Markedskommentar mars 2019

De siste månedene har vært en berg-og-dalbane vi ikke har sett maken til på lenge i aksjemarkedene verden over. 2018 avsluttet med korreksjon på børsene både i USA og Norge, og resesjonsfrykten var stor. 2019 har derimot startet med et smell og gitt oss tosifret avkastning i USA, med Norge hakk i hæl.

 

Hva er det som forårsaker disse store svingningene?

Økonomer bruker mye tid på å studere sammenhenger i verdensøkonomien, og hvordan endring i én variabel kan føre til endring i andre variabler. I dette tilfellet er det spesielt tre variabler som har fått store roller, nemlig økonomisk vekst, psykologi og politikk.

Hvis vi ser tilbake i tid finner vi at økonomien er preget av konjunkturer. Perioder med høy vekst blir avløst av perioder med lav vekst. Både pengepolitikk og finanspolitikk blir brukt til å begrense svingningene i konjunkturene. Renter reduseres og offentlig forbruk økes i perioder med lav vekst, mens rentene settes opp og offentlig forbruk kuttes i perioder med høy vekst. Perioder med lav sysselsetting, høy etterspørsel og høy prisvekst vil likevel bli avløst av høy arbeidsledighet, lav etterspørsel og lav prisvekst. Sånn har det vært og sånn vil det bli i fremtiden. Økonomiske nøkkeltall tilsier at den økonomiske veksten nå har begynt å avta. Vi er i en moden konjunktursyklus.

Dette i seg selv er ikke nok til å medføre børskrakk, for det store spørsmålet er når avtakende vekst snur til negativ vekst. Men kobler vi avtakende vekst sammen med psykologi, får vi en litt skumlere miks.

Psykologi spiller en sentral rolle

For psykologi spiller også en stor rolle i utviklingen på verdens børser. Det er ikke uten grunn at psykologen Daniel Kahneman ble tildelt Nobelprisen i økonomi i 2002, eller at atferdsøkonomen Richard Schiller ble tildelt den samme prisen i 2017. Frykt og eufori har en tendens til å forsterke de faktiske effektene som foreligger. En overgang fra negativ vekst til flat vekst kan fort føre til tro på økende vekst i nær fremtid, mens avtakende vekst kan føre til tro på negativ vekst i nær fremtid. I førstnevnte scenario vil en avgjørelse drevet av eufori være å kjøpe flere aksjer, og på den måten drive kursen oppover. I sistnevnte scenario vil en avgjørelse drevet av frykt være å selge sine aksjer, og på den måten drive kursen nedover. Begge sinnstilstandene kan dermed gi børseffekter som ikke nødvendigvis kan forklares i de underliggende driverne for hver enkelt aksje. Og det er ikke bare
avtakende økonomisk vekst som har hatt innvirkning på psykologien i markedet de siste månedene, det har også politikk i stor grad gjort.

Den langvarige handelskrigen mellom USA og Kina har gitt markedsaktører god tid til å regne på hvert eneste utfall av forhandlingene, og de fleste er enige i at en handelskrig kan være veldig dårlig nytt for verdensøkonomien. Et hvert signal i forhandlingene som peker i den ene retningen eller den andre har gitt tilsvarende utslag på børsene.

Hvordan skal småsparere og investorer forholde seg til dette?

Det kan virke håpløst å få gode opplevelser i finansmarkedene når forholdene er som de er nå. Rådene spriker i alle retninger; DNB har overvekt aksjer i sine aktive porteføljer, Sparebank 1 Kapitalforvaltning har undervekt aksjer, mens Storebrand har normalvekt aksjer. Det er med andre ord forskjellig syn på når vi skal bikke over fra avtakende vekst til negativ vekst i økonomien. Noen spår resesjon allerede i 2019, mens andre igjen er usikker på om vi i det hele tatt får en resesjon med påfølgende børskrakk. Fellesnevneren for de fleste aktørene er synet på hvor vi er i konjunktursyklusen. Den er moden, og vi må belage oss på en periode med lavere vekst fremover.For en langsiktig investor er ikke dette noe nytt. En langsiktig investor har vært gjennom flere slike perioder tidligere, og vet at dette ikke endrer det faktum at å være investert er det beste alternativet i et langsiktig perspektiv. For det vi har lært er at markedene svinger, men med lang tidshorisont og en god investeringsplan er en porteføljekombinasjon av aksjer og renter det beste alternativet. Tid i markedet er viktigere enn timing av markedet.

Kåre Helvik Morken er assisterende banksjef og jobber med kapitalrådgivning. Kåre har master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen. Han har syv års erfaring fra bank innen plassering og investering.