Svindel på sosiale medier

De er manipulative, sofistikerte og spiller på følelser og tillit. Svindlere i sosiale medier forsøker i økende grad å stjele både identiteten og pengene dine. I et stadig mer digitalt samfunn er det viktig å være oppmerksom på hvem du kommuniserer med, hva du deler og hva du gir fra deg av informasjon. Se eksempler på svindel i sosiale medier og få tips til hvordan du kan unngå å bli lurt på nett.

Vanlige typer svindel på sosiale medier

Svindlerne er skremmende godt organisert og setter opp falske nyheter på lokale språk, annonser på nett og profesjonelle hjemmesider, som lokker offeret til å tro at de opererer med rent mel i posen.

Ofte misbruker svindlerne kjendiser eller merkevaren til store, kjente aktører som vi stoler på. Den misbrukte kjendisen anbefaler tilsynelatende denne investeringsformen og garanterer deg rikdom og penger. De ekte aktørene vil aldri opptre på denne måten.

Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det. Mange vet ikke engang at de er svindlet, før de prøver å ta ut gevinsten.

Denne svindelformen har skapt store vansker for mange norske kvinner og menn. Svindelen starter med en tilsynelatende uskyldig henvendelse fra en person med en interessant bakgrunn, for eksempel en tidligere amerikansk soldat eller en vellykket forretningsperson.

Ofte starter det med en venneforespørsel på facebook. Etterhvert flyttes dialogen til sms og telefon. Svindleren deler ofte bilder, men de unngår å bruke video i samtalene.

Det bygges opp stor tillit gjennom følelsesmessig involvering og romantikk. Først etter flere måneder med tillitsbygging oppstår det uforutsette hendelser der svindleren ber om penger for å løse et problem. Deretter oppleves stadig nye problemer som krever penger, og resultatet er at offeret blir tappet for oppsparte midler og i verste fall tar opp lån for å hjelpe «kjæresten» ut av knipen. 

Kryptovaluta blir også misbrukt som betalingsmetode i kjærlighetsbedragerier, ved at det brukes som et alternativ til normal bankoverføring.

Du blir kontaktet av noen du kjenner på for eksempel e-post eller Messenger. En svindelvariant er at vennen din er i trøbbel, og må låne penger for å komme seg ut av knipen. Pengene må overføres så fort som mulig.

Her har svindleren mest sannsynlig tatt kontroll over mobilen eller kontoen til vennen din, og bruker den til å svindle omgangskretsen til den egentlige eieren.

Om du mottar merkelige meldinger fra venner eller familie i trøbbel er det alltid lurt å ringe tilbake og sjekke at dette faktisk stemmer. Ikke overfør penger om du er i tvil!

En svindeltype som virkelig har tatt av i popularitet de siste årene kalles «sextortion scam» på engelsk. Denne svindeltypen kjennetegnes ved at svindleren påstår at han har fått tilgang til offerets webkamera, og har filmet at vedkommende har sett på pornografi.

Svindleren oppgir som en regel en Bitcoin-adresse offeret kan betale til, og hvis man betaler så vil filmen slettes. Hvis ikke sendes filmen til offerets e-postkontakter. I realiteten har svindleren aldri hatt tilgang til webkameraet eller datalogger, og det finnes ingen slike filmer.

Investering i virtuelle penger og kryptovaluta blir mer og mer populært blant nordmenn. Samtidig øker svindelen.

Mange av svindelsakene handler om falske handelsplattformer for investeringer på nett. Flere falske investeringsplattformer ser veldig legitime ut, men de er satt opp av organiserte kriminelle som står klare for å ta pengene dine.

Ofte starter svindelen med at du må opprette en bruker på den falske plattformen, og at du blir oppfordret til å overføre penger fra nettbanken for kjøp og salg av virtuelle penger.

I noen tilfeller blir du oppringt av falske meglere som skal hjelpe deg å investere. Om de garanterer deg avkastning bør varsellampene lyse og du bør holde deg unna. 

Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det. Mange vet ikke engang at de er svindlet, før de prøver å ta ut gevinsten.

Lånesvindlere sender e-post eller meldinger og skriver innlegg på sosiale medier der de tilbyr lån på dagen med lav rente mot et lite forskuddsgebyr. Mottar du e-poster fra banker og aktører du tidligere ikke har vært i kontakt med, må du være skeptisk!

Kriminelle har for lengst oppdaget muligheten din private BankID gir. Med tilgang til både banken og Altinn er den et viktig verktøy for kriminelle. Husk at BankID er personlig, og at du ALDRI skal gi fra deg kodene dine! Om din BankID havner i feil hender kan andre søke om lån i ditt navn, hos flere ulike finansinstitusjoner samtidig.

Den vanligste formen for svindel på handelsplattformer for bruktkjøp er at noen annonserer en gjenstand de ikke har, og lurer noen til å forskuddsbetale for denne gjenstanden. Dette er gjerne populære og lett omsettelige gjenstander, for eksempel mobiltelefoner.

Tips for bruktkjøp fra privatpersoner på nett: 

  • Bruk sunn fornuft i forbindelse med all netthandel.
  • Gjør undersøkelser rundt den du skal handle med. 
  • Ikke forskuddbetal som kjøper.
  • Vær sikker på at du får pengene dine som selger. 
  • Kontroller varen du kjøper, for å være sikker på at den er ekte.
  • Vær forsiktig med personlige opplysninger. Gi aldri kortnummer, personnummer, innloggingsinformasjon eller annen sensitiv informasjon til fremmede.
  • Bruk vipps ved betaling, ikke ha med mye kontanter. 
Lyspære, ikon.

Stopp - tenk deg om!

Tenk deg om en ekstra gang før du trykker «liker» eller deler videre noe som virker for godt til å være sant!

Gjør kontoene dine sikrere med totrinnsbekreftelse. Sørg for å bytte passord på e-post, WhatsApp, TikTok, SnapChat, Facebook, Instagram og resten av profilene dine regelmessig, og unngå å ha samme passord flere steder. 

Har du behov for å rydde opp i profilene dine? Kontakt slettmeg.no for hjelp!


Slik kan du unngå å bli lurt