Rammeverk for berekraftig finansiering

Vindkraft

• Vindenergiprosjektar: Land- og havbaserte vindkraftprosjektar

• Solenergiprosjektar: Fotovoltaisk, konsentrert solkraftenergi og solvarmeanlegg

• Havenergiprosjekt med livsløpsutslepp mindre enn 100 g CO₂e /kwt

• Geotermiske energiprosjekt med livsløpsutslepp mindre enn 100 g CO₂e /kwt og direkte utslepp på mindre enn 100 g CO₂e /kwt

Vasskraft

• Vasskraft i Norge som oppfyller minst eitt av følgjande kriterium:
  • Elvekraftverk, småskala vasskraftverk med anten installert kapasitet mindre enn 25 MW eller utan eit kunstig reservoar
  • Energitetthet større enn 5W/kvm
  • Livsløpsutslepp mindre enn 100 g CO₂e /kWt

• Produksjon av straum frå fornybare, ikkje-fossile gassar og flytande drivstoff, som definert i EU-aksonomien [11]

• Produksjon av biogass, biodrivstoff og biooljer basert på substratar av avfall og gjødsel frå landbruk/akvakultur. 
• Produksjon av biogass, biodrivstoff og biooljer frå øvrige råstoff som definert av EU-taksonomien [11]
• Produksjon av straum frå bioenergi, som definert av EU-taksonomien [11]

• Aktiviteten er i samsvar med kravet om ein reduksjon i livsløpsutslipp av klimagassar på 73,4 % for hydrogen (noko som fører til livsløpsutslepp av klimagassar på mindre enn 3 t CO2e/tH2) og 70 % for hydrogenbaserte syntetiske drivstoff i forhold til eit fossilt samanliknbart drivstoff med 94 g CO2e/MJ i analogi til tilnærminga skildra i artikkel 25 nr. 2 i og vedlegg V til EU-direktiv 2018/2001.
• Reduksjon av klimagassutslipp over heile livsløpet bereknast med metoden nemnd i artikkel 28 nr. 5 i EU-direktiv 2018/2001 eller alternativt ved bruk av ISO 14067:2018 (119) eller ISO 14064-1:2018 (120).
• Kvantifiserte reduksjonar av livsløpsutslepp av klimagassar blir kontrollerte i samsvar med artikkel 30 i direktiv (EU) 2018/2001 der det er aktuelt, eller av ein uavhengig tredjepart.
• Når CO₂ som elles ville blitt sloppe ut frå produksjonsprosessen, fangast, transporterast og lagrast under bakken i samsvar med dei tekniske screeningkriteria som er beskriven i punkt 5.11 og 5.12 i dette vedlegget.

• Ammoniakk som produserast frå hydrogen som oppfyller dei tekniske screeningkriteria fastsett i punkt 3.10 i dette vedlegget (Produksjon av hydrogen).
• Ammoniakk som utvinnast frå avløpsvatn.

Overførings- og lagersystem

Konstruksjon, drift og vedlikehald av overførings- og lagersystem (eller annan infrastruktur, inkludert lagring) for å støtte inkludering av elektrisitet frå fornybare energikjelder i straumnettet

• Overførings- og distribusjonsinfrastruktur i eit elektrisitetsystem som oppfyller minst eitt av følgjande kriterium:
  • Systemet er det samanbundne europeiske systemet, og dets undersystem, eller
  • meir enn 67 % av nyopna straumproduksjon oppfyller terskelen på 100 g CO₂e/kwt (over ein rullerande 5-årsperiode), eller
  • gjennomsnittleg utslepps faktor for nettet er mindre enn 100 g CO₂e/kwt (over ein rullerande 5-årsperiode)
• Direkte tilkoplingar, eller utviding av eksisterande direkte tilkoplingar av fornybare energikjelder
• Anlegg som lagrar straum og leverer den tilbake på eit seinare tidspunkt i form av straum

Køyretøy

Fullelektriske, hydrogen- eller på annan måte nullutslepp passasjer- og godstransport

Fartøya har null direkte karbonutslepp (frå eksos)

Infrastruktur som støttar nullutslepp passasjer- og godstransportkøyretøy, fartøy og kollektivtransport, som ladestasjonar for elektriske køyretøy, by- og inter-city infrastruktur, hamneverksemd og infrastruktur for omlasting

Akvakultur

Akvakulturverksemd, -anlegg eller sjømatsprodukt som har følgjande sertifiseringar, eller forbetringar som resulterer i ein av følgjande sertifiseringar:

• Aquaculture Stewardship Council (ASC)
• Best Aquaculture Practices (BAP) minst to stjerner
• The Worldwide Standard for Good Agricultural Practices
• Marine Stewardship Council (MSC)
• DEBIO-merka marine ingrediensar

Produkt og tenester som fører til betydelege forbetringar i energieffektiviteten eller det marine miljøet til oppdretts- og prosesseringsanlegg

Akvakultur som har blitt sertifisert med avvik frå standarden

Akvakulturfôr som bruker soyaingrediensar som ikkje er sertifisert i samsvar til RTRS, Proterra eller tilsvarande sertifiseringsordning

Utstyr som bruker fossil brensel

Fiskeriverksemd, -anlegg eller sjømatsprodukt som oppfyller følgjande sertifisering, eller forbetringar som resulterer i sertifiseringa:

• Marine Stewardship Council (MSC)

Jordbruks­teknologi/-prosjekt

• Prosjekt for å redusere metan- eller andre klimagassutslepp frå husdyr
• Landbruksprosjekt som forbetrar eller ikkje utarmar eksisterande karbonreservoar og/eller som stemmer overeins med (norske) organiske standardar eller KSL-standarden. Eksempel kan omfatte mindre gjødselsbruk, forvaltning av beiteområde, innsamling, bruk av landbruksavfall og gjenoppretting av utarma landområde.
• Produksjon av biodrivstoff frå avfallsprodukt
• Landbruksteknikkar og -prosjekt som betydeleg reduserer miljøpåverknaden på jord, lokal flora eller fauna. Eksempel kan vere bevaringslandbruk, integrerte teknikkar for skade­dyrhandtering
• Investeringar i lavkarbon landbruksteknologi som forbetrar effektiviteten og reduserer miljøpåverknaden. Eksempel kan vere vertikalt landbruk, hydroponi og aeroponi
• Produkt og/eller tenester som betydeleg forbetrar energieffektiviteten ved trekking, vatning og andre sider av landbruk- og husdyrdrift.

Ikkje-sertifisert kommersiell landbruks­aktivitet
 

Ingen konvertering av land­område med høgt karboninnhald
 

Kjøp/forbetring av apparat og utstyr primært basert på fossile drivstoff for å unngå innlåsing av forbruk av fossile drivstoff. Aktivitetar som resulterer i byte av drivstoff kvalifiserer
 

Genetisk modifiserte organismar og avlingar
 

Biodrivstoffproduksjon som konkurrerer med matproduksjon eller reduserer skogplanting, biologisk mangfald eller karbonlager i jorda

Industrielle prosessar og forsyningskjeder

• Prosjekt og tenester for å vesentleg forbetre energieffektiviteten av eller klimagassutslepp frå industrielle prosessar
• Vesentlege forbetringar i industriell/energieffektivitet som involverer reduksjon av varmetap, auka gjenvinning av spillvarme og prosessendringar
• Vesentleg forbetra energieffektivitet i eller vesentleg reduserte klimagassutslepp frå verksemda si eksisterande forsyningskjeder
• Forbetra industrielle prosessar som gir vesentleg reduserte klimagassutslepp

• Oppgradering av distribusjonssystem, inkludert kraftleidningar og transformatorstasjonar, for å betydeleg auke energieffektiviteten og/eller redusere tekniske tap
• Betydelege forbetringar av eksisterande system for å auke energieffektiviteten. Døme kan inkludere smartgrid-teknologi og infrastruktur
• Betydeleg forbetring av eksisterande overføringssystemer (eller annan infrastruktur) for å støtte integreringa av elektrisitet frå fornybare kjelder i nettet

Energilagring

• Produksjon av batteri som definert av EU-taksonomien
• Produksjon av termiske batteri, oppladbare batteri, batteripakkar og akkumulatorar (og deira respektive komponentar), inkludert frå sekundære råvarer, som resulterer i betydelege reduksjonar av klimagassutslipp innan transport, stasjonær energilagring som ikkje er kobla til straumnettet og andre industrielle utnyttingar.
• Resirkulering av batteri ved slutten av levetida.

Produksjon, installasjon, vedlikehald og reparasjon av energieffektiviseringsutstyr som definert av EU-taksonomien, inkludert men ikkje avgrensa til følgjande:

• Ekstra isolasjon til eksisterande bygningsdelar, som for eksempel ytterveggar (inkludert grnne veggar), tak (inkludert grøne tak), loft, kjellarar og førsteetasje (inkludert tiltak for å sikre lufttetthet)
• Byte av eksisterande vindauge med nye energieffektive vindauge;
• Byte av eksisterande utvendige dører med nye energieffektive dører;
• Installasjon av og byte til energieffektive lyskjelder;
• Installasjon, bytte, vedlikehald og reparasjon av oppvarmings-, ventilasjons- og klimaanlegg (HVAC) og varmtvassystem;
   

Installasjon, vedlikehald og reparasjon av instrument og utstyr for måling, regulering og kontroll av energistatus til bygg slik definert av EU-taksonomien, inkludert, men ikkje avgrensa til følgjande:

• Installasjon, vedlikehald og reparasjon av bygningsautomatisering- og kontrollsystem, energistyringssystem for bygg (BEMS), kontrollsystem for lys og energistyringssystem (EMS);
• Installasjon, vedlikehald og reparasjon av fasade- og takkonstruksjonar med solavskjermings- eller solkontrollfunksjon, inkludert dei som støttar dyrking og vekst av vegetasjon;
• Anskaffing, drift og vedlikehald av nullutslepps anleggsmaskiner;

• Oppgradering av eksisterande nærings-, bustad- eller industriell infrastruktur med kjøleutstyr som resulterer i betydeleg reduserte klimagassutslepp
• Støtte av prosessar knytt til fangst og/eller lagring av klimagassar
• Nye prosessar/system som betydeleg reduserer klimagassutslepp i eksisterande forsyningskjeder
• Teknologi med nær null karbonutslepp som erstattar fossildrivstoffteknologi
• System for overvaking av klimagassutslepp

Skogbruk

• Etablere skogar, skogforvaltningsaktivitetar eller rehabilitere og restaurere skogar. Skogsområde som oppfyller nokre av følgande sertifiseringar:
  • Forest Stewardship Council (FSC)
  • Program for Endorsement of Forest Certification (PEFC)

• Bevare eller verne verdifulle naturlege habitat og landskap
• Bevare sjeldne plante- og dyreartar
• Restaurere, bevare eller det å fremme biologisk mangfald i byområde, som parkar og grøne tak
• Permanent bevaring av landområde gjennom avtalar om bevaring
• Investeringar i teknologi for beskyttelse av produktiv skog og overvaingsutstyr for skogar og fiskefartøy

Aktivitetar som i betydeleg grad bidrar til tilpassing til klimaendringar:

• Den økonomiske aktiviteten har etablert fysiske og ikkje-fysiske løysingar som i betydeleg grad reduserer dei viktigaste fysiske klimarisikoane som er relevante for aktiviteten.
• Dei fysiske klimarisikoane som er relevante for aktiviteten, er identifiserte frå dei som er oppført i det relevante vedlegget til EU-taksonomien ved å utføre ei grundig vurdering av klimarisiko og sårbarheit. Desse må stå i forhold til aktiviteten sitt omfang og forventa levetid.
• Klimaprognosar og vurdering av verknader er basert på beste praksis og tilgjengeleg rettleiing.
• Dei implementerte løysingane for tilpassing:
  • påverkar ikkje negativt tilpassinga eller nivået av motstandskraft mot fysiske klimarisikoar for andre menneske, natur, kulturarv, eigedelar og andre økonomiske aktivitetar
  • favoriserer naturbaserte løysingar eller støttar seg på blå eller grøn infrastruktur der det er mogleg
  • er i tråd med lokale, bransjemessige, regionale eller nasjonale tilpassingsplanar og strategiar
  • overvakast og målast mot førehandsdefinerte indikatorar, og det vurderast tiltak ved manglande oppfylling av indikatorane.