Den vanligste formen for kausjon er realkausjon, som vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig. Foreldregenerasjonen har ofte betalt ned mye på boligen sin, og har dermed ledig sikkerhet som banken kan ta pant i. Pant er det samme som sikkerhet, det vil si en garanti for at lånet blir betalt. Som kausjonist kan du med andre ord bli stilt ansvarlig for den delen av lånet du har garantert for.

Det vanligste er at kausjonisten garanterer for den delen av lånet som overstiger 85 % av kjøpesummen, sånn at barn og kanskje svigerbarn kan komme seg inn på boligmarkedet selv uten å oppfylle egenkapitalkravet. Men husk at lånet skal betales. Du bør derfor være trygg på at de unge har sterk nok økonomi til å klare de månedlige lånekostnadene, også hvis renta stiger med så mye som 5 %. 

Når vi tar tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig på den delen av lånet som overstiger 85 % av kjøpesummen, utgjør dette et såkalt topplån. Det betyr at banken splitter boliglånet til et hovedlån, som utgjør 85 % og et topplån som utgjør den delen av lånet som overstiger 85 %. Topplånet skal betales ned først, og har en egen nedbetalingsplan. Det betyr at boligeier betaler renter og avdrag på topplånet til det er nedbetalt og kausjonsansvaret bortfaller. 

Avhengig av beløp er nedbetalingstiden typisk 4-6 år på topplånet. Samtidig betales kun renter på hovedlånet. Når topplånet er nedbetalt begynner man å betjene avdrag på hovedlånet, og de unge er nå helt selvstendig og uten kausjonister. På denne måten avsluttes kausjonen så fort som mulig, slik at kausjonsrisikoen du påtar deg fjernes. Og dersom du har flere barn som du ønsker hjelpe inn på boligmarkedet er sikkerheten tilgjengelig igjen.