Alt du trenger å vite om gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret registrer blant annet navnet på selskapet du har lånt av, hvor mye du skylder i dag, hvor stor kredittgrensen din er og hva renten på lånet ditt er.

Har du et forbrukslån vil du også se opprinnelig lånt beløp, hvor lenge du har igjen å betale på lånet og hvor mye du skal betale hver måned.

Alle disse opplysningene hentes inn fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert.

Bankene trenger registeret for å forhindre at du låner mer enn du har råd til.

Norge er det landet i verden som skylder mest penger. Gjeldsregisteret skal være med på å hindre at folks gjeldsgrad fortsetter å stige.

Du får en komplett oversikt over alle kreditter du har, enten de er i bruk eller ikke.

Når banken vurderer din økonomi, er det størrelsen på kredittgrensen på kredittkortet ditt som legges til grunn – ikke hvor mye du faktisk har brukt.

Med kredittgrensen mener vi beløpet du har mulighet til å bruke på kredittkortet ditt. Kredittgrensen er viktig å ha oversikt over, både for bankene og for deg. Hvis man havner i en anstrengt økonomisk situasjon, vil mange risikere å bruke all kreditt de har tilgang til.

Hvis økonomien din ikke tåler at du bruker alle kredittgrensene du har maksimalt, er det ingen som har lov til å låne deg mer penger. Merk at du også skal tåle en renteøkning på 3 prosent på alle dine lån, i tillegg til boliglånet.

Gjeldsregisteret påvirker ikke eksisterende låneforhold, men er med i vurderingen neste gang du skal søke om nytt lån eller utvide lånet du har. 

Vi i SpareBank 1 bruker informasjon fra Norsk Gjeldsinformasjon AS, som drives av Finans Norge.

Stortinget vedtok loven som gjorde at vi fikk et gjeldsregister i Norge – den såkalte Gjeldsregisterloven. Loven åpner for at private foretak kan starte virksomhet med behandling av gjeldsregisterinformasjon, men det kreves konsesjon.