Tips og råd
10 råd mot ID-tyveri
Det er viktig å verne om ID-kort, passord og koder. Da er du ekstra godt rustet hvis du blir utsatt for et ID-tyveri.
Råd mot ID-tyveri
Ikke oppgi passord eller koder til andre
Ikke oppgi BankID-informasjon eller passord via mail eller telefon, uansett hvem som ber om det – enten det er bank, familie, venner eller andre.
Lær koden din utenat, skjul alltid inntasting av koder og passord, og oppbevar aldri kort og kode eller personlig passord sammen.
Ha litt skepsis til lenker i e-poster og på sosiale medier
Det finnes svindlere som sender forfalskede e-poster fra banken din eller andre troverdige aktører. Lenkene peker som oftest til falske nettsteder, som ber deg fylle ut kortnummer, passord, koder og annen konfidensiell informasjon. Dette kan misbrukes. Ikke klikk på lenker du er usikker på! Skriv heller inn adressen til banken direkte i nettleseren.
Vi anbefaler deg å sikre dine kontoer for e-post og nettsamfunn med 2-faktor. Det vil si brukernavn/passord og SMS-kode. Sikkerhetsspørsmål er ikke så lurt å benytte, med mindre du genererer rare svar, som for eksempel «Sinnsykt rånete olakjerre» som svar til hva din første bil var.
Hva er phishing?
Phishing er et begrep for svindel over nett hvor kriminelle lurer deg til å oppgi dine personlige opplysninger slik at de kan:
- Søke om å få kreditt i ditt navn.
- Tømme bankkontoen din og bruke opp kreditten på kredittkortene dine.
- Ta ut penger fra kontoene dine.
- Bruke en kopi av debetkortet ditt til å ta ut penger fra hvor som helst i verden.
Hvordan kjenner jeg igjen phishing?
Det er mest sannsynlig et svindelforsøk når du:
- Blir bedt om å oppgi personlige opplysninger til ukjente.
- Blir bedt om å bekrefte kontoopplysningene dine, basert på en trussel om at kontoen kommer til å bli sperret.
- Får et tilbud på en gjenstand, og må betale mye mer enn det gjenstanden er verdt.
- Blir bedt om å gjøre pengedonasjoner.
Sjekk avsenders e-postadresse opp mot tidligere e-poster du har fått fra banken. Er du i tvil om e-posten kommer fra banken din, bør du kontakte bankens kundesenter før du klikker på eventuelle lenker.
Bruk bankens digitale tjenester
Lås postkassen din for å hindre at uvedkommende stjeler personopplysninger som kommer i posten, og riv i stykker eller brenn dokumenter som inneholder personopplysninger. Du kan selv sjekke hvilken adresse du står registrert med på minside i Folkeregisteret. En makulator kan være lurt å skaffe seg.
I dagens papirløse samfunn, bør du benytte mobilbanken og efaktura eller avtalegiro der det er mulig. Du bør også levere elektronisk selvangivelse og få billetter tilsendt på e-post.
Forskjellige passord og bytt ofte
Det blir vanskeligere å finne frem til riktige passord når de alltid er forskjellige. Dette øker sikkerheten mot ID-tyveri og gir deg en tryggere digital hverdag.
Sørg for å bytte passord på e-post, Facebook, Instagram og andre sosiale medier regelmessig.
Skimming betyr å kopiere et bankkort
Svindlerne må først stjele kortinformasjonen direkte fra kortet ditt. Dette gjør de ved å installere utstyr i minibanker eller betalingsterminaler som ofte kan både lese av kortets magnetstripe og snappe opp PIN-koden din.
Med denne informasjonen kan de kriminelle lage en kopi av kortet ditt, og bruke det på akkurat samme måte som du bruker ditt eget bankkort. Dette skjer både i Norge og utlandet. Derfor bør du være på vakt dersom minibanken ikke vil mate ut kortet ditt når du ber om det.
Et annet svindelkonsept som har vokst frem de siste årene, er "romancescam". Det går ut på at du blir kontaktet av en ukjent mann eller dame som skrur på sjarmen for å få penger av deg – en såkalt "falsk romanse".
Det dukker opp flere og flere tilfeller der du får et tilbud som ser ut som en vanlig faktura. Avsenderen informerer om at det ikke er en regning, men et tilbud, og i stedet for en betalingsfrist, oppgir de heller en registreringsfrist.
En annen variant av denne typen markedsføring, er salg av Office-pakker. Du får et tilbud på Office-pakken til den nette sum av 580 euro, som også ser ut som en faktura.
Du har ingen garanti for hva bedrifter og nettsider faktisk bruker personinformasjonen din til. Det beste er å tenke seg om en ekstra gang før du gir noen sensitiv informasjon som for eksempel personnummer.
Tror du at du har blitt utsatt for ID-tyveri, må du melde ifra til politiet og banken din med én gang. Ta kontakt med alle virksomheter du har penger hos, for å sjekke omfanget av ID-tyveriet. Søk etter deg selv i de ulike katalogtjenestene (1881 og liknende) for å finne eventuelle nye telefonnumre eller adresseendringer, og i Google og andre søkemotorer.
Mottar du informasjon om en ny konto eller liknende, må du reagere umiddelbart. Noen selskaper tilbyr en egen ID-tyveriforsikring. Andre har dette inkludert i innbo- eller annen forsikring. Søk etter "ID Tyveri" hos ditt forsikringsselskap, eller kontakt selskapet direkte, for å se om og hvor og hva du kan få hjelp til fra ditt forsikringsselskap.
Har du Topp Innboforsikring hos SpareBank 1 Forsikring har du egen ID-tyveri-forsikring inkludert. Forsikringen dekker juridisk bistand hvis du blir utsatt for ID-tyveri, samt assistanse og rådgivning som kan begrense skadeomfang og økonomisk tap.
SpareBank 1 Forsikring samarbeider med BNP Paribas Cardif, som gir deg den hjelpen du trenger om du har blitt utsatt for ID-tyveri. Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene. Bisnode/Soliditet har nå en elektronisk løsning, det samme har Experian. De fleste som yter kreditt verifiserer din kredittverdighet hos disse selskapene.
Ikke oppgi passord eller koder til andre - selv ikke til banken eller politiet. Lær koden din utenat, skjul alltid inntasting av koder og passord, og oppbevar aldri kort og kode eller personlig passord sammen. Slik sikrer du kortet ditt fra å bli misbrukt.
Unngå svindel av investeringer
Har du fått tilbud fra et ukjent selskap om enestående investeringsprosjekt – gjerne i aksjer, kryptovaluta, fond eller eiendom? Risikoen er stor for at dette er svindel.
Her er tegnene på at du bør takke nei:
- Investeringen er svært vanskelig å forstå.
- Dokumentasjonen er uklar.
- Du forespeiles høy avkastning til lav risiko.
- Løftene som gis muntlig er enda bedre enn i det skriftlige
materialet. - Du blir anbefalt et aksjeselskap som ikke er notert på en
børs (unoterte aksjer).
Tips!
- Sjekk på Finanstilsynet.no om selskapet har konsesjon. Alle selskap som yter investeringsråd er pålagt å ha dette.
- Sjekk at bedriften er medlem i i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Disse følger et felles regelverk og har strenge krav til kompetanse, holdninger og ferdigheter.
Les mer om svindel av investeringer på Finansportalen.no