Vil du ha mer i pensjon?
Små beløp kan bli store over tid. Starter du tidlig med pensjonssparing, kan du få mer å leve av den dagen du blir pensjonist.
Hvordan fungerer pensjon?
Pensjon er pengene du skal leve av når du blir pensjonist. Men visste du at mange kun får rundt halvparten av lønnen sin i pensjon? Er dette nok for deg og det livet du drømmer om som pensjonist?
Kort forklart er pensjonen din satt sammen av tre deler:
- Folketrygden – pensjon fra staten som skal sikre deg inntekt når du blir pensjonist.
- Fra jobb – pensjon som arbeidsgiveren din sparer til deg mens du er i arbeid.
- Egen sparing – penger du selv velger å spare til pensjon.
Sammen utgjør dette inntekten du skal leve av når du slutter å jobbe. Jo sterkere alle tre er, jo bedre økonomi får du som pensjonist. Den delen du enklest kan påvirke selv, er egen sparing.
Hvordan få mer i pensjon?
Å spare selv kan ha mye å si for hvordan du får det som pensjonist. Starter du tidlig med pensjonssparing, jobber tiden i medvind for deg. Du rekker å spare mer og pengene kan gi mer avkastning.
Hvor mye kan du forvente å få utbetalt i pensjon hvis du sparer selv?
Setter du opp sparingen i dag, kan du spare over en halv million kroner til du går av med pensjon. Men dette er selvsagt avhengig av hvor gammel du er når du starter sparingen, og hvor mye du setter av i måneden til pensjonssparing.
Marianne Christensen
Pensjonsekspert
SpareBank 1 Forsikring
Marianne har jobbet med pensjon i SpareBank 1 Forsikring i over 15 år. Hun brenner for å gjøre pensjon enkelt for folk flest – og til og med litt gøy!
Pensjon, Sparing, Økonomi, Ledelse
marianne.christensen@sparebank1.no
Vi ser en sterk økning i sparing til pensjon, men fortsatt er det mange som blir overrasket over hvor lite de faktisk får utbetalt i pensjon uten egen sparing. Det som kanskje overrasker mest, er hvordan små beløp kan vokse seg store når de får tid til å jobbe over mange år.
Hva sparer andre på din alder til pensjon?
Din alder | Månedlig sparing | Årlig sparing | Når du blir 67 år |
| 20 år | 400 kroner | 4800 kroner | 845.000 kroner |
| 30 år | 700 kroner | 8400 kroner | 820.000 kroner |
| 40 år | 1100 kroner | 13.200 kroner | 679.000 kroner |
| 50 år | 2000 kroner | 24.000 kroner | 577.000 kroner |
| Er du 30 år og sparer det dobbelte – altså 1400 kroner i måneden, betyr det ca. 1.640.000 kroner når du er 67 år. Det er mye penger! | |||
Husk at alle beløpene er før skatt.
For å kunne vise hva sparingen din kan bli bruker vi
- felles bransjeregler for å regne ut forventet årlig avkastning. Satsene som er brukt er:
- Aksjer 6,5 %
- Renter 2,75 %
- produktet Pensjonssparekonto med alderstilpasset spareprofil. En alderstilpasset spareprofil innebærer at risikoen justeres over tid ved at andelen aksjefond gradvis reduseres, og andelen rentefond økes etter hvert som du blir eldre.
- historisk data fra våre systemer, som viser hva andre på din alder har spart i perioden 2021-2025.
Tallene i eksempelet er ingen garanti. Avkastningen kan bli både høyere og lavere en vist, og avhenger av hvordan markedet utvikler seg over tid.
Eksempel: Hvis du er 20 år og sparer 400 kroner i måneden, kan du forvente å ha rundt 845.000 kroner når du blir 67 år. Det er likevel ingen garanti. Det faktiske beløpet du ender opp med kan bli både mer eller mindre, men i de aller fleste tilfeller vil beløpet ligge et sted mellom 291.000 og 2.727.000 kroner.
Hva med pensjon fra arbeidsgiver?
Alle arbeidsgivere i Norge må spare til pensjon for sine ansatte. Arbeidsgiveren bestemmer hvor stor del av din lønn som skal settes av til pensjonssparing. Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer for deg, noe som vil ha stor betydning for deg og din fremtidige pensjon.
For private pensjonsordninger betyr dette at arbeidsgiver legger til en sum penger til pensjonen din. Beløpet trekkes ikke fra lønnen din, men kommer som en bonus utbetalt i fremtiden.
Smarte damer tar grep om pensjonen sin
Kvinner får i snitt fortsatt lavere pensjon enn menn. En viktig årsak er at mange jobber mindre gjennom livet. Heldigvis er det flere kvinner som tar grep om egen pensjon. Her får du tips som gjør det enkelt åkomme i gang.
Hva lurer andre på?
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.
Fra folketrygden (NAV)
Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.
Fra arbeidsgiver
Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.
Egen sparing
Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.
Fra staten eller folketrygden
Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.
Fra arbeidsgiver
I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.
Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter, får du et pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter, får du en fripolise.
Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter, får du et pensjonsbevis.
Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Din pensjonsutbetaling kommer fra tre steder:
- Fra folketrygden (NAV)
- Fra arbeidsgiver: Det jobben din har spart for deg
- Egen sparing
De fleste kan forvente å få rundt halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Med andre ord; skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv.
Bruk pensjonskalkulatoren og se hvor mye du får i pensjon:
Det finnes ikke ett enkelt svar på hvor mye «full pensjon» er. Hvor mye du får i pensjon, avhenger av flere forhold gjennom livet. De to viktigste er opptjening, altså hvor mye som spares, og alderen din når du starter å ta ut pensjon.
Full pensjon består vanligvis av tre deler
1. Folketrygden (offentlig pensjon)
For å få full alderspensjon fra folketrygden, må du ha 40 års opptjening i Norge. Har du hatt lav eller ingen inntekt, kan du ha rett til garantipensjon.
Hvor mye du får i pensjon fra Folketrygden, avhenger blant annet av
- hvor mange år du har bodd i Norge
- hvor mange år du har jobbet
- hva lønnen har vært de årene du jobbet
- militærtjeneste og perioder med barn under skolealder
- din alder når du tar ut pensjon
- forventet antall år med utbetaling
Folketrygd tjenes opp for lønn opp til 7,1 G (1 G er 136.549 kroner).
G er forkortelsen for «grunnbeløpet i folketrygden» og er beløpet alle ytelser i folketrygden regnes ut fra.
Les mer om alderspensjon hos nav.no
2. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver
De fleste arbeidsgivere sparer til pensjon for deg gjennom en pensjonsordning. Det finnes ikke et fast beløp som definerer «full pensjon» i denne sammenhengen – det er individuelt.
Hvor mye du får i pensjon fra arbeidsgiver, avhenger blant annet av
- hvor lenge du har jobbet
- lønn og stillingsprosent
- hvor mye arbeidsgiver har spart
- avkastning på sparingen
- din alder når du tar ut pensjon (valgfritt fra 62 - 75 år)
- hvor mange år pensjonen din blir utbetalt (minst 15 år fra 62 år, minst 10 år fra 67 år og senere)
Tjenestepensjon tjenes opp for lønn opp til 12 G (1 G er 136.549 kroner).
G er forkortelsen for «grunnbeløpet i folketrygden» og er beløpet alle ytelser i folketrygden regnes ut fra.
Her kan du lese mer om pensjon fra arbeidsgiver
3. Egen sparing
For mange vil det være nødvendig å spare selv for å få den pensjonen de ønsker. Egen sparing er alt du har skaffet deg av verdier frem til du går av med pensjon, minus det du måtte ha igjen av lån/gjeld.
Elementer som påvirker denne summen, er
- hvor mye av inntektene dine som ikke er brukt opp
- hvor lenge har du spart
- hvordan sparingen er investert – bolig, bankkonto, IPS, fondssparing eller lignende
- avkastning på sparingen
- hvor mye av sparingen du skal ta ut som pensjon, fremfor å gi det videre til arvinger eller annet
Tips:
Du kan bruke pensjonskalkulatoren for å få et personlig estimat på hva som kan bli full pensjon for deg.
Hvor mye pensjonen din øker, kommer an på om du allerede får pensjon utbetalt, eller om du fortsatt tjener opp pensjon.
Pensjon under utbetaling
Når pensjonen din først er under utbetaling, er det begrenset hvor mye du kan påvirke økningen selv. I stedet avhenger økningen av hvilken type pensjon du har:
- Folketrygd, AFP og offentlig tjenestepensjon: Øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i samfunnet. Det betyr gjerne en økning på rundt 3-5 % per år, men dette kan variere.
- Egen pensjonskonto og privat sparing i fond: Følger utviklingen i fondene du sparer i. Det betyr at verdien kan gå både opp og ned. Over tid kan forsiktig fondsvalg ofte gi rundt 3–5 % årlig, men med store variasjoner. Med forsiktig fondsvalg mener vi at aksjeandelen trappes gradvis ned i pensjonssparingen. Les mer om nedtrapping og våre spareprofiler her.
- Fripoliser og garanterte pensjonsavtaler: Øker som regel lite, fordi pensjonen bare justeres når avkastningen er høyre enn det som allerede er garantert. I praksis betyr det ofte rundt 0-1 % økning i året.
Pensjon under opptjening
I denne fasen har du mange muligheter til å påvirke pensjonen din. Du kan for eksempel øke pensjonen din ved å
- jobbe lenger eller vente med å ta ut pensjon
- jobbe mer heltid framfor deltid
- velge arbeidsgiver med god pensjonsordning
- starte sparing tidlig og dra nytte av rentes rente over tid
- velge langsiktige fond og tilpasse risikoen
- få med deg opptjening fra foreldrepermisjon og militærtjeneste
- samle pensjonen for bedre oversikt og kontroll
Vil du se hva dette betyr for deg? Bruk pensjonskalkulatoren på Nav.no eller få oversikt i Min pensjon.
Å pensjonere seg kan bety ulike ting. For noen betyr det å slutte helt i jobb, mens andre mener å starte uttak av pensjon.
I dagens pensjonssystem er det mulig å
- ta ut alderspensjon og jobbe videre
- ta ut gradert pensjon, for eksempel 20, 50 eller 80 prosent
- vente med uttak selv om du har sluttet å jobbe
Det betyr at tidspunktet for når du slutter å jobbe, og når du starter uttak av pensjon, ikke nødvendigvis er det samme.
I Norge kan de fleste ta ut pensjon fra 67 år, og noen kan ta ut pensjon fra 62 år. Les mer om pensjonsalder og mulighetene her.
Se også:
Hva består pensjonen min av?
Hvor mye er full pensjon?
I hvilken rekkefølge bør jeg ta ut pensjonen min?
Tips og råd
Tips og råd
Spare til pensjon – hva bør du tenke på?
Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema, enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.
Skal du starte utbetaling av din pensjon?
Her finner du informasjon og kan starte utbetaling.