Tips og råd
Hva lurer du på?
Å refinansiere vil si å gjøre endringer på eksisterende gjeld. Her er tre eksempler på refinansiering av boliglån:
Du slår sammen lån:
Har du flere lån som til sammen utgjør mindre enn 85 % av verdien på boligen din, kan du slå sammen disse til ett lån, med én rente og én nedbetalingsplan.
Du får lavere rente:
Boligen din har steget i verdi og/eller du har betalt ned så mye på lånet at du har lavere belåningsgrad og dermed kan få lavere rente.
Du øker lånet ditt i banken:
Hvis du skal pusse opp eller gjøre andre investeringer kan du øke lånet du har på boligen din i dag.
Et finansieringsbevis er en bekreftelse fra oss på hvor mye du kan kjøpe bolig eller bil for.
Vi utbetaler straks lånedokumenter er undertegnet og evt. betinget dokumentasjon er mottatt og godkjent. Husk å benytt deg av elektronisk signering. Det sparer tid.
Det gjelder ingen absolutte grenser hos oss, men jo eldre båten er jo viktigere er det at både tilstand og omsettelighet kan dokumenteres. Forvent også at kravet til egenkapitalandel vil være større jo eldre båten er.
For båter under 7 meter er egenkapitalkravet minst 35%. For båter over 7 meter som sikres med skipspant vil egenkapitalkravet bli vurdert individuelt.
Så lenge campingvognen er registrert med skilt kan vi gi lån med sikkerhet i vogna. Vi finansierer kun verdien av selve campingvognen.
Ja, dette ordner du enkelt selv i din mobilbank eller nettbank. Har du ingen av delene kan du ringe oss på 70 07 00 00, så ordner vi det for deg.
Ja, du kan når som helst nedbetale ekstra på lånet. Det er viktig at du oppgir riktig referanse ved overføring til lånekontoen. Ta kontakt med oss slik at vi får gitt deg riktig informasjon og avtalt endring i nedbetalingsplanen.
Du kan når som helst gjøre dette selv i nettbanken eller mobilbanken, eller sende oss beskjed om at du ønsker å nedbetale hele billånet ditt.
Hvor stort billån du kan få, avhenger av flere forhold ved din økonomi, blant annet inntekter og utgifter, om du kjøper alene eller sammen med noen, og om du har barn. Har du noe egenkapital i form av enten sparepenger eller innbyttebil, kan du låne mer – ofte til en lavere rente enn om du må låne hele kjøpesummen.
Et flexilån, eller rammelån som det også kalles, gir deg som har betalt ned mye på boligen en låneramme du kan bruke som du vil.
Les mer og søk om flexilån
Forskjellen på annuitetslån og serielån ligger i fordelingen mellom avdrag og renter gjennom lånets løpetid.
Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned gjennom hele lånets løpetid, gitt at renten er uforandret. Etter hvert som du betaler ned på lånet, blir renteandelen mindre og avdragsdelen høyere.
Med et serielån betaler du mindre hver måned etter hvert som du betaler ned på lånet. Renteandelen synker mens avdragsdelen er den samme.
Annuitetslån
Søylene viser fordelingen mellom renter og avdrag med annuitetslån. Renteandelen faller, mens avdragsdelen øker tilsvarende.
Serielån
Søylene viser fordelingen mellom renter og avdrag med serielån. Avdragsdelen er den samme gjennom hele låneperioden.
Hva anbefaler vi?
Annuitetslån er den vanligste og mest forutsigbare låneformen. Derfor er også annuitetslån blitt standard låneform for alle som søker boliglån i dag. Dersom du har råd til å betale de månedlige beløpene som serielånet starter med, kan det lønne seg for deg å velge et annuitetslån med kortere løpetid.
Når du skal kjøpe bolig, kan du velge mellom ulike eierformer. Det er fordeler og ulemper med både selveier og borettslag. Disse bør du kjenne til.
Selveier
Du eier boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. Du betaler alle boligrelaterte utgifter selv, blant annet kommunale avgifter, husforsikring og kostnader til vedlikehold og oppgradering. Husk at vedlikeholdsbehovet ofte melder seg fortere enn du tror.
Eneboliger er typiske selveierboliger, hvor du som en hovedregel eier både huset og tomten huset står på. Enkelte eneboliger står på festet tomt, som vil si at du eier huset, men betaler en årlig festeavgift til grunneier for leie av tomten.
Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie. Du eier selv din eierseksjon, som består av boligen din og eventuelt bod og parkeringsplass. Fellesarealer som trappeoppganger, uteareal og felles vaskerom, eier du og de andre seksjonseierne i fellesskap. Du har full bruksrett til din eierseksjon, og kan blant annet pantsette, leie ut eller pusse opp leiligheten uten å innhente tillatelse fra noen. Du betaler ofte en fast sum i måneden til fellesutgifter. Disse går til ren drift, og er som regel lavere i et sameie enn i et borettslag.
Kjøper du en brukt selveierbolig, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Bygger du bolig selv eller kjøper en selveierleilighet i et nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomtekjøpet.
Borettslag
Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie, og du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter, som blant annet kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, påbygg og andre endringer. En stor fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Særlig hvis du skal bo bare et par år i en leilighet, kan borettslag være å foretrekke framfor sameie, da dokumentavgiften ofte blir et rent tap med så kort tidshorisont. Spesielt for unge med kort tidshorisont til neste boligskifte er borettslag et godt alternativ.
Når du kjøper bolig i et borettslag, betaler du som regel både innskudd og fellesgjeld. Innskuddet må du skaffe til veie selv. Fellesgjelden er et langsiktig lån tatt opp av borettslaget, med pant i borettslagets eiendom. Som andelshaver betaler du renter og avdrag for din del av fellesgjelden gjennom de månedlige fellesutgiftene.
Husk å se på totalprisen før du kjøper bolig i et borettslag, ikke bare innskuddet. Det samme gjør vi i banken, blant annet når vi beregner hvor mye egenkapital du må ha for å få lån. Skal du kjøpe en borettslagsleilighet med et innskudd på 1 500 000 kroner, og fellesgjeld på det samme, må du ha 450 000 kroner i egenkapital, som er 85 % av totalen på 3 millioner kroner.
De månedlige fellesutgiftene i et borettslag omfatter i tillegg til renter og avdrag på fellesgjelden også øvrige driftskostnader, for eksempel kommunale avgifter, vaktmestertjenester, trappevask, husforsikring, felles energibruk og vedlikehold av fellesområder. Sjekk alltid borettslagets økonomi før du byr på en borettslagsleilighet. Blant annet bør du undersøke om det er forhold ved fellesgjelda du bør være oppmerksom på. Ved avdragsfrihet på fellesgjelda for eksempel vil de månedlige kostnadene øke så snart den avdragsfrie perioden er over. Husk at det er styret og generalforsamlingen som bestemmer både over felles gjeld og større investeringer som gjør at du som beboer kan få høyere månedskostnad.
Lån med flytende rente er den vanligste lånetypen. Et lån med flytende rente følger rentemarkedet for øvrig. Går rentenivået opp får du høyere lånekostnader, mens du får lavere lånekostnader hvis rentenivået går ned. Har du økonomi til å tåle en renteoppgang viser historien at det over tid som regel lønner seg å velge flytende rente.
Ønsker du derimot forutsigbare låneutgifter kan det være at fastrentelån er det riktige for deg. Da vet du nøyaktig hva du skal betale hver måned, uavhengig av hva som skjer i rentemarkedet. Hos oss får du fastrente lån med en bindingstid på 3, 5 eller 10 år.
En kausjonist er en person (som regel foreldre) som gir en garanti til banken om å betale lånet ditt hvis du selv ikke klarer det. Den vanligste formen for kausjon er realkausjon, som vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig.
For unge som skal kjøpe bolig for første gang, kan kausjon være god løsning for å få det lånet de har behov for. Foreldre bør likevel tenke godt gjennom ansvaret sitt før de inngår en kausjonsavtale. Her kan du lese mer om hva det innebærer å være kausjonist.
Et fastrentelån har spesielle betingelser, og gjør du endringer eller sier opp fastrentelånet før avtaleperioden er over, beregnes en over- eller underkurs hvor enten du eller banken må betale avhengig av hvilken vei renta har svingt siden du tok opp lånet ditt.
Overkurs
Dersom fastrenten du betaler er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder, taper banken penger på at du betaler inn ekstra. Dette tapet må du dekke – og det er dette som kalles overkurs.
Underkurs
Dersom fastrenten du betaler er lavere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder, kan banken tjene penger på at du betaler inn ekstra. Denne gevinsten kan du få utbetalt. Banken kaller dette for underkurs og det kan komme som fratrekk i restgjelden din. Om du får gevinsten utbetalt avhenger av hvor lang rentebindingsperiode som er avtalt og hvor lenge fastrentelånet ditt har løpt. Det betales ikke ut underkurs i løpet av karantenetiden. Ta kontakt med banken for å få avklart om du har rett på underkurs.
Nominell rente er rentesatsen på lånet før gebyrer, og er vanligvis oppgitt som en årlig rente (pro anno, eller p.a., som betyr per år).
Effektiv rente er nominell rente pluss gebyrer og andre kostnader. Denne forteller deg den faktiske prisen på lånet. Sammenlign derfor bankenes effektive rente, og ikke den nominelle renten, når du søker etter lån.
Et lån med flytende rente følger markedsrenten. Går rentenivået opp får du høyere lånekostnader, mens du får lavere lånekostnader hvis rentenivået går ned. Tåler du at det svinger litt, viser historien at det over tid som regel lønner seg å velge flytende rente.
Med fast rente binder du renten i en avtalt periode. Da betaler du det samme på lånet ditt hver måned, uavhengig av svingninger i markedsrenten. Hvis forutsigbare lånekostnader er viktig for deg, kan fastrentelån være et godt alternativ.
Du kan ha fast rente på hele eller deler av lånet ditt.
Du kan enkelt endre trekkdato i nettbanken. Logg inn og velg menypunktet "Lån". Når du klikker på det aktuelle lånet får du opp detaljer, blant annet et eget punkt som heter "Forfallsdato". Denne kan du endre inntil 30 dager fram i tid fra forfallsdato.
Har du flexilån er trekkdato for renter alltid månedskiftet.
Avdragsfrihet vil si at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, kun renter og omkostninger. Du betaler med andre ord bare kostnadene med å ha lån, og utsetter nedbetalingen av selve lånet.
Avdragsfrihet kan være til god hjelp hvis husstandsinntekten av ulike årsaker går ned for en periode. Vær likevel oppmerksom på at den totale kostnaden på lånet øker når du ikke betaler avdragene i noen måneder.
Priseksempel:
Hvis du får 3 års avdragsfrihet på et boliglån med 15 års løpetid igjen, betaler du mindre per måned de neste 3 årene siden du slipper å betale avdrag. Når avdragsfriheten er over, blir de månedlige kostnadene høyere enn de var opprinnelig, siden du nå skal betale ned lånet på 12 år i stedet for 15. Hvis lånet var på 2 millioner kroner med en rente på 2,65 %, øker den totale kostnaden med 70 000 kroner.
Som en hovedregel får du bare innvilget avdragsfrihet dersom du har mindre enn 60 % belåning, det vil si at lånet utgjør maks 60 % av boligverdien.
Et fastrentelån har spesielle betingelser, og gjør du endringer eller sier opp fastrentelånet før avtaleperioden er over, beregnes en over- eller underkurs hvor enten du eller banken må betale avhengig av hvilken vei renta har svingt siden du tok opp lånet ditt.
Overkurs
Dersom fastrenten du betaler er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder, taper banken penger på at du betaler inn ekstra. Dette tapet må du dekke – og det er dette som kalles overkurs.
Underkurs
Dersom fastrenten du betaler er lavere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder, kan banken tjene penger på at du betaler inn ekstra. Denne gevinsten kan du få utbetalt. Banken kaller dette for underkurs, og det kan komme som fratrekk i restgjelden din. Om du får gevinsten utbetalt avhenger av hvor lang rentebindingsperiode som er avtalt og hvor lenge fastrentelånet ditt har løpt. Det betales ikke ut underkurs i løpet av karantenetiden. Ta kontakt med banken for å få avklart om du har rett på underkurs.
Dette finner du i nettbanken eller mobilbanken ved å klikke på det lånet du ønsker informasjon om.
Som en hovedregel skal bankene ikke låne ut mer enn 85 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 15 % egenkapital når du skal kjøpe bolig. I tillegg må du dekke omkostningene ved kjøpet. Hvor mye du må betale i omkostninger, avhenger av hvilken type bolig du kjøper.
- Selveier: Du må betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten, og et lite gebyr for tinglysing av skjøte og tinglysing av bankens sikkerhet.
- Borettslag: Omkostningene er betydelig lavere, ca. 5000 kroner.
Kjøper du en enebolig til 4 millioner kroner, må du altså ha 600 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostninger.
Du kan bruke BSU som egenkapital når du skal kjøpe bolig. Merk at du ikke kan spare mer på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengene, med mindre det er penger du har spart tidligere i år.
Det er mulig å låne mer enn 85 % av kjøpesummen hvis du har familie (i all hovedsak foreldre) som kan stille som kausjonister, det vil si at de gir banken tilleggssikkerhet i sin bolig.
Slik kan du skaffe egenkapital
- Du kan spare. Er du under 34 år er Boligsparing for ungdom (BSU) en smart spareform.
- Familie kan hjelpe deg, for eksempel ved å gi forskudd på arv eller et privat lån.
Skal du administrere hele byggeprosessen selv, fra utgraving av tomt, innleie av håndtverkere og innkjøp av byggematerialer hvor betalingene forfaller gjennom prosessen bør du velge byggelån. Hvis du benytter en leverandør som krever på forhånd avtalte innbetalinger vil avtalen med leverandøren omfatte flere innbetalinger; ved kontraktsinngåelse, ved gitte ferdigstillelser og en sluttsum ved overtakelse.
Utlånsforskriften legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Forskriften sier blant annet at du som en hovedregel må ha minst 15 % egenkapital, og at du kan låne maks fem ganger inntekten din. Prøv lånekalkulatoren vår, så får du en pekepinn på hvor mye du kan låne.
Du kan overføre lånet til ny bolig i fastrenteperioden, hvis banken godkjenner din nye sikkerhet.
Kontakt oss så hjelper vi deg gjerne med å endre lånet.
Vogna må ikke være registrert, men den må ha vært eller være tildelt et registreringsnummer som vi kan etablere salgspantet på.
Ja, vi krever at du kjøper kaskoforsikring på campingvogna. Hvis campingvogna får en skade, og du ikke har en slik forsikring (og det ikke er en skademotpart som har ansvaret for skaden), må du selv dekke kostnadene for reparasjonen.
Hvis du påfører annen person eller annen persons eiendom skader mens du kjører bil med campingvogn, blir det dekket av ansvarsforsikringen du har på bilen.
Ja, hvis økonomien din tillater det, kan du få lån til ny bolig før den gamle er solgt. Dette kalles mellomfinansiering. Du får da lån til den nye boligen, samtidig som du betaler på det gamle lånet. Ved behov kan du få avdragsfrihet på ett eller begge lån, det vil si at du kun betaler renter.
Mellomfinansiering vil si at du får lån til å kjøpe ny bolig før den gamle er solgt, selv om egenkapitalen er bundet opp i det gamle lånet. Ved behov kan du få avdragsfrihet i perioden med mellomfinansiering, det vil si at du kun betaler renter.
Les mer og søk om mellomfinansiering
For å se studielånet fra Lånekassen, må du først logge inn. Klikk på knappen "Legg til konto eller kort". Her får du muligheten til å hente inn studielånet.
Den første gangen må du gi samtykke gjennom Altinn. Neste gang du logger inn i mobilbanken eller nettbanken, hentes saldo automatisk så lenge samtykket fortsatt er gyldig.
Ja det kan du. Når du har fått utbetaling fra Lånekassen vil du kunne se gjelden i mobilbanken og nettbanken. Beløpet vil stige i takt med utbetalingene fra Lånekassen. Når deler av studielånet gjøres om til stipend vil summen synke tilsvarende stipendbeløpet.
Foreløpig kan du ikke endre studielånet ditt hos oss. Det må du gjøre på Lånekassen sine nettsider.
Ja – det er mulig å få fullfinansiert hos oss. Ved siden av at du selvsagt må være i stand til å betjene det aktuelle lånet, må nedbetalingstiden være slik at løpende restgjeld til enhver tid er lavere enn verdien på det du finansierer.
Du kan enkelt endre kontoen som lånet trekkes fra i nettbanken. Logg inn og velg menypunktet "Lån". Når du klikker på det aktuelle lånet får du opp detaljer, blant annet et eget punkt som heter "Kontonummer innbetaling trekkes fra". Her kan du endre kontonummer.
Har du flexilån får du ikke gjort endringen selv, ta da kontakt med oss.
Når vi setter opp renten har vi en varslingsfrist på 6 uker. Fra datoen vi varsler renteøkning går det 6 uker før denne trer i kraft på ditt lån.
Det samme gjelder ved rentenedsettelse.
Vi varsler deg via brev eller melding i nettbanken, avhenging av det du har valgt.
Hvilken rente du får på boliglån hos oss avhenger av flere ting, blant annet lånets størrelse, hvor mye egenkapital du har, inntekten din og hvor mye du har i samlet gjeld.
Se prislisten for full oversikt over rente på alle låneprodukter
De fleste nye objekter kan vi finansiere med inntil 10 års nedbetalingstid. Alder på det du skal finansiere, objektets forventede levetid og egenkapital du selv går inn med er alle momenter som vektlegges ved fastsetting av løpetid.
Nye lån og opplåning på allerede eksisterende pant kan signeres elektronisk. Det eneste unntaket er megleroppgjør, som må signeres manuelt.
Du kan innfri boliglånet selv i mobilbanken eller nettbanken.
Trykk på "Betale". Legg inn lånenummret ditt som kontonummer for betaling. Du finner lånenummeret ved å trykke på boliglånet under "Mine lån". Lånenummeret står oppført som "Konto-/Avtalenummer" under "Se flere detaljer om lånet".
Ta kontakt med rådgiver for hjelp til å beregne innfrielsessaldo.
Se også
Nyttige råd
Tips og råd
Hvilke forsikringer bør man ha?
Tips og råd
Alt du trenger å vite om gjeldsregisteret
Tips og råd