Dette betyr utlånsforskriften for deg

Hvor mye du kan låne omtales gjerne som belåningsgrad. Som en hovedregel kan du låne maks 90 prosent av boligens verdi. Det betyr at du må ha 10 prosent egenkapital når du skal kjøpe bolig.

Du kan bruke BSU som egenkapital når du skal kjøpe bolig. Merk at du ikke kan spare mer på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengene, med mindre det er penger du har spart tidligere i år.

Du kan låne mer hvis du har kausjonist. Den vanligste formen for kausjon er realkausjon, som vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonisten(e)s bolig.

Flexilån (rammelån) har et egenkapitalkrav på 40 prosent. 

Du kan ikke låne mer enn fem ganger inntekten din. Med samlet gjeld (gjeldsgrad) menes all gjeld – også studielån, billån, fellesgjeld og forbruksgjeld. Merk at for kredittrammer som kredittkort og handlekontoer teller hele rammen som gjeld, enten du har brukt noe av den eller ikke.

Skattefri inntekt tas med i beregningen av årsinntekt, så lenge du kan dokumentere den og at den er stabil over tid. Det betyr at inntekter fra utleie, barnetrygd og lignende blir inkludert i regnestykket.

Når du søker lån vil banken vurdere din betjeningsevne. For at du skal få boliglån må du tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng fra dagens nivå. I praksis betyr dette at dersom du har boliglånsrente på for eksempel 5 prosent i dag, må økonomien din tåle en rente på minst 8 prosent.

Dette omtales ofte som «rentestresstesten» eller «stressrenta». Den kan gjøre at personer og familier med lav inntekt (og lave inntekstutsikter) kanskje ikke får låne fullt fem ganger inntekten, selv om egenkapitalen er i orden.

Ved fastrentelån må du også tåle 3 prosent renteøkning fra den dagen rentebindingsperioden din utløper. 

Merk at utlånsforskriftens krav til betjeningsevne også omfatter lån med annen pant enn bolig. Dette gjelder for eksempel lån til båt, bil og andre kjøretøy.