og/eller kortopplysninger, eller brukernavn og passord.

"Wangiri-svindel" innebærer at svindlerne ringer deg opp, og legger på med en gang du tar telefonen. Nummeret de ringer fra er et høykostnummer, som de tjener penger på dersom noen ringer det. Poenget er med andre ord å lure folk til å ringe dem tilbake. Får du et anrop fra et ukjent nummer som legger på med en gang, ikke ring tilbake.