Alt du trenger å vite om gjeldregisteret

I løpet av året blir det lansert et gjeldsregister som gir bankene full oversikt over hva du skylder. Men hva betyr det for deg? Her får du svar på alt du trenger å vite om gjeldsregisteret.

Hva er et gjeldsregister?

Gjeldsregisteret er helt enkelt en fullstendig oversikt over gjelden din. Hovedhensikten med registeret er å gjøre det lettere for banken å vurdere hvordan din økonomiske situasjon er i dag, og hvordan den kan bli dersom for eksempel renta går opp eller du benytter deg av all kreditt du har tilgjengelig.

Hvorfor trenger vi et gjeldsregister?

Bankene trenger registeret for å forhindre at du låner mer enn du har råd til. Hittil har ikke bankene hatt mulighet til å ha oversikt over den totale gjelden din når du søker lån og kreditt. Resultatet av dette er at vi er det landet i verden som skylder mest. Norske husholdningers gjeld har siden 2009 økt med nesten 1500 milliarder kroner. Gjeldsregisteret skal være med å hindre at husholdningenes gjeldsgrad fortsetter å stige. 

Hva slags informasjon finner man i gjeldsregisteret?

Eksempler på data som registreres er navn på selskapet du har lånt av, hvor mye du skylder i dag, hvor stor kredittgrensen din er og hva renten på lånet ditt er. Har du nedbetalingslån, det vil si forbrukslån, vil også opprinnelig lånt beløp, hvor lenge du har igjen å betale på lånet og hvor mye du skal betale hver måned, registrert. Alle disse opplysningene innhentes fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert.

Hvem har ansvar for gjeldsregisteret?

Det er Stortinget som har vedtatt loven som åpner for etablering av gjeldsregister i Norge – den såkalte Gjeldsregisterloven. Loven åpner for at private foretak kan starte virksomhet med behandling av gjeldsregisterinformasjon, men det kreves konsesjon. Så langt har tre konsesjoner blitt gitt, og to selskap er etablert og klare til å samle inn og gi ut informasjon. Disse selskapene er Evry, gjennom sitt selskap Gjeldsregisteret AS og Finans Norge, gjennom sitt selskap Norsk Gjeldsinformasjon AS.

Begge disse gjeldsregistrene vil få inn informasjon fra alle finansieringsselskap som opererer i Norge, og videre tilby informasjon til sine kunder. 

Hva betyr et gjeldsregister for meg?

Når gjeldsregisteret trer i kraft får du også selv en komplett oversikt over alle kreditter du har, enten de er i bruk eller ikke. Noe som er viktig å huske på er at når banken vurderer din økonomi, er det størrelsen på kredittgrensen din som vektlegges mest – ikke hvor mye du faktisk har brukt. Grunnen til dette er at dersom man havner i en anstrengt økonomisk situasjon, vil mange bruke all kreditt de har tilgang til. Dersom din økonomi ikke tåler belastningen ved å trekke opp alle kredittgrensene du har maksimalt, er det ingen som har lov til å låne deg mer penger. Du skal også tåle en renteøkning på fem prosentpoeng på alle dine lån, i tillegg til boliglånet. 

Burde jeg gjøre noe aktivt før registeret kommer?

1.       Rydd opp:

Mange har kredittkort eller kredittrammer de ikke har brukt på årevis, og om du ikke skylder penger har du nok verken fått noen påminnelse om at du er kunde eller hvor stor kredittgrense du har der. Hvis du har kreditter du har glemt at du har, er dette en god anledning til å slette dem. Det gjør du ved å kontakte den som har gitt deg kreditten.

2.       Ta oppgjør med kreditten: 

Vurder om du virkelig trenger alle kredittene du har, og om du trenger så store kredittgrenser. Det samme gjelder for andre rene fordelskort – kort der du først og fremst er ute etter bonuser og rabatter. Dette er gjerne kort du bruker mye og hvor du betaler ned hele beløpet hver måned. Vurder også om det er hensiktsmessig å ha fordelskort med smale bruksområder – er det for eksempel noen vits i å ha et kort som gir rabatt på byggevarer nå når du er ferdig med oppussinga?

3.       Refinansier gjelden din:

Undersøk om du kan refinansiere noe av den dyre gjelden din. Det gir deg lavere månedlige utgifter og økonomien din blir sunnere, både i virkeligheten og i bankens beregninger.