Spar opp egenkapital
De fleste finansierer oppstarten med egenkapital og lån.
Egenkapital er penger du allerede har, eller midler du får fra for eksempel familie og venner. Husk at du må kunne dokumentere hvor pengene kommer fra.
Økonomisk støtte
Det finnes flere støtteordninger og tilskudd du kan søke på når du skal starte egen bedrift.
Hvis du mottar dagpenger fra NAV, kan du søke om å beholde disse mens du planlegger og etablerer bedriften din.
Har du en forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet? Da kan du søke om markedsavklaringstilskudd fra Innovasjon Norge.
SkatteFUNN er en ordning for norske bedrifter som driver med forskning og utvikling. Du kan få fradrag på skatten for 19 prosent av kostnadene til slike prosjekter.
Forskningsrådet behandler søknaden din, i samarbeid med Skatteetaten.
I Legathåndboken finner du en oversikt over private stiftelser og fond som gir støtte til ulike formål.
På Altinn finner du en oversikt over en rekke støtteordninger fra det offentlige.
Sjekk med din kommune og fylkeskommune om de har noen støtteordninger du kan søke på. Mange kommuner har for eksempel egne næringsfond.
Lån og finansiering i banken
Når du er i gang, hjelper vi deg med å finne den finansieringsformen som passer best for din bedrift.
Hvilken type finansiering du bør velge, kommer an på hva du trenger pengene til.
"Det at vi kan vise til folk i banken som faktisk har gjort noe for oss, har vært kjempeviktig. Da blir det ikke bare en logo, men en reell døråpner."
Helle Skog Christiansen, gründer av Demp
Hva lurer andre på?
Å starte et aksjeselskap (AS) i 2026 koster 6825 kroner i gebyr til Brønnøysundregistrene og at du har en aksjekapital på minst 30.000 kroner.
Aksjekapitalen er penger du setter inn i bedriften, som du kan bruke til å betale stiftelsessgebyret, kjøpe nødvendig utstyr, betale lønn til deg selv eller annet du trenger for å komme i gang. Det eneste du ikke kan gjøre er å ta ut pengene som utbytte.
Her er en oversikt over kostnadene:
- Stiftelsesgebyr: 6825 kr for elektronisk registrering (7912 kr på papir). Dette betales til det offentlige.
- Aksjekapital: Minimum 30.000 kr. Dette er ikke en utgift, men en investering og bedriftens startkapital.
- Bankgebyr: Noen av våre banker tar et gebyr for å bekrefte bedriftens aksjekapital. Velg en bank for å se gebyret.
Det er heldigvis ikke så dyrt å starte enkeltpersonforetak, men det er noen kostnader du bør vite om.
For å få organisasjonsnummer må du registrere nytt ENK i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene. Det koster 2181 kroner.
Planlegger du å ha flere enn fem ansatte, eller videreselge varer? Da må du også registrere deg i Foretaksregisteret. Gjør du dette samtidig med Enhetsregisteret, koster det 3883 kroner til sammen.
Det er ikke noe krav om startkapital for å starte et ENK. Likevel lønner det seg å ha litt penger i bakhånd. For nesten alle som starter opp, dukker det opp noen utgifter tidlig, som kontorplass, utstyr og regnskapsprogram.
Kort sagt: Det koster ikke mye å komme i gang, men det er smart å planlegge litt før du starter.
Aksjekapital er pengene eller verdiene du må skyte inn når du starter et aksjeselskap (AS). Det er den delen av egenkapitalen som danner det økonomiske grunnlaget for bedriften.
Aksjekapitalen tilhører bedriften, ikke deg som privatperson.
For å starte et AS i Norge må aksjekapitalen være minst 30.000 kroner.
Hva kan aksjekapitalen brukes til?
Du kan bruke aksjekapitalen i bedriften til
- etableringskostnader
- å dekke husleie og programvarekostnader
- å kjøpe produksjonsutstyr
- å dekke kostnader til markedsføring og salg
- lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger
Hva kan du ikke bruke aksjekapitalen til?
Du kan ikke ta ut aksjekapitalen som utbytte, bruke den til private formål eller annet som ikke er til fordel for bedriften.
Hva kan aksjekapital bestå av?
Aksjekapital kan være
- penger (vanligst)
- eiendeler, som utstyr eller maskiner
Hvis aksjekapitalen er penger, bekrefter banken innbetalingen. Hvis den består av andre verdier, må en revisor bekrefte verdien.
En forretningsidé er en kort forklaring på hva du skal selge, hvem du skal selge til og hvorfor kundene skal velge deg. Den beskriver hva du vil tjene penger på og hvordan du skaper verdi for kundene dine.
En god forretningsidé svarer på tre viktige spørsmål:
- hva du tilbyr
- hvem kundene dine er
- hvilken fordel de får ved å velge deg
Når disse tre henger godt sammen, har du et godt utgangspunkt for å bygge en levedyktig bedrift.
Forretningsidéen er ikke bare noe du skriver én gang og legger bort. Den hjelper deg å ta riktige valg underveis, enten du skal utvikle tjenesten din, sette priser eller forklare hva du driver med til banken, investorer eller samarbeidspartnere. Mange opplever også at den gjør det lettere å vurdere om ideen faktisk kan bli lønnsom i praksis.
Den fungerer rett og slett som et kompass for bedriften.
Eksempel på en forretningsidé
«Vi tilbyr snekkertjenester til huseiere i Molde som ønsker å pusse opp eller bygge nytt, og som vil være trygge på at jobben blir gjort skikkelig og til avtalt tid.»
I eksempelet ser du hva som tilbys (snekkertjenester), hvem det er for (huseiere/privatpersoner i Molde) og hvilken verdi kunden får (trygghet, kvalitet eller mindre stress).
Hva er forskjellen på forretningsidé, forretningsmodell og forretningsplan?
Det er fort gjort å blande begrepene, men de handler om litt ulike ting.
- Forretningsidéen er hva du skal gjøre, og for hvem.
- Forretningsmodellen beskriver hvordan du skal tjene penger.
- Forretningsplanen er en konkret plang for hvordan du skal drive bedriften, med mål og tiltak for marked, drift og økonomi.