Vi anbefaler alle samboere å skrive samboerkontrakt. En slik kontrakt har flere formål. Et viktig poeng er at man tenker gjennom hvordan inntekt brukes i samlivet, for eksempel om den ene nedbetaler lån og den andre betaler forbruksvarer, og hvilke konsekvenser dette kan få. Et annet viktig poeng er at kontrakten bidrar til å forhindre konflikt ved et brudd, siden mye allerede er avklart.

Det viktigste er ofte å tenke ordentlig gjennom eierskap til boligen. For samboere det ikke noe felleseie, slik det er ved ekteskap. Hvis den ene eier boligen når dere blir samboere, er eierskapet slik også ved et senere brudd. Den som flyttet inn kan dermed stå på bar bakke etter et langvarig forhold, samtidig som boligprisene har økt i løpet av samboerskapet. Dette kan være dramatisk, og man bør ta sikte på at begge får andel av bolig og verdistigning i markedet.

Du står ikke ansvarlig for din samboers gjeldsopptak, bortsett fra hvis du er medlåntaker eller kausjonist. Samboerens kreditorer kan derfor ikke gå etter din formue. Likevel er det klart at din samboers økonomiske opptreden kan påvirke deg. Dersom dere eier bolig sammen, kan kreditorene gå etter hans andel av boligen, og dette kan medføre at dere må flytte. Det er derfor viktig å søke åpenhet i samboerskapet rundt gjeld.

Om man vil være samboer eller gifte seg er noe hvert par må finne ut av selv. Rettslig har samboere fått noe vern når den ene dør, og har i mange tilfeller rett til en minstearv og begrenset uskifte. Vernet for gjenlevende ektefelle er likevel sterkere, og det samme gjelder ved skilsmisse. Den største forskjellen er at ektefeller som utgangspunkt har felleseie med likedeling av all formue. For samboere finnes det ikke felleseie – her er utgangspunktet at man finner ut hvem som eier hver ting. Det kan gi en langt mer ujevn fordeling, og noen ganger med nokså urettferdig resultat. En god samboerkontrakt, eventuelt kombinert med gjensidig testament, kan løse mye.