Med dødsbo menes alt av avdødes eiendeler og gjeld, rettigheter og forpliktelser. Dødsboet skal håndteres etter gjeldende lover og regler.
Dette gjør du med et dødsbo
Dessverre er det flere ting som må ordnes når en av dine nærmeste dør. Her får du vite hva som skjer med bankforholdet til den avdøde, og hva du må gjøre med dødsboet.
Dette må du gjøre
Begravelsesbyrået hjelper deg med praktiske oppgaver etter dødsfallet og varsler Tingretten. Tingretten varsler videre folkeregisteret og NAV. Du vil da motta et orienteringsbrev fra Tingretten.
Som arving er det viktig å skaffe seg oversikt over avdødes formue og gjeld før man tar stilling til hvordan dødsboet skal håndteres. Til dette trenger du en formuesfullmakt, som utstedes av tingretten. En formuesfullmakt gir adgang til å få oversikt over hva avdøde har av formue og gjeld i banken pluss tilgang til opplysninger fra skatteetaten og andre.
Send første fullmakt (Fullmakt vedrørende formue- og gjeldsforhold) ved å laste opp dokumentet her. Så snart vi har mottatt fullmakten, sender vi deg oversikt over gjeld og formue. Da kan du ta stilling til om du vil arve dette.
Du kan også sende første fullmakt (Fullmakt vedrørende formue- og gjeldsforhold) til SpareBank 1 Telemark, PB 188, 3901 Porsgrunn. Merk konvolutten med "Dødsbo", eller komme innom et av våre kontor med konvolutten.
Er dere flere arvinger, må dere ta stilling til hvordan boet skal skiftes, og hvem som skal fordele arven etter avdøde. Det vanligste er at arvingene overtar ansvaret for hele dødsboet, oppgjør av gjeld og fordeling av arven etter lovens regler. Dette heter privat skifte. Dersom ingen vil overta gjelden, går boet til offentlig skifte.
Dersom man er flere arvinger må den som har påtatt seg skifteoppgjøret innhente fullmakt fra de andre arvingene for å ha dialog med nødvendige instanser (blant annet bank, skatteetaten, NAV).
Tingretten gir deg generell informasjon og utsteder nødvendige papirer:
- Skifte- eller uskifteattest
- Fullmaktsskjema som hører til skifte-/uskifteattest (Fullmakt 2)
- Informasjon om eventuelt andre arvtakere
- Standardskjema for fullmakt (ved flere arvinger)
Ved skifteattest må du sende ved kopi av legitimasjon til alle arvinger.
Vi anbefaler deg å avtale et møte med din lokale tingrett for å få råd om hva som er rett å gjøre videre i prosessen. Ta med deg:
- gyldig legitimasjon
- Eventuelt avdødes testament eller ektepakt
Det finnes masse nyttig stoff hos Domstol.no
Når du har fått tak i papirene fra Tingretten sender du disse til oss ved å laste opp følgende dokumenter:
Vi trenger:
- Skifteattest eller uskifteattest
- Fullmaktsskjema som hører til skifteattesten
- Ved skifteattest må du sende ved fargekopi av legitimasjonen til alle arvingene.
Når vi har mottatt skifteattest, fullmaktsskjema som hører til skifteattesten, og fargekopi av legitimasjonen til alle arvingene gir vi deg tilgang til de midlene avdøde har i banken.
Ønsker du å avtale tid for en gjennomgang av praktiske gjøremål i forbindelse med avdødes kunde- og kontoforhold kan du ringe oss på 915 02610.
Dette gjør banken
- Vi avslutter kort, BankID, nettbank, avtalegiro og eFakturaavtaler.
- Penger avdøde har på konto blir sperret for uttak, også for personer som har hatt tilgang til kontoer. Kontoene forblir åpne for innbetalinger.
- Regninger til nødvendige begravelsesutgifter (utgifter til gravstein dekkes ikke) kan betales fra avdødes konto før skifteattest foreligger. For andre regninger, se mer informasjon under.
- Om avdøde har livs- eller pensjonsforsikringer i SpareBank 1 Forsikring eller Fremtind (tidligere SpareBank 1 Forsikring) må arvinger kontakte SpareBank 1 Forsikring/Fremtind direkte. Meld dødsfall til SpareBank 1 Forsikring her
Merk at banken har taushetsplikt. Det betyr at vi ikke kan dele opplysninger om avdødes kundeforhold før vi har mottatt nødvendige fullmakter og attester. Vi kan kun opplyse om avdødes kundeforhold i tiden etter dødsfallet.
Hva skjer med...
Regninger
Ved dødsfall sperres avdødes kontoer for bruk, også for personer som hadde tilgang til kontoen(e) tidligere.
Før skifteattest er på plass dekkes følgende begravelsesutgifter av boet:
- Kiste
- Begravelsesbyrå
- Gravlegging (gravstein dekkes ikke).
Følgende utgifter kan dekkes av boet, utover begravelsesutgifter, så fremt at regningene står i avdødes navn:
- Strøm
- Forsikringer
- Offentlige avgifter (unnlatt betaling kan medføre tap)
Etter 6 måneder er det ikke anledning til å betale regninger fra boets konto.
Andre utgifter, som for eksempel telefon, boliglån, forbruksgjeld osv. dekkes ikke av boets midler.
Gjeld
Lån og annen gjeld må avsluttes, refinansieres eller overdras så snart skiftet er klart. Velger du å bruke arveretten din, har du også et solidarisk ansvar overfor avdødes gjeld, som betyr at du må ta forhandlingene med kreditorene på vegne av avdøde.
Avslutning av kontoer
Kontoer, gjeld og andre midler til avdøde skal gjøres opp eller overføres til arvtaker, normalt innen seks måneder etter dødsdato.
Vi bistår deg med avslutning av avdødes kundeforhold. Du kan sende oss skifteattest, tilhørende fullmakter og fargekopi av legitimasjon fra alle arvinger ved å benytte knappen nedenfor. Når du laster opp kan du også fortelle oss hva som skal gjøres med dødsboet, for eksempel hvilke kontoer som skal avsluttes og hvilket kontonummer pengene skal settes inn på. Du har da ansvaret for å viderefordele til eventuelle andre arvinger.
Vi tar kontakt med deg dersom vi trenger ytterligere dokumentasjon eller informasjon.
Greit å vite
- Var du avdødes samboer eller ektefelle, og hadde dere felles lønnskonto? Da må du opprette ny konto. Husk å varsle arbeidsgiver eller NAV om nytt kontonummer.
- Avdødes brukskonto bør ikke gjøres opp før etterinnbetalinger av lønn eller pensjon er kommet inn på konto.
- Husk at også skattepengene kommer senere, som betyr at du må varsle skatteetaten om utbetalingskonto. Dersom avdøde gikk bort midt i året, må du levere ligning for dette året også.
- Det kan ta 2-3 måneder før alle etterinnbetalinger er kommet. Avdødes kontoer avsluttes etter beskjed fra den fullmektige (fra den som opptrer på vegne av alle arvingene)
- Det er ikke anledning til å opprettholde kontoer eller annet på den avdøde. Så snart vi får skifteattesten, må kundeforholdet gjøres opp så snart som mulig.
Arveoppgjøret
Dere som står igjen som arvingene må selv ta stilling til hvordan boet skal skiftes, og hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom dere. Det er flere former for skifte, men reglene er i stor grad de samme uansett måten det gjennomføres på.
Det vanligste er privat skifte. Da blir dere enige dere i mellom hvordan gjeld, eiendeler og formuen skal fordeles. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Skal dere gjennomføre et privat skifte, utsteder retten en skifteattest. Denne attesten gir dere som arvinger råderett over avdødes eiendeler.
I tillegg kan dere velge å utstede en fullmakt, som forteller hvem som har fullmakt til å gjøre disposisjoner på vegne av dødsboet. Skifteattesten med tilhørende fullmakt er et nødvendig dokument for arvinger, også i forhold som ikke vedrører avdødes kunde- og kontoforhold hos oss.
Dersom ingen vil overta gjelden, går boet til offentlig skifte. Da er det tingretten som skifter boet, dersom boets midler er tilstrekkelig til å dekke utgifter til begravelse og skifte. Du som arving kan også kreve offentlig skifte. Det er nok at en av arvingene krever det. Tingretten tar seg da av forvaltningen og fordelingen av arven. I praksis skjer dette ved at tingretten oppnevner en bostyrer - vanligvis en advokat.
Dette gjør forsikringsselskapet
Når en kunde dør blir forsikringer stående aktive og fakturering fortsetter inntil etterlatte eller bobestyrer tar kontakt for å informere oss om dødsfall. Dødsfallet må dokumenteres med dødsattest.
Før skifte er gjennomført er det viktig å gi beskjed om hvem som skal få forsikringspapirer og regninger. Forsikring avsluttes ikke før dødsbo er oppgjort.
Om avdøde har livs- eller pensjonsforsikringer i SpareBank 1 Forsikring eller Fremtind Forsikring (tidligere SpareBank 1 Forsikring) må arvingene kontakte SpareBank 1 Forsikring/Fremtind Forsikring direkte. Når skiftet er klart, sender du skifteattesten til oss på e-post til kundesenter.forsikring@sparebank1.no, slik at vi kan flytte forsikringene over på riktig person. Husk også å si ifra om at forsikringen for dødsboet skal avsluttes.
Hvordan skal jeg fortelle det til banken?
Når du har fått skifte- eller uskifteattesten fra tingretten, sender du dokumentasjonen til oss. Trykk her for å komme til siden for sikker opplastning av dokumenter.
Ofte stilte spørsmål
Hva er et arveoppgjør?
Et arveoppgjør er den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt avdøde har etterlatt seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp. Arveoppgjør blir også referert til som dødsboskifte.
Hva er et skifte av dødsbo?
Overføringen av avdødes verdier til gjenlevende ektefelle, samboer eller andre arvinger kalles skifte eller uskifte av dødsbo. Hvordan dødsboet eller arven fordeles reguleres av Arveloven, Skifteloven og Ekteskapsloven, i tillegg til avdødes testament der det finnes.
Hva er en bobestyrer?
En bobestyrer er den som administrerer dødsboet og tar seg av det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse skifte av dødsbo. Bobestyreren kan være en av arvingene eller en advokat, revisor eller noen andre dere stoler på.
Rollen som bobestyreren kan være både omfattende og kompleks, da bobestyrer har det overordnede ansvaret for at arvereglene og bestemmelsene i et eventuellt testamentet blir fulgt. Bobestyreren har i tillegg ansvar for at skifteattest foreligger, for organisering, fordeling og salg av eiendeler, løpende informasjon til arvinger, regnskap og innsending av selvangivelse.
Uenigheter kan oppstå ved arveoppgjør, derfor kan det være lurt å engasjere en advokat til oppgaven. Dersom en av arvingene tar rollen som bobestyrer er det ofte vanlig med kompensasjon for ansvaret
Hva er en formuesfullmakt?
For at du som arving skal få innsyn i avdødes økonomi behover du en formuesfullmakt. En formuesfullmakt gir deg adgang til opplysninger fra skatteetaten, banker, forsikringsselskap og andre, slik at du kan få fullstendig oversikt over avdødes verdier og gjeld. Er man i tvil om avdøde kan ha gjeld man ikke vet om, bør man også utstede proklama. Da må kreditorer melde seg innen seks uker, ellers bortfaller som hovedregel gjelden.
Les mer om arv og skifte på domstol.no.
Hva er første fullmakt?
Er du arving i henhold til testament eller lov, er vår anbefaling at du får fullmakt fra tingretten, slik at du får en oversikt over hva avdøde har hos oss. Arv innebærer både formue og gjeld.
Du forholder deg til to fullmakter, avhengig av hvor du er i prosessen. Den fullmakten du får i første møte med tingretten er fullmakt vedrørende formue og gjeld. Den gir deg oversikt over hva du har arvet av formue og eventuell gjeld, etter du har sendt den til oss. Så kan du ta stilling til om du vil arve dette.
Hva er andre fullmakt?
Når det foreligger en skifteattest, må det også foreligge en fullmakt på hvem som skal foreta disposisjoner på vegne av dødsboet. Dette kalles en bobestyrer. En bobestyrer kan også ha vært forhåndsbestemt i et testamente, dersom det er skrevet et. Ellers pleier en bobestyrer å være en person med juridisk kompetanse, som for eksempel en advokat, men dette er ikke et krav.
Hva er skifte- eller uskifteattest?
Ønsker du å bruke arveretten din og arve avdødes formue og eventuell gjeld, utsteder Tingretten en skifte- eller uskifteattest. Denne, sammen med andre fullmakt, gir deg rett til å overføre formue og eiendeler, og gjøre opp eventuell gjeld.
Hva er forskjellen på skifte og uskifte?
Skifte: Skal det foregå et boskifte, og du ikke er ektefellen til avdøde, skal skifteattest benyttes. En skifteattest trengs når dødsboet skal få ny eier og arven skal fordeles mellom flere arvtakere, som for eksempel søsken.
Uskifte: Er du gjenlevende ektefelle har du rett til å ta over felleseiet uskiftet med avdødes andre arvinger. Eventuelle særkullsbarn må samtykke. En uskifteattest trengs når dødsboen skal tas over av deg som er enke eller enkemann til avdøde.
Hva er forskjellen på privat og offentlig skifte?
Arvinger er ansvarlige for dødsboet og dere må velge om dere vil ha privat eller offentlig skifte. Privat skifte er den vanligste formen for skifte og vanligvis mindre kostbart enn offentlig skifte. Om arvingene kommer til enighet er dette anbefalt. Privat skifte innebærer at en eller flere av arvingene, eventuelt en advokat oppnevnt av dere, administrerer dødsboet, det vil si inkludert alt av formue og gjeld, rettigheter og forpliktelser.
Offentlig skifte innebærer at tingretten tar hånd om skiftet. Denne formen for skifte er kostbar og kostnadene belastes dødsboet. Denne formen for skifte anbefales i tilfeller der gjelden er større enn verdiene i boet eller når arvingene er uenige om hvordan dødsboet skal fordeles. For veiledning om offentlig skifte, kontakt din lokale tingrett.
Les mer om privat og offentlig skifte på domstol.no.
