Tips og råd
LOfavør Depositumslån
Skal du ut på leiemarkedet, må du regne med å betale depositum. Har du ikke penger nok til å legge ut for depositum, kan du søke om å låne dem av oss.
Lån inntil 40.000 kroner
Få opptil fem år på å betale ned lånet
Lån uten sikkerhet
Priser og vilkår
- Effektiv rente: 14,9 %
- Etableringsgebyr: 500 kroner
- For deg som har fylt 18 år, er kunde i SpareBank 1 og medlem i et LO-forbund
- Lån inntil 3 måneders leie eller maks 40.000 kroner
- Maks 5 år nedbetalingstid
Priseksempel: Effektiv rente 14,9 %. Låner du 30.000 over 5 år, koster lånet 11.822 kroner, og du betaler totalt 41.822 kroner.
Lånet leveres av Kredittbanken ASA
Hva er depositumslån?
Hvis du ikke har penger til å betale depositum, kan et depositumslån hjelpe deg ut av knipa. Lånet går til å betale pengene utleier vil ha i sikkerhet når du skal leie bolig.
For å få depositumslån trenger du ikke sikkerhet i fast eiendom eller bil, men vi trenger å gjøre en kredittvurdering av deg. I tillegg vil vi ta en sjekk på at du ikke har noen purringer eller betalingsanmerkninger.
Slik fikser du LOfavør Depositumslån
Fyll inn informasjonen i søknad, og send den til oss.
Depositumskonto oppretter dere i utleiers bank. Dette må være en SpareBank 1-bank. Når det er gjort, sender dere en kopi av signert leiekontrakt til oss.
Når dette er klart, blir pengene overført til en depositumskonto. Denne blir sperret frem til den dagen du sier opp leieavtalen din.
Hvis du og utleier ikke har noe uoppgjort, blir depositumet ført tilbake til deg når du sier opp leieavtalen. Dette kan ta inntil tre virkedager.
LOfavør – mer enn bare billigere lån
Som medlem i et LO-forbund gir fordelsprogrammet LOfavør deg mer for pengene. Blant annet får du knallgod rente på billån og rabatt på forsikringer.
Norges beste innboforsikring er også inkludert i medlemskapet.
Drømmer du om eget krypinn en dag?
Du trenger egenkapital for å kjøpe bolig. Hvis du ikke allerede er i gang med sparingen, bør du starte i dag.
Hvis du er under 34 år, lønner det seg å spare i BSU. Som medlem i et LO-forbund får du ekstra god rente på BSU-kontoen din.
Vilkår og produktinformasjon
Hva lurer andre på?
Som en hovedregel skal bankene ikke låne ut mer enn 90 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 10 % egenkapital når du skal kjøpe bolig. I tillegg må du dekke omkostningene ved kjøpet. Hvor mye du må betale i omkostninger, avhenger av hvilken type bolig du kjøper.
- Selveier: Du må betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten, og et lite gebyr for tinglysing av skjøte og tinglysing av bankens sikkerhet.
- Borettslag: Omkostningene er betydelig lavere, ca. 5000 kroner.
Kjøper du en enebolig til 4 millioner kroner, må du altså ha 400 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostninger.
Du kan bruke BSU som egenkapital når du skal kjøpe bolig. Merk at du ikke kan spare mer på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengene, med mindre det er penger du har spart tidligere i år.
Det er mulig å låne mer enn 90 % av kjøpesummen hvis du har noen som kan stille som kausjonist.
Hvordan skaffe egenkapital?
- Du kan spare. Er du under 34 år er Boligsparing for ungdom (BSU) en smart spareform.
- Familie kan hjelpe deg, for eksempel ved å gi forskudd på arv eller et privat lån.
Se også:
Egenkapital og finansiering
Ta opp boliglån uten egenkapital
Når vi mottar en søknad om finanseringsbevis får du normalt sett svar etter 1-2 arbeidsdager, men det kan variere mellom høy- og lavsesong. Med et finansieringsbevis har du en bekreftelse på at du har fått innvilget lånet ditt, og er klar til å hive deg inn i budrunden.
Finansieringsbeviset kan du enkelt finne i mobilbanken din. Husk at du ikke bør fortelle eiendomsmegleren hvor mye du har fått i finansieringsbevis. Dette er forhandlingskortet ditt i budgivningen.
Se også:
Hva er et finansieringsbevis?
Selv om du har kausjonist, kan lånet i utgangspunktet ikke overstige fem ganger samlet inntekt. I tillegg må den som tar opp lånet tåle at renta stiger med 3 prosentpoeng, eller en rente på 7 prosent. Hvis du har god inntekt, eller du kommer til å forbedre inntekten din på kort sikt, kan banken i noen tilfeller innvilge lån, selv om du ikke møter kriteriene.
Med en kausjonist kan det bli enklere å få boliglån, da kausjonisten (som regel foreldre) garanterer å betale lånet ditt hvis du ikke klarer det selv.
Når du skal søke om boliglån er hovedregelen at du må ha minst 10 prosent egenkapital. Dette er ikke alltid så enkelt. Som oftest garanterer kausjonisten for den delen av lånet som overstiger 90 % av kjøpesummen, sånn at den som skal låne ikke trenger å oppfylle kravet om egenkapital.
Se også:
Kausjonist – hva betyr det?
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?
Som hovedregel kan du ikke låne mer enn fem ganger inntekten din. Dette kalles gjeldsgrad, og med gjeldsgrad menes all gjeld – også studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og fellesgjeld. Du kan se hele din samlede gjeld i Gjeldsregisteret.
Eksempel:
- Hvis du tjener 500.000 kroner i året er det meste du kan låne 2,5 millioner kroner (500.000 x 5 = 2.500.000)
- Har du andre lån i tillegg, vil du kunne låne mindre. Med for eksempel 100.000 kroner i billån vil du bare kunne låne 2,4 millioner kroner (2.500.000 – 100.000 = 2.400.000)
- Hvis dere er to som låner sammen blir inntektene lagt sammmen, noe som betyr at hvis dere begge tjener 500.000 kroner i året vil dere kunne låne maksmalt 5 millioner kroner (1.000.000 x 5 = 5.000.000 - eventuell annen gjeld)
Skattefri inntekt tas med i beregningen av årsinntekt, så lenge du kan dokumentere den og at den er stabil over tid. Det betyr at inntekter fra utleie, barnetrygd og lignende blir inkludert i regnestykket.
Du må også tåle renteøkning
I tillegg til gjeldsgrad vil banken også vurdere din betjeningsevne. Banken legger til grunn at du må tåle en renteøkning på minimum 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. Dette kalles «stressrente». Den kan gjøre at personer og familier med lav inntekt (og lave inntekstutsikter) kanskje ikke får låne fullt fem ganger inntekten.
I Norge er det utlånsforskriften som sier for hvor mye du kan få i lån, og alle banker i Norge må følge de samme reglene.
Se også
Tips og råd
Tips og råd
Dette bør du vite om du skal leie leilighet
Tips og råd
Studentøkonomi
Tips og råd