Refinansiering av boliglån
Å refinansiere betyr ganske enkelt å gjøre endringer på lånet ditt. Det kan være å flytte boliglån fra en annen bank, øke boliglånet ditt, slå sammen lån, eller gjøre endringer for å få ned de månedlige låneutgiftene dine.
Å refinansiere betyr ganske enkelt å gjøre endringer på lånet ditt. Det kan være å flytte boliglån fra en annen bank, øke boliglånet ditt, slå sammen lån, eller gjøre endringer for å få ned de månedlige låneutgiftene dine.
Noen ganger har du gjerne behov for å låne mer penger av banken, for eksempel hvis du trenger lån til oppussing eller andre investeringer på boligen og sparepengene ikke strekker til.
Det kan da være fornuftig å øke boliglånet ditt fremfor å ta opp et annet lån med høyere rente.
Har du boliglån i en annen bank, men kunne tenkt deg et tilbud fra oss? Send en lånesøknad og snakk med en av våre rådgivere, så vil du se at det lønner seg å flytte boliglånet til oss.
Og du – en lånesøknad er helt uforpliktende.
Har du flere lån, kan det lønne seg å slå disse til ett lån. Du får da én rente og én nedbetalingsplan, og de månedlige utgiftene dine kan bli lavere.
Ta kontakt med oss for å se på muligheter for å slå sammen lån.
Vi vet at økonomien din endrer seg over tid, og har du hatt boliglån i noen år kan det dukke opp behov for å gjøre endringer på dette.
Ta kontakt med oss i dag for å få en prat om det er grep som bør gjøres på ditt lån for å gi deg en bedre økonomisk hverdag.
Priseksempel: Nominell rente 4,99 %, effektiv rente 5,14 %, 4 mill o/30 år, kostnad: 3 749 210,- totalt: 7 749 210,-. Priseksempelet gjelder boliglån for unge.
Skal du refinansiere, bør det settes et estimat på hva boligen din er verdt i dag, siden det i stor grad er boligens verdi som legger grunnlaget for lånet ditt. Banken kan gi deg et estimat, men ønsker du en mer nøyaktig verdivurdering kan det være lurt å kontakte en eiendomsmegler for å ta en titt på boligen.
Å refinansiere vil si å gjøre endringer på eksisterende gjeld. Her er tre eksempler på refinansiering av boliglån:
Avdragsfrihet vil si at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, kun renter og omkostninger. Du betaler med andre ord bare kostnadene med å ha lån, og utsetter nedbetalingen av selve lånet. Avdragsfrihet kan være til god hjelp hvis du har møtt økonomiske utfordringer som f.eks. permittering, oppsigelse eller lignende.
Vær oppmerksom på at når den avdragsfrie perioden er over, øker summen på de månedlige innbetalingene. Du kan søke om å få avdragsfrihet på både boliglån, billån og kredittkort.
Priseksempel:
Hvis du får 3 års avdragsfrihet på et boliglån med 15 års løpetid igjen, betaler du mindre per måned de neste 3 årene siden du slipper å betale avdrag. Når avdragsfriheten er over, blir de månedlige kostnadene høyere enn de var opprinnelig, fordi du nå skal betale ned lånet på 12 år i stedet for 15. Hvis lånet var på 2 millioner kroner med en rente på 5,28 %, øker den totale kostnaden med 121.476 kroner.
Som en hovedregel får du bare innvilget avdragsfrihet dersom du har mindre enn 60 prosent belåning. Det vil si at lånet utgjør maks 60 prosent av boligverdien.
Når du låner penger av banken, må du som regel tilby en form for sikkerhet. Det vil si at du lar banken ta pant i noe du eier, for eksempel bolig, hytte, tomt, bil eller båt.
Dersom du misligholder lånet ditt, altså at du ikke betaler renter og avdrag som avtalt, kan banken kreve at du selger tingen du eier og tilbakebetaler det du skylder. Ofte virker dette slik at desto bedre sikkerhet du klarer å stille til banken, desto bedre vilkår (renter) kan du få på pengene du låner. Derfor er også forbrukslån og kredittkort, som er lån uten sikkerhet, dyrere.
Se også:
Hvor mye egenkapital må jeg har for å kjøpe bolig?
Hvor mye kan jeg låne til bolig?
Det er utlånsforskriften som legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Forskriften sier blant annet at du som en hovedregel må ha minst 10 prosent egenkapital, og at du kan låne maks fem ganger inntekten din.
Du må også tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. Denne ble justert ned fra 5 prosent til 3 prosent fra 1. januar 2023.
I tillegg til å se på hvor mye du kan låne, bør du også vurdere hvor mye du bør låne. Det er viktig å ta hensyn til familiens samlede økonomi, både nå og i fremtiden. Husk – du skal leve også, ikke bare overleve. Boliglånet ditt er noe du bør kunne leve komfortabelt med over tid.
Dine muligheter og hvor mye akkurat du kan låne er noe du finner ut sammen med rådgiveren din. Er du nysgjerrig akkurat nå kan du teste lånekalkulatoren vår. Den gir deg en pekepinn på hvor mye du kan låne.
Se også:
Hva er et finansieringsbevis?
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?
Som hovedregel kan du ikke låne mer enn fem ganger inntekten din. Dette kalles gjeldsgrad, og med gjeldsgrad menes all gjeld – også studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og fellesgjeld. Du kan se hele din samlede gjeld i Gjeldsregisteret.
Eksempel:
Skattefri inntekt tas med i beregningen av årsinntekt, så lenge du kan dokumentere den og at den er stabil over tid. Det betyr at inntekter fra utleie, barnetrygd og lignende blir inkludert i regnestykket.
I tillegg til gjeldsgrad vil banken også vurdere din betjeningsevne. Banken legger til grunn at du må tåle en renteøkning på minimum 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. Dette kalles «stressrente». Den kan gjøre at personer og familier med lav inntekt (og lave inntekstutsikter) kanskje ikke får låne fullt fem ganger inntekten.
I Norge er det utlånsforskriften som sier for hvor mye du kan få i lån, og alle banker i Norge må følge de samme reglene.
Har du spørsmål angående lån, kontakt oss på chat nede til høyre.
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no