Markedskommentar juni 2019

Resesjon, årets moteord i finansverden, slås opp med krigstyper i de fleste medier så fort vi opplever en uke med negativ avkastning på børsene. Høres skummelt ut, ikke sant? Det er det for så vidt også, men kanskje ikke så skummelt som mange vil ha det til.  

 

Hva er resesjon?

Resesjon er blant de økonomiske begrepene som er enklest å forholde seg til. Det har nemlig en tydelig definisjon. Ordet i seg selv betyr nedgang eller tilbakegang, men begrepet er i makroøkonomi brukt til å beskrive en situasjon der en nasjons brutto nasjonalprodukt (BNP, eller GDP på engelsk) har falt i to eller flere kvartaler på rad. Siden BNP er finanssjargong for mengden varer og tjenester produsert i et land over en gitt periode (som oftest målt fra kvartal til kvartal eller år til år), vet vi dermed at definisjonen på resesjon er følgende: En nedgang i produksjonen av varer og tjenester i et land sammenlignet med forrige kvartal, to ganger på rad.

Hvor utbredt er resesjon?

Dette er ikke et sjeldent fenomen. Vi kan så godt som alltid finne et land som er i resesjon. Per første kvartal 2019 hadde følgende nasjoner to eller flere kvartaler med negativ BNP-vekst bak seg:

Tyrkia
Venezuela
Argentina
Nicaragua
Equador
Iran
Zimbabwe
Sudan

Verden ser dermed slik ut per første kvartal i år:

Skrur vi tiden ett kvartal tilbake finner vi også Italia på denne listen. Republikken hadde fall i BNP både tredje og fjerde kvartal 2018, men har siden sneket seg over på positiv side. En annen stornasjon, Tyskland, unngikk nylig resesjon ved å ha positiv BNP-vekst i første kvartal 2019.
Norsk økonomi er heller ikke ukjent med begrepet. De siste ti årene har Norge teknisk sett vært i resesjon tre ganger – første halvår 2009 (finanskrisen når Norge), andre og tredje kvartal 2010 (ringvirkninger fra den europeiske gjeldskrisen), og andre og tredje kvartal 2016 (oljekrisen). 

Hvorfor er resesjon blitt så populært å skrive om akkurat nå?

Når mediene nå skriver om resesjon er det ofte rettet mot den amerikanske økonomien. USA har ikke hatt nedgang i BNP to kvartaler på rad siden finanskrisen, og økonomien virker isolert sett å være i grei form, mye grunnet kvantitative pengepolitiske lettelser fra den amerikanske sentralbanken og nå senest skatteletter fra presidenten selv. Men Trump både gir og tar, for i raseri over handelsunderskuddet med Kina har han bestemt at begge land skal lide gjennom eskalerende importtariffer, og den som holder ut lengst skal få den ultimate gevinsten. En slags handelsøkonomisk «game of chicken», for de som er kjent med spillteori. 


For det er handelskrigen som er den utløsende faktoren for eksplosjonen av artikler som omhandler begrepet resesjon. Og det er helt riktig at eskalerende tariffer vil ha negativ effekt på begge lands BNP. Men hvor stor er den effekten ventet å være?
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har i siste Economic Outlook regnet på utfallene. Hvis vi tar høyde for at Trumps trussel om 25% tariffer på all kinesisk import gjengjeldes av Kina, vil Kinas BNP-vekst i 2021 (året tariffene får sin fulle effekt) falle med omtrent 0,8% mens USAs BNP-vekst faller i overkant av 0,6%. Dersom vi tar høyde for at en slik handelskrig også medfører en økt risikopremie på 50 basispunkter for investeringer i alle land over en periode på tre år, som kan skje, viser OECDs regnestykke at Kinas BNP-vekst faller i overkant av 1,1% i 2021, mens USAs BNP-vekst faller i overkant av 0,8%.
 

Dette er tall som må tas på alvor, for all del, men det er isolert sett ikke nok til å føre hverken den kinesiske, amerikanske eller globale økonomien i resesjon. I alle fall ikke om vi skal tro International Monetary Fund, som i sin april-utgave av World Economic Outlook estimerer Kinas BNP-vekst i 2021 til 6%, mens USA er estimert til 1,8%.

 

Hva skal vi gjøre?


Selv om det verst tenkelige utfallet av handelskrigen vil medføre betydelige fall i flere nasjoners BNP-vekst, er det svært vanskelig å vite om dette faktisk vil skje. Kina og USA kan komme til enighet under G20-møtet i slutten av juni, de kan velge å trappe opp handelskrigen, eller de kan velge ikke å møtes i det hele tatt. Alle utfallene vil ha kortsiktig effekt på finansmarkedene. Ikke fordi møtet, eller mangelen på sådan, vil ha umiddelbar effekt på nasjonenes BNP, men på grunn av den psykologiske effekten som vi vet har stor betydning for finansmarkedenes utvikling på kort sikt. Derfor er det også vanskelig å forholde seg til dette, i alle fall som langsiktig investor.


Det eneste vi vet er at den globale økonomien blir utsatt for sjokk i tide og utide, og sjokkene har effekt på finansmarkedene. Det er disse sjokkene som utgjør mye av svingningene som investorer må regne med når vi søker realavkastning.
Resesjon eller ikke, den beste oppskriften på gode opplevelser i finansmarkedene er fortsatt å legge en langsiktig investeringsstrategi, og holde seg til denne. I tykt og tynt.

Kåre Helvik Morken er assisterende banksjef og jobber med kapitalrådgivning. Kåre har master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen. Han har syv års erfaring fra bank innen plassering og investering.