Hybridpensjon
Hybridpensjon er en mellomting mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon. Det er et godt alternativ for bedrifter som vil sikre sine ansatte en livsvarig pensjon.
Hva er hybridpensjon?
I likhet med innskuddspensjon setter arbeidsgiver av en fast prosentsats av den ansattes lønn til pensjon. Prosentsatsen er lik for alle ansatte, og man kan velge garanti mot negativ avkastning. I motsetning til innskuddspensjon kan man velge å regulere pensjonskapitalen hvert år i forhold til lønnsveksten. Ved død går pensjonen til den ansatte tilbake til pensjonsfondet. Fordi hybridpensjon kan gi utbetaling hele livet, vil kvinner generelt få mer igjen for en slik ordning da de har høyere gjennomsnittlig levealder enn menn.
Topp avkastning på pensjonspengene
Høy avkastning og lav risiko er viktig når man sparer til pensjon. SpareBank 1 ligger helt i tet i de vanligste konkurrentsammenligningene. Pensjonspengene settes i samme fond som innskuddspensjon og investeringsstrategien er den samme for de to pensjonstypene. Du kan se en uavhengig oversikt over historisk avkastning på norskpensjon.no.
Allerede kjøpt hybridpensjon?
Logg inn for å se avtalen
Hybridpensjon leveres av SpareBank 1 Forsikring
Automatisk oppdatering med a-meldingen
Fremover vil informasjon fra a-meldingen bli delt med pensjonsselskapene. Dette gir flere fordeler for deg som kunde:
- Mindre rapportering
- Bedre oversikt og enkel kommunikasjon
- Sikrer arbeidstakere korrekt pensjon
For at vi skal kunne hente informasjon fra a-meldingen må du bekrefte at vi er din pensjonsleverandør!
Pensjonssparing leveres av SpareBank 1 Forsikring AS
Ansvarlig forvaltning for en bærekraftig framtid
Bærekraft er utgangspunktet for vår forvaltning. Det skal være enkelt å ta gode bærekraftige valg når du velger pensjonsleverandør. Sparer bedrfiten til pensjon hos oss kan dere være trygge på at bærekraft er godt ivaretatt.
Kjære bedriftskunder – tusen takk
Vi er stolte og takknemlige for å ha
blitt kåret til selskapet med de mest fornøyde tjenestepensjonskundene for
fjerde år på rad. Takk for tilliten.
Aalunds Bedriftspensjonsbarometer er Norges største og ledende kundeundersøkelse for tjenestepensjon.
Hva lurer andre på?
I Norge i dag blir vi eldre og holder oss friske lenger. Så lenge levealderen øker, øker også antallet personer som mottar alderspensjon. Dette betyr at hvert årskull må jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull.
Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull og de årene som det kan forventes at du er pensjonist.
De aller fleste arbeidstakere kan starte utbetaling av sin pensjon fra dagen man fyller 62 år. Folketrygd, offentlig tjenestepensjon og obligatoriske tjenestepensjoner (OTP) fra private virksomheter tilbyr hel eller gradert uttak fra 62 år. Men husk at en tidlig start av pensjonsutbetalingen som regel vil gi mindre utbetalt i årlig pensjon.
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.
1. Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV
Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.
3. Fripolise og Ytelsespensjon
Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
4. Hybridpensjon og pensjonsbevis
Pensjonsbevis er en hyridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing
Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
Hva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av hvilken pensjonsavtale du har. Her er en forenklet oversikt over reglene på de vanligste produktene. For å få fullstendig oversikt må du lese i avtalens forsikringsbevis og forsikringsvilkår.
Innskuddspensjon og Pensjonskapitalbevis (PKB)
Dersom du har en innskuddspensjonsavtale gjennom din arbeidsgiver vil verdien av avtalen gå til dine etterlatte. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdens grunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.
Ytelsespensjon, Hybridpensjon, Pensjonsbevis og Fripolise
Verdiene på disse produktene vil tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
IPA
Saldo utbetales til den/de som du har registrert som begunstiget. Hvis ikke det er registrert begunstiget går saldo til andre kunder med samme avtale som deg, det såkalte forsikringskollektivet.
Pensjonssparekonto og Fondskonto
Pensjonssparekonto og fondskonto utbetales til begunstiget. Hvis det ikke finnes begunstiget utbetales forsikringssummen til ektefelle, deretter arvinger etter arveloven eller testament.
Individuell pensjonssparing (IPS) og LOfavør Pensjon
Saldoen vil bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdensgrunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.
Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig utbetalingsavtale. Når du dør vil verdiene på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
Folketrygden
Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg en pensjonsrettighet. Denne utgjør 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G. (G) betyr grunnbeløpet i folketrygden. Dersom du dør opphører folketrygden. Det utbetales ingen arv på disse pengene. Dersom du ønsker å lese mer om folketrygden kan du gjøre det på NAV sine hjemmesider.