Kva er notar i ein rekneskap?
Rekneskapsnotar er ein del av årsrekneskapen til bedrifta, og gir tilleggsinformasjon og utdjupande forklaringar til tala som er oppførte i sjølve rekneskapen.
Krav til noteopplysningar
Alle bedrifter er pålagt å utarbeide notar til årsrekneskapen. Kva noteopplysningar dei må ta med avheng av storleiken på selskapet og kva som er obligatorisk i samsvar med rekneskapslova. I tillegg kan bedrifta velje å inkludere notar som dei ser på som viktig for å gi detaljert informasjon om spesifikke postar i rekneskapen. Døme på dette kan vere avskrivingar, utgifter til forsking og utvikling, pensjonskostnader, lånevilkår og forpliktingar.
Notane kan òg innehalde annan viktig informasjon, til dømes risikofaktorar som påverkar verksemda, hendingar etter balansedagen, og opplysningar om disposisjonane og planane til leiinga. Derfor speler notane ei viktig rolle i å gi investorar og andre interessentar ei meir fullstendig forståing av den økonomiske situasjonen for verksemda og resultat.
Noteopplysningar som følger postar i balansen og resultatrekneskapen må følge same rekkefølgje som postane i sjølve oppstillinga for balansen og resultatrekneskapen.
Les meir om dei konkrete lovene og reglane som gjeld for noteopplysningar i kapittel 7 i rekneskapslova på Lovdatas nettside.
Noteopplysningar for små føretak
Dei viktigaste noteopplysningane små føretak skal inkludere i rekneskapen sin kan variere avhengig av fleire faktorar, til dømes bransje, storleik og art for verksemda.
Likevel er det nokon grunnleggande noteopplysningar som alle selskap, inkludert små føretak, må inkludere i rekneskapen:
- Rekneskapsprinsipp: Skildring av kva prinsipp som er brukte for å utarbeide rekneskapen, som til dømes kva standard som er følgd og korleis verdivurdering er gjort.
- Varige driftsmiddel: Informasjon om eigedelane til selskapet som har ei lang levetid og er brukte i verksemda, som til dømes bygningar og utstyr. Dette inkluderer òg avskrivingar og nedskrivingar.
- Lønnskostnader: Detaljert informasjon om lønnskostnadene i selskapet, inkludert talet på tilsette, lønnsnivå og eventuelle bonusar.
- Skatt Informasjon om den skattepliktige inntekta til selskapet, skattefordeler og skattebyrde.
- Gjeld og forpliktingar: Detaljar om selskapet si langsiktige og kortsiktige gjeld, og dessutan forpliktingar som til dømes garantiar og pensjonsordningar.
- Notar til resultatrekneskapen: Detaljar om inntekter, kostnader og forteneste i selskapet.
- Hendingar etter balansedagen: Informasjon om hendingar som har hendt etter balansedagen, men før årsrekneskapen blei utarbeidde, og som kan ha ein påverknad på den økonomiske situasjonen for selskapet.
Rekneskapsprinsipp
Rekneskapsprinsipp er dei prinsippa som blir brukte for å utarbeide og presentere årsrekneskapen til bedrifta, og er lovpålagt for alle bedrifter å inkludere i årsrekneskapen sin. Desse prinsippa er utvikla for å sikre at rekneskapen gir ein nøyaktig og påliteleg skildring av den økonomiske situasjonen for verksemda og resultat.
Nokon av dei vanlegaste rekneskapsprinsippa inkluderer:
- Kontinuitetsprinsippet: Dette prinsippet inneber at bedrifta blir sedd på som ei pågåande verksemd, med mindre det finst klare bevis på noko anna.
- Realisasjonsprinsippet: Inntekter skal takast med i rekneskapen når dei er opptente, uavhengig av når betaling blir mottatt.
- Kostnadsprinsippet: Kostnader skal takast med i rekneskapen når dei kjem, uavhengig av når betaling skjer.
- Konsistensprinsippet: Rekneskapen skal vere utarbeidd i tråd med tidlegare år, slik at det er mogleg å samanlikne tal frå år til år.
- Vurderingsprinsippet: Eigedelar og gjeld skal vurderast til verkeleg verdi eller innkjøpskost, avhengig av kva som er lågast.