Dame som kikker etter svindelmetoder. Illustrasjon.

Svindelmetoder

Svindlerne utvikler stadig nye metoder for å få tak i pengene våre, og det gjelder å holde seg oppdatert.


Mann som jobber. Illustrasjon.

BankID-svindel

BankID-svindel er en form for svindel der kriminelle forsøker å utnytte din BankID for å få tilgang til dine bankkontoer, eller handle i ditt navn. 

Konsekvenser: 

  • De kan logge inn i nettbanken, overføre penger, og tømme kontoen din.
  • De kan ta opp lån og søke om kredittkort i ditt navn.
  • De kan signere falske avtaler i ditt navn.
  • De kan få tilgang til skattemeldingen din, helseopplysninger, forsikringsdokumenter og andre sensitive data du ikke vil miste. 

data-pc-hender-tastatur-mus-lys

Fakturasvindel

Fakturasvindel er et svindelforsøk der du blir lurt til å betale en falsk faktura, som fremstår som ekte. Denne typen svindel utnytter folks tillit til veletablerte selskaper eller anerkjente leverandører.

Faresignaler: 

  • Du får en faktura for noe du ikke har bestilt eller mottatt.
  • Det kan være vanskelig å skille en falsk faktura fra en ekte, da svindlerne ofte etterligner ekte dokumenter til minste detalj med korrekt selskapsnavn og logo.
  • Betalingsinformasjonen kan virke riktig, men fører til svindlerens konto.

Signert dokument i hånd. Illustrasjon.

Falske konkurranser og spørreundersøkelser

Dette er en svindelmetode der du blir lokket til å vinne premier eller få belønning ved å delta i falske konkurranser eller spørreundersøkelser. Svindlerne bruker vanligvis e-post, tekstmeldinger, telefonsamtaler eller falske nettsteder.

Faresignaler: 

  • Svindlerne frister med flotte premier og gaver for å lokke deg til å bli med i en falsk konkurranse eller spørreundersøkelse.
  • Svindlerne etterligner ofte store og kjente merkevarer for å bygge tillit.
  • Svindlerne hacker profiler på sosiale medier og sender falsk informasjon om konkurranser og premier til kontaktlisten din, for eksempel på Facebook eller Messenger.

Mann som er lei seg. Illustrasjon.

ID-tyveri

ID-tyveri, eller identitetstyveri, er en svindel hvor noen stjeler og misbruker din identitet. Enkelt sagt betyr det at noen andre utgir seg for å være deg. 

Faresignaler: 

  • Ukjente bevegelser på kontoen eller kredittkortet ditt.
  • Du mottar regninger for varer du ikke har kjøpt.
  • Du mottar bekreftelse på lån, eller endring av kredittramme uten å ha bedt om dette. 

Mann som følger med på aksjer på pc-en. Illustrasjon.

Investeringssvindel

Tilbud om investeringer som lover eventyrlig profitt og lav risiko? Da er det som regel snakk om investeringssvindel.

Faresignaler: 

  • Tilbudet virker veldig bra, og du får eksempler på veldig høy profitt, med lav risiko.
  • Du ser eller får et tilbud på nett eller i sosiale medier om å investere i aksjer eller kryptovaluta, avansert aksjehandel eller i andre produkter med store svingninger i verdi.
  • Når du får henvendelser som spiller på hastverk, for eksempel at tilbudet er tidsbegrenset, at du «ikke må gå glipp av denne ene muligheten» eller at det haster.

Knust hjerte. Illustrasjon.

Kjærlighetssvindel

Kjærlighetssvindel oppstår når du blir lurt til å tro at du er involvert i et ekte romantisk forhold, men i virkeligheten er det bare et middel for svindlere å få tilgang til pengene dine eller sensitiv informasjon.

Faresignaler: 

  • Du får en henvendelse fra en person du ikke kjenner i sosiale medier eller en møteplass på internett.
  • Personen utgir seg for å ha en viktig jobb eller et oppdrag i utlandet, og trenger etter noe tid hjelp med å overføre penger til «oppdraget».
  • Samtalen foregår på sosiale medier og flytter seg så over til e-post eller meldingsapper. Som oftest møter du aldri personen i virkeligheten.

Mann med bankkort. Illustrasjon.

Kortsvindel

Kortsvindel kommer i mange former. Har du opplevd at penger forsvinner fra konto uten en tydelig forklaring? Det kan være en feil fra en nettbutikk eller banken. Men hva om kortet ditt er blitt misbrukt?

Faresignaler: 

  • Ukjente transaksjoner du ikke kjenner til på kontoutskriften din.
  • Uventede endringer i beløp på konto.
  • Plutselige varsler om mistenkelig aktivitet fra banken din.
  • Kortet blir avvist selv om du skal ha penger på kontoen.

Bankkort med fokus på kortnummeret. Illustrasjon.

Netthandel-svindel

Nettshopping kommer med en risiko for å bli utsatt for svindel. Det finnes mange uærlige sjeler som opererer på Tise, Finn.no – eller som lager sin egen falske nettbutikk.

Faresignaler: 

  • Du mottar aldri varen du har betalt for.
  • Kjøperen foreslår annen betalingstjeneste, eller vil kommunisere utenfor plattformen du er på.
  • Sterkt rabatterte priser sammenlignet med andre nettbutikker som selger samme eller tilsvarende produkt.
  • Du selger en vare uten å motta betaling. Svindleren sier det er betalt og presser deg til å sende varen raskest mulig.

Dame som overfører penger på mobilen. Illustrasjon.

Pengemuldyr

Har du blitt spurt om du kan ta imot penger på kontoen din og videresende til noen andre, mot at du får litt betalt for bryet? Da prøver trolig en kriminell å bruke deg som pengemuldyr. 

Faresignaler: 

  • En fremmed tar personlig kontakt og ber deg overføre penger via bankkontoen din mot betaling
  • Det fremstilles som en risikofri mulighet for lettjente penger
  • Du får vite hvor mye andre har tjent på å gjøre det samme
  • Du ber om kontonummeret ditt, eller de ber deg åpne en ny konto

PC-skjerm med hender på mus og tastatur. Illustrasjon.

Phishing

Phishing er svindelforsøk på e-post hvor svindlerne utgir seg for å være noen du stoler på, for å lure deg til å gi fra deg sensitiv informasjon eller overføre penger til dem.

Faresignaler: 

  • Du får en e-post du ikke forventer fra en person eller et selskap du har tillit til.
  • Du blir bedt om å oppgi sensitiv informasjon enten ved å svare på e-posten eller ved å følge en link i e-posten.
  • Noen du kjenner tar kontakt og sier de er i trøbbel og bare trenger at du låner dem litt penger.
  • Avsender påpeker at det haster at du gjør det de ber deg om.

PC-skjerm med hender på mus og tastatur. Illustrasjon.

Quishing

Quishing er svindelforsøk hvor svindlerne sender deg til en nettside via en QR-kode. Her vil de prøve å lure deg til å gi fra deg personlig informasjon de kan misbruke.

Faresignaler: 

  • Du blir oppfordret til å bruke en QR-kode for å gjøre en handling hvor du må legge inn sensitiv informasjon. 
  • Du får tilsendt en QR-kode via e-post eller brev du ikke forventer fra en person eller et selskap du har tillit til.
  • QR-koden sender deg til en nettside som virker mistenkelig. 

Stresset mann utsatt for svindel. Illustrasjon.

SMS-svindel

Svindel på SMS, også kalt SMiShing, blir stadig mer vanlig. Her vil svindlerne fiske etter sensitiv informasjon, gjerne ved å sende deg en melding med en lenke du absolutt ikke bør klikke på. 

Faresignaler: 

  • SMS kommer helt uventet og avsender utgir seg for å være fra banken eller andre kjente aktører du normalt stoler på.
  • Du blir bedt om å oppgi sensitiv informasjon enten ved å svare på SMS eller ved å trykke på en lenke i SMS'en.
  • SMS lenker til en falsk nettside hvor svindlerne prøver å hente din sensitive informasjon.
  • SMS spiller på hastverk som krever umiddelbar respons.

Dame som surfer på sosiale medier. Illustrasjon.

Svindel på sosiale medier

Svindlere i sosiale medier prøver å stjele både identiteten og pengene dine. Det er viktig å være oppmerksom på hva du deler og hvem du snakker med.

Faresignaler: 

  • Problemet med svindel på sosiale medier er at det er så utrolig mange av dem. Om du er på TikTok, Facebook, Instagram eller andre sosiale medier – vær på vakt. Ikke la deg lure av falske tilbud som virker for gode til å være sanne, ikke last ned apper ukritisk, og ikke del private bilder eller videoer. 

Dame som surfer på sosiale medier. Illustrasjon.

Telefonsvindel

Tidligere snakket vi om «Olga-svindel» fordi svindlerne gjerne målrettet telefonsvindel mot eldre. I dag ringes folk i alle aldre, og det blir stadig vanskeligere å ikke la seg lure.

Faresignaler: 

  • På telefon kan svindlere late som de er noen du kjenner og stoler på, som banken eller politiet. De kan også bruke triks som stemmemanipulering og spoofing av telefonnumre for å lure deg til å tro at de er noen andre. Det er viktig å være forsiktig og ikke dele sensitiv informasjon over telefonen med mindre du er helt sikker på hvem du snakker med.
Sjekkmerke. Illustrasjon.

STOPP - TENK - SJEKK

Nye svindelmetoder og ny teknologi gjør det stadig vanskeligere å ikke la seg lure. Her er noen forhåndsregler du kan ta:

  • Stopp opp og tenk deg litt om. Svindlere spiller ofte på stress og hastverk.
  • Husk å aldri oppgi kontoinformasjon, BankID-koder eller passord, uansett hvem som ber om det – enten det er bank, politi, familie, venner eller andre.
  • Vær nøye med passordsikkerhet.
  • Ha pengene dine fordelt på flere kontoer.
  • Snakk om svindel med kjente og kjære. Da blir vi mer bevisst.

Husk! Banken vil aldri be deg om å oppgi koder og passord via e-post eller telefon. Får du en slik forespørsel, er det sannsynligvis svindel.

{ "EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.", "CHECKBOX_ERROR": "", "CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene", "DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.", "DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).", "RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.", "POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).", "TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.", "TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.", "ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).", "ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).", "SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).", "PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).", "MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)", "SEARCH_ALLE": "Alle", "MORE_INFO": "Vis mer informasjon", "RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor", "RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver", "VIEW_IN_MAP": "Vis i kart", "BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har", "AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg", "AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg", "MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Sjekk mine oppgaver", "MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikke nå", "MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "en", "FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema ", "FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse", "TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR", "TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn", "NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.", "SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land", "GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på", "GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis treff for", "MODAL_CLOSE": "Lukk", "SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du komme rett til", "SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gang?", "SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, husk banken min", "SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikke nå", "SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal slippe å velge bank hver gang, bruker vi funksjonelle informasjonskapsler som lagrer hvordan du bruker nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort." }