Dette gjør du med et dødsbo

Dessverre er det flere ting som må ordnes når en av dine nærmeste dør. Her får du vite hva som skjer med bankforholdet til den avdøde, og hva du må gjøre med dødsboet. 



Dette må du gjøre



Dette gjør banken når vi får melding om dødsfall

  • Vi avslutter kort, BankID, nettbank, avtalegiro og eFakturaavtaler. 
  • Penger avdøde har på konto blir sperret for uttak, også for personer som har hatt tilgang til kontoer. Kontoene forblir åpne for innbetalinger. 
  • Regninger til nødvendige begravelsesutgifter (utgifter til gravstein dekkes ikke) kan betales fra avdødes konto før skifteattest foreligger. For andre regninger, se mer informasjon under. 
  • Om avdøde har livs- eller pensjonsforsikringer i SpareBank 1 Forsikring eller Fremtind (tidligere SpareBank 1 Forsikring) må arvinger kontakte SpareBank 1 Forsikring/Fremtind direkte. Meld dødsfall til SpareBank 1 Forsikring her

Merk at banken har taushetsplikt. Det betyr at vi ikke kan dele opplysninger om avdødes kundeforhold før vi har mottatt nødvendige fullmakter og attester. Vi kan kun opplyse om avdødes kundeforhold i tiden etterdødsfallet. 


Hvordan skal jeg fortelle det til banken?

Når du har fått skifte- eller uskifteattesten fra tingretten, sender du dokumentasjonen til oss. Trykk her for å komme til siden for sikker opplastning av dokumenter.


Ofte stilte spørsmål

Med dødsbo menes alt av avdødes eiendeler og gjeld, rettigheter og forpliktelser. Dødsboet skal håndteres etter gjeldende lover og regler.

Et arveoppgjør er den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt avdøde har etterlatt seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp. Arveoppgjør blir også referert til som dødsboskifte.

Overføringen av avdødes verdier (og eventuell gjeld) til gjenlevende ektefelle, samboer eller andre arvinger kalles skifte av dødsbo. Hvordan dødsboet eller arven fordeles reguleres av arveloven, skifteloven og ekteskapsloven, i tillegg til avdødes testament der det finnes.

En bostyrer er den som administrerer dødsboet og tar seg av det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse skifte av dødsbo. Bostyreren kan være en av arvingene eller en advokat, revisor eller noen andre dere stoler på. 

Rollen som bostyreren kan være både omfattende og kompleks, da bostyrer har det overordnede ansvaret for at arvereglene og bestemmelsene i et eventuellt testamentet blir fulgt. Bostyreren har i tillegg ansvar for at skifteattest foreligger, for organisering, fordeling og salg av eiendeler, løpende informasjon til arvinger, regnskap og innsending av selvangivelse.

Uenigheter kan oppstå ved arveoppgjør, da kan det være lurt å engasjere en advokat til oppgaven. Dersom en av arvingene tar rollen som bostyrer er det ofte vanlig med kompensasjon for ansvaret

For at du som arving skal få innsyn i avdødes økonomi må du ha en formuesfullmakt. En formuesfullmakt gir deg tilgang til opplysninger fra skatteetaten, banker, forsikringsselskap og andre, slik at du får et bilde av avdødes verdier og gjeld. Er du i tvil om avdøde kan ha gjeld man ikke vet om, bør man også utstede proklama. Da må kreditorer melde krav innen seks uker, ellers bortfaller som hovedregel gjelden. 

Les mer om arv og skifte på domstol.no.

Når det foreligger en skifteattest, må det også foreligge en fullmakt på hvem som skal foreta disposisjoner på vegne av dødsboet - dersom ikke arvingene opptrer sammen.

Skifte: Skal det foregå et boskifte skal skifteattest benyttes. En skifteattest trengs når dødsboet skal gjøres opp og arven skal fordeles mellom livsarvinger.

Uskifte: Er du gjenlevende ektefelle har du rett til å ta over felleseiet uskiftet med avdødes andre arvinger. Eventuelle særkullsbarn må samtykke. En uskifteattest trengs når dødsboet skal tas over av deg som er enke eller enkemann til avdøde. 

Arvingene må ta stilling til om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig. Privat skifte er den vanligste formen for skifte og vanligvis mindre kostbart enn offentlig skifte. Privat skifte innebærer at arvingene selv gjennomfører skiftet av dødsboet, inkludert gjør opp avdødes gjeld og forpliktelser og foretar deretter fordelingen av verdiene i boet.

Offentlig skifte innebærer at tingretten tar hånd om skiftet. Denne formen for skifte er kostbar og kostnadene belastes dødsboet. Denne formen for skifte anbefales i tilfeller der gjelden er større enn verdiene i boet eller når arvingene er uenige om hvordan dødsboet skal fordeles. For veiledning om offentlig skifte, kontakt din lokale tingrett. 

Les mer om privat og offentlig skifte på domstol.no.

I tillegg til oversikt over kontoer og gjeld er det også viktig å få oversikt over om det finnes verdipapirer etter avdøde. Eksempler på dette kan være:

  • Enkeltaksjer
  • Fondsandeler
  • Obligasjoner

Banken trenger formuesfullmakt utstedt av Tingretten for å kunne gi deg disse opplysningene. Vi ser kun de verdipapirer som er registrert i banken. Har avdøde verdipapirer registrert hos annen leverandør, må du kontakte dem.

Finnes det verdipapirer etter avdøde, tar du/dere som arver stilling til om disse skal overtas og fordeles på arving(ene) eller om de skal selges. Dersom papirene overtas, må hver arving ha en verdipapirkonto som disse kan overføres til. Arvinger bestemmer hvordan de skal fordeles, likt på alle eller annen fordeling. Trenger du rådgivning, tar du kontakt med oss så hjelper vi deg. Banken foretar selve fordelingen. Skal verdipapirene selges, hjelper vi deg som er fullmaktshaver med dette også.

Før overføring eller salg kan gjennomføres trenger banken skifteattest, eventuelle fullmakter samt fargekopi av gyldig legitimasjon fra alle arvinger.