Tips og råd
Har du tenkt på at en dag skal lønnen din erstattes med pensjon? Å spare selv kan ha mye å si for hvordan du får det som pensjonist.
Velg din alder nedenfor, så hjelper vi deg i gang.
Pensjon
Vet du hvor mye du får i pensjon?
De fleste kan forvente å få kun halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Derfor er det lurt å spare selv i tillegg.
Kom i gang med pensjonssparing
Vil du ha fleksibilitet i sparingen din, kan pensjonssparekonto være noe for deg. Du kan spare så mye du vil og ta ut pengene når det passer deg.
Pensjonssparing med skattefordel (IPS)
IPS passer for deg som kan binde pengene til du er 62 år. Når du velger å binde pengene til pensjon, får du skattefordel på sparingen din.
På egen pensjonskonto samles automatisk all din oppsparte pensjon fra arbeidsgiver, både fra nåværende og tidligere jobber.
Er du medlem i et LO-forbund?
Medlemsfordeler på pensjon
Som medlem av et LO-forbund får du gode betingelser for egen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis. Store kollektive avtaler gir lavere gebyrer og mer til pensjonssparing.
Synes du pensjon er vanskelig?
Blir du forvirret av alle ord og uttrykk om pensjon? Hva er egentlig fripolise og innskuddspensjon? Her er alt du trenger å vite om pensjon, sagt på en enkel måte.
Pensjonssparing leveres av SpareBank 1 Forsikring AS
Visste du at pensjonssparing også påvirker klima, miljø og sosiale rettigheter?
Når du sparer til pensjon, kan pengene forvaltes på ulike måter som påvirker samfunnet. Hos oss kan du være trygg på at bærekraft er godt ivaretatt.
Mest fornøyde pensjonskunder – igjen
For andre år på rad viser EPSI sin kundeundersøkelse at pensjonskundene i SpareBank 1 er de mest fornøyde. Kundene sier blant annet at SpareBank 1 er enkle å ha med å gjøre og har gode digitale løsninger.
Hva lurer andre på?
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.
Fra folketrygden (NAV)
Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.
Fra arbeidsgiver
Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.
Egen sparing
Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.
Fra staten eller folketrygden
Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.
Fra arbeidsgiver
I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.
Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter får du en fripolise.
Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter får du et pensjonsbevis.
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.
1. Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV
Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.
3. Fripolise og Ytelsespensjon
Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
4. Hybridpensjon og pensjonsbevis
Pensjonsbevis er en hybridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing
Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
Pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon fra private virksomheter skattes som pensjonsinntekt. Den er tilnærmet lik den du betaler som lønnsmottager, men med lavere trygdeavgifter. Det er den samlede inntekten din som avgjør hva du vil måtte betale i skatt på pensjon.
For å finne ut hvor mye skatt du skal betale på pensjonen din, må du se på tre ting: alminnelig inntekt, trygdeavgift og fradrag.
- Alminnelig inntekt er den totale inntekten din etter fradrag. Skatten på alminnelig inntekt er 22 % for de fleste. Bor du i Troms eller Finnmark er skatten 18,5 %.
- Trygdeavgift er en avgift som alle pensjonister må betale. For pensjonsinntekt er trygdeavgiften 5,1 %.
- Minstefradrag er et fradrag som reduserer den skattepliktige inntekten din. For pensjonsinntekt er minstefradraget 40 % av inntekten, men det kan ikke være mer enn 86.250 kroner.
Du kan lese mer om skatteregler for pensjonister hos Skatteetaten.
Se også
Skatt på pensjon
Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto. Her får du samlet all innskuddspensjon fra arbeidsgivere.
En pensjonssparekonto er en konto der du selv sparer ekstra til pensjonen din. Pengene plasseres i fond. Det er alderen din som avgjør andelen aksjer i fondet. Hvis du vil endre spareprofil kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken etter at avtalen er opprettet.
Når du starter sparingen gjør vi det enkelt for deg, og du får automatisk en alderstilpasset spareprofil. Det betyr at sparingen tilpasses alderen din, og at du tar mindre risiko jo eldre du blir – andelen aksjer reduseres, og andelen rentefond økes.
Hvis du vil påvirke pensjonssparingen din, kan du selv velge fordelingen mellom aksjesparing og rentesparing. Dette gjør du i nettbanken eller mobilbanken etter at pensjonssparingen er startet.
Alderstilpasset
Alderstilpasset spareprofil gjør det enkelt for deg. Sparingen tilpasses alderen din, slik at du gradvis tar litt mindre risiko jo eldre du blir. Dette skjer ved at andelen aksjefond reduseres, og andelen rentefond økes. Da har du større sjanse for god avkastning når du er ung, samtidig som gevinsten sikres når du nærmer deg pensjonsalder.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 40–67 år. Aksjeandelen reduseres fra 100 til 20 %.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Renter
Renter: 100 % rentefond
Spareprofilen renter er for deg som er opptatt av trygghet, og vil ta minst mulig risiko. Pengene dine settes sammen av renter.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Forsiktig
Forsiktig: 25 % aksjefond
Spareprofilen forsiktig betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med 25 % aksjer og 75 % renter passer for deg som er opptatt av trygghet og ønsker lav risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 25 til 10 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Moderat
Moderat: 50 % aksjefond
Spareprofilen moderat betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med halvparten i aksjer og halvparten i renter passer for deg som er opptatt av trygghet og avkastning, men tåler noe risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 50 til 20 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Offensiv
Offensiv: 75 % aksjefond
I spareprofilen offensiv plasseres pengene dine med 75 % i aksjer og 25 % i renter. Spareprofilen passer for deg som er opptatt av avkastning og er villig til å ta en del risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 75 til 30 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Aksjer
Aksjer: 100 % aksjefond
Spareprofilen aksjer betyr at pengene dine bare settes sammen av aksjer. Dette er spareprofilen for deg som er opptatt av høy avkastning, og som er villig til å ta høy risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 100 til 40 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Flere saker om pensjon
Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema,
enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.
Skal du starte utbetaling av din pensjon?
Sammenlign priser
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no