Konjunkturbarometeret

Hovedtrekkene i Konjunkturbarometeret juni 2025

Bedriftene forventer flere ansatte, økt omsetning og en styrket ordrereserve det neste året. Optimismen er størst på Sørvestlandet – men bak tallene er det også usikkerheter, regionale forskjeller og bekymringer.

Konjunkturbarometeret er basert på svar fra 1050 bedriftsledere i Sør-Norge. Totalt havner hovedindeksen på 53 – et godt stykke over det nøytrale nivået på 50. Gitt den globale uroen vi står i, med blant annet Trumps tollpolitikk og høy geopolitisk spenning, er dette et overraskende sterkt resultat.– Forventningene er bedre enn vi hadde trodd, gitt den store usikkerheten i verden, og det er godt å se at bedriftene venter vekst. Samtidig tror vi utsiktene er såpass moderate at det kan være en åpning for Norges Bank å kutte styringsrenten i høst., sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge.

Bedriftene venter vekst – men holder igjen på investeringene

Undersøkelsen viser at mange bedrifter forventer økt aktivitet: Flere ansatte, høyere omsetning og større ordrereserve står på agendaen. Bransjene olje og gass, industri, IT og eksport skiller seg ut med særlig høy optimisme. Innen bygg og anlegg, som har vært preget av langvarig nedgang, ser det endelig ut til å flate ut.

Men likevel er bedriftene fortsatt forsiktige når det gjelder investeringer.

– Normalt ville denne typen optimisme utløst økt investeringsvilje. Men nå dempes den av global uro og et fortsatt høyt rentenivå. Det gjør at mange velger å vente og se, sier Knudsen.

Et tydelig eksempel på denne usikkerheten er bedriftenes forhold til økte tollsatser fra USA. Nesten én av tre bedrifter i Sør-Norge tror at dette vil påvirke resultatene deres negativt. I Vestland svarer hele 35 prosent at de forventer svekket lønnsomhet som følge av tolløkningene – høyest av alle fylker. Varehandelen peker seg ut som mest sårbar, med 44 prosent som venter negativ effekt.

– Det er en bekymring rundt de økte tollsatsene. Det viser igjen når nesten 1 av 3 bedrifter forventer at dette vil påvirke resultatet deres negativt. Noe kan faktisk skyldes bare frykten for at de blir påvirket, mens en del vil bli indirekte påvirket via andre land enn USA. Selv om resultatet av tollsatsene er usikre, vet bedriftene at de blir høyere enn vi er vant med, sier Knudsen.

Store regionale forskjeller

Optimismen er ulikt fordelt i de ulike regionene. Rogaland topper med en hovedindeks på 56, tett fulgt av Agder og Vestland (begge 54). Her venter flertallet av bedriftene å ansette flere, og det meldes om god lønnsomhet og solid ordrereserve.

Rogaland har hatt sterk vekst i både befolkning, boligmarked og næringsliv og bedriftene i denne regionen er de mest positive i målingen for mai. Flertallet forventer å ansette flere, økt omsetning, de har god ordrereserve og driver lønnsomt.

Litt lenger øst er bildet mer blandet. I Stor-Oslo er hovedindeksen på 52, omtrent på snittet. Bedriftene her venter vekst, men noe mer moderat enn i sørvest. I Vestfold og Telemark er forventningene nær nøytrale. Og i Buskerud ligger hovedindeksen under 50 – eneste fylke hvor flertallet av bedriftene ser for seg en svakere utvikling det neste året.

Det er spesielt bygg- og anleggsbransjen som trekker ned i Buskerud. Der er optimismen på et historisk lavt nivå, og det påvirker totalbildet for fylket.

Mer beredskap og mindre investeringer

Tross økende internasjonal uro og krig i Europa, er det få bedrifter som har tatt grep for å styrke egen beredskap. Bare 14 prosent av bedriftene i Sør-Norge har laget nye beredskapsplaner etter invasjonen av Ukraina i 2022. I flere fylker – blant annet Vestland, Telemark og Buskerud – er andelen enda lavere.

– Vi er overrasket over hvor få bedrifter som sier at de har laget nye beredskapsplaner. Det er et felles samfunnsansvar å sikre at kritiske funksjoner er tilgjengelig i en krisesituasjon, og det innebærer at aktørene tar sitt ansvar. Det private næringslivet eier og driver de mest kritiske tjenestene og systemene som gjør at samfunnet fungerer. Det gjelder spesielt infrastruktur som energi, telekom, vann, transport og finansielle tjenester, men også detaljhandel knyttet til varer og tjenester er avgjørende for at et samfunn skal fungere. Det meste av dette er på private hender, understreker Knudsen.

Han viser også til at myndighetene har vært tydelige i sine oppfordringer til næringslivet om å styrke beredskapen. Samtidig peker han på at spesielt mindre bedrifter ofte mangler ressurser og kapasitet til å prioritere dette arbeidet.