Markedskommentar april 2019

Torsdag 21.mars hevet Norges Bank styringsrenten som forventet fra 0,75% til 1%. Dette var det ikke knyttet mye spenning til. Det mange lurte på, derimot, var hvordan Norges Bank ser for seg at styringsrenten skal utvikle seg i årene fremover.

Sentralbanken sier at norsk økonomi ser ut til å være sterkere enn tidligere antatt, men at det på den annen side er utsikter til svakere vekst og lavere renter ute. Dette innebærer at den nye rentebanen topper ut på et tidligere tidspunkt enn det den forrige rentebanen gjorde, men på et litt lavere nivå. Det forventes derfor at renten fortsetter oppover de neste par årene, før den flater ut rundt årsskiftet 2020/2021 på et nivå rundt 1,75%.

Mange vet hvorfor styringsrenten er viktig for folk flest. Den er av betydning for alle med lån fordi høyere styringsrente medfører høyere fundingkostnader for bankene, som igjen kan medføre høyere utlånsrente for privatpersoner og bedrifter. Den har også betydning for de av oss med penger på konto, siden en høyere styringsrente også kan bety høyere innskuddsrenter i bankene. Men en tredje gruppe blir ofte litt glemt når styringsrenten blir diskutert i det offentlige rom - nemlig de som investerer i finansmarkedene. Påvirker styringsrenten også dem? For å finne ut av det må vi ta en nærmere titt på hva styringsrenten er, og hvorfor den endres.

 Finanspolitikk og pengepolitikk

Styringsrenten er ett av flere virkemidler som blir brukt til å begrense konjunktursvingningene i økonomien. Disse virkemidlene deles inn i to grupper – finanspolitikk og pengepolitikk. Finanspolitikk er, noe forenklet, balansen mellom offentlige utgifter og inntekter. I perioder med høy vekst kan det offentlige opparbeide seg en buffer ved å kutte egne utgifter eller øke inntekter gjennom skatter og avgifter. I dårlige tider kan det motsatte gjøres – utgifter kan økes og inntekter kan kuttes. På den måten kan det offentlige på kort sikt endre samlet etterspørsel i økonomien til en viss grad, og dermed forsøke å begrense konjunktursvingningene.

Pengepolitikk brukes til å regulere pengemengden i et land, og styres i Norge mot et inflasjonsmål på 2%. Myndighetene gir sentralbanken i oppdrag å styre pengepolitikken, og dette gjøres, igjen noe forenklet, gjennom fastsetting av styringsrenten (Norges Bank kan også kjøpe og selge norske kroner for å påvirke kronekursen, men det er ikke av viktighet i vår kontekst). Styringsrenten i Norge har altså som mål å holde inflasjonen så nær 2% som mulig på lang sikt. Dersom prisveksten er under 2%, vil Norges Bank ha muligheten til å sette ned styringsrenten for å stimulere befolkningen til å bruke mer penger og på den måten presse priser på varer og tjenester opp. På den andre siden, dersom prisveksten er over 2% vil Norges Bank ha muligheten til å sette styringsrenten opp for å begrense befolkningens kjøpekraft og dermed presse priser på varer og tjenester ned. Men hva er egentlig
styringsrenten?

Styringsrenten

Styringsrenten er den renten banker får på sine innskudd i Norges Bank. Dette innebærer at bankene ikke vil låne ut penger til sine kunder til en lavere rente enn det de vil få ved å sette de på konto i sentralbanken. I tillegg til å tilby innskuddsrenter, kan Norges Bank også låne ut penger til bankene. På den måten kan Norges Bank til en viss grad styre deler av bankenes fundingkostnader og dermed også indirekte styre en del av sluttkundenes
lånebetingelser. Det er selvsagt også andre forhold som påvirker innskudds- og utlånsrenter i spare- og forretningsbanker, men til dette formål er det tilstrekkelig å nevne at styringsrenten er én av variablene som styrer bankenes betingelser. Styringsrenten er med andre ord relevant for de fleste med lån og innskudd, men hvorfor kan den også være relevant for dem som investerer i finansmarkedene?

 

Styringsrenten og aksjemarkedene

Norges Bank setter altså styringsrenten med et mål om 2% inflasjon på mellomlang sikt. Siste renteheving kan derfor fortelle oss noe om hvordan Norges Bank ser aktiviteten i økonomien nå, mens rentebanen forteller oss noe om hvordan de forventer at økonomien skal utvikle seg på lenger sikt.

At styringsrenten heves i Norge forteller oss dermed at den norske økonomien er god. Arbeidsledigheten er relativt lav, kjøpekraften er høy, prisveksten er høyere enn inflasjonsmålet, og norske bedrifter gjør det godt. En slik situasjon lover ofte godt for aksjeinvesteringer, på generelt grunnlag.

Rentebanen forteller oss at Norges Bank har tro på at norsk økonomi skal fortsette å utvikle seg i positivt retning en god stund fremover, faktisk i så positiv retning at de ser behovet for å kjøle ned økonomien ved å heve renten ytterligere. Dette er også isolert sett gode nyheter på lang sikt for dem som har aksjeinvesteringer, så lenge rentenivået ikke blir for høyt. Da vil renten kunne sette en for stor demper på bedriftenes inntjening, og forventet avkastning kan falle.

En slik situasjon er det flere som mener at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), har viklet seg inn i. Fed har hevet styringsrenten ni ganger siden desember 2015, og nå sist i desember 2018. I denne perioden har styringsrenten økt fra 0,25% til 2,5%, samtidig som indeksen som følger de 500 største selskapene på børs i USA, S&P 500, har steget rundt 50%.

Fra senest i desember å være sikker på fortsatt renteøkning i perioden fremover, sendte sentralbanksjef Jerome Powell i januar signaler om endringer i pengepolitikken. Ved siste rentemøte i mars valgte Powell å holde renten i ro samtidig som rentebanen ble nedjustert. Flere mener dette var for lite for sent, og at rentene har steget så mye at de begrenser den økonomiske aktiviteten og i verste fall kan være en medvirkende årsak til en ny amerikansk resesjon.

Styringsrenten kan med andre ord ha stor innvirkning også på finansmarkedene, og det er en fin balansegang Norges Bank må mestre. Men hvordan skal en langsiktig investor forholde seg til dette?

Styringsrenten og den langsiktige investor

Vi vet at økonomien beveger seg i konjunkturer. Perioder med høy vekst blir avløst av perioder med lav vekst. Myndighetene og sentralbanker forsøker å begrense toppene og bunnene i konjunkturene ved hjelp av finanspolitikk og pengepolitikk, men de langsiktige dønningene i verdensøkonomien vil fortsatt eksistere. På kort sikt påvirker ikke styringsrenten bare
låntakere og dem med innskudd i bankene, den kan også påvirke dem som investerer i finansmarkedene. En langsiktig investor med flere års tidshorisont, derimot, skal ikke la seg nevneverdig påvirke av sentralbankenes rentesetting. En god finansstrategi med en klar investeringsplan, og evnen til å holde seg til denne gjennom både gode og dårlige tider, er fortsatt nøkkelen til god langsiktig avkastning.

Kåre Helvik Morken er assisterende banksjef og jobber med kapitalrådgivning. Kåre har master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen. Han har syv års erfaring fra bank innen plassering og investering.