Kredittkort

Når du bruker kredittkortet, låner du penger fra banken, og hver måned får du en samlefaktura for all kortbruken som har påløpt siden forrige faktura. Betaler du hele regningen innen forfall, slipper du å betale renter på lånet. Dette kaller vi rentefri kreditt eller rentefri betalingsutsettelse.

Vi sier «inntil 45 dager» fordi hvor mange dager du får rentefritt på en gitt transaksjon avhenger av hvilken dato du brukte kortet og når fakturaen blir laget:

La oss si at kredittkortregningen din forfaller den 15. oktober. Da ble regningen typisk laget 1. oktober og gjelder kortbruken din for september*. Hvis du brukte kortet 30. september, den siste dagen i måneden, låner du dette beløpet rentefritt frem til regningen for september forfaller 15 dager senere. Transaksjoner fra 1. september blir med på den samme regningen, som med andre ord forfaller 45 dager etter selve kortet ble brukt.

*Merk at det kan være mindre avvik i praksis: Hvis 1. oktober falt på en helg eller helligdag, vil fakturaen bli laget først neste bankdag, og da vil transaksjoner fra disse første dagene i oktober også bli med på denne samme regningen. Var 1. september helge- eller helligdag, ble kortbruken din på denne dagen med på regningen med forfall 15. september.

Ja, du kan betale fakturaer direkte fra kredittkortet.

Du kan også overføre pengene fra kredittkort til konto. Vær oppmerksom på at reiseforsikringen i kredittkortet ikke gjelder dersom du overfører penger til konto for å betale en reise.

Et priseksempel eller renteeksempel viser deg de reelle kostnadene med et lån, slik at du enkelt kan se hva et lån koster i praksis.

Slik ser for eksempel priseksemplet for refinansiering av forbruksgjeld ut:

Nominell rente 12,9 %. Effektiv rente 14,7 %. Låner du 150.000 over 5 år, koster lånet 58.602, og du betaler totalt 208.602 kroner.

Priseksemplet viser deg rett og slett hva et lån på et gitt beløp, nedbetalt over en viss tid, vil koste. Lånekostnaden og den effektive renta inkluderer alle eventuelle gebyrer som etableringsgebyr, årsgebyr og termingebyr. Totalkostnaden som oppgis i priseksemplet inkluderer også det opprinnelige lånebeløpet.

Er priseksemplet det jeg skal betale?

Ikke nødvendigvis. Det er jo for eksempel ikke sikkert du skal låne akkurat så mye som priseksemplet legger til grunn. De fleste lån har dessuten individuelt tilpasset rente, og da får du kanskje ikke samme rente som er brukt i priseksemplet.

Priseksemplet skal imidlertid være representativt, altså reflektere lånene til gjennomsnittskunden, med tanke på både lånesum, rente og nedbetalingstid.

(Her er det noen unntak gitt ved lov, som for kredittkort, hvor loven blant annet sier at nedbetalingstiden i priseksemplet skal være 12 måneder. Du kan så klart betale ned kredittkortgjelden din både raskere og saktere enn det, alt etter hva du har behov for.)

Hvor ser jeg hva jeg faktisk skal betale for lånet?

I nedbetalingsplanen som følger lånetilbudet fra banken ser du konkret hva du må betale for ditt lån. For lån du allerede har, finner du nedbetalingsplanen i nett- og mobilbanken.

Se også:
Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente?
Hva er belåningsgrad?
Hvordan sammenligne boliglån?
Hva er lån uten sikkerhet?

Du kan ta ut inntil 20.000 kroner per uke, men vær oppmerksom på at minibanker har forskjellige grenser for hva du maks kan ta ut.

Pass også på at du blir belastet i lokal valuta og ikke norske kroner. Da slipper du gebyr.

Se hva som gjelder for:

• Bankkort
• Bankkort for ungdom
• Bankkort for barn

Om det koster noe som helst, avhenger av om du tar ut pengene i Norge eller utlandet, og om du tar ut i lokal valuta eller ikke:

• Kontantuttak i Norge: 40 kr + 1 % av beløpet du tar ut
• Kontantuttak i lokal valuta i utlandet: 0 kr (NB! Noen minibanker i utlandet krever eget gebyr.)

Kontantuttak i utlandet som belastes i norske kroner prises som kontantuttak i Norge, og koster med andre ord 40 kr + 1 % av beløpet. Ta derfor alltid ut i lokal valuta, så slipper du gebyr fra oss.

Du kan si opp kredittkortet selv i nett- og mobilbanken hvis du ikke har utestående beløp eller penger til gode på kortet. Gå til kortet, trykk på Valg og deretter Avslutt kort. Hvis du ønsker at vi hjelper deg, kan du kontakte oss på 915 02002.

Husk at du kan redusere kredittgrensa di selv i mobilbanken eller nettbanken. 

Ja. Velg Overføre, og velg deretter kredittkortet ditt som sted du skal overføre fra.

Pengene blir tilgjengelig på valgt konto med en gang du har overført.

Merk at tjenesten koster 25 kr + 1 % av beløpet.

Det kan ta 1–3 virkedager før innbetalingen er registrert på kredittkortet ditt. 

Når du får kredittkortregningen, viser den det totale beløpet du skylder. Du er likevel ikke nødt til å betale alt med en gang, men du må betale minstebeløpet. Hvis du ikke betaler hele regningen, vil det påløpe renter på resten.

Har du betalt mer enn halvparten av reisekostnadene med kredittkortet, kan du benytte kortets reiseforsikring hvis et uhell skulle oppstå. Her finner du kontaktinformasjon:

Akutt sykdom eller ulykkesskade

• Telefon: +47 24 24 07 41
• trygalarm@tryg.no

Mindre hendelser

• Meld skade her
• Telefon: +47 55 17 19 46

NB: Har du helårs reiseforsikring hos oss? Meld skade på helårs reiseforsikring her.

Når du bruker kredittkortet, låner du penger av banken. Din kredittgrense, eller kortets kredittramme, er det maksimale beløpet du totalt kan låne før du må betale tilbake. Når kredittrammen er «brukt opp», kan du ikke bruke kredittkortet igjen før du har betalt inn på kredittkortet.

Hver gang du betaler med kredittkortet, bruker du altså av kredittrammen. Når du betaler ned hele eller deler av gjelden, enten via kredittkortfakturaen eller ved at du betaler inn ekstra i nett- eller mobilbanken, blir summen du betaler inn igjen tilgjengelig for bruk.

Har for eksempel kortet ditt en kredittramme på 20.000 kroner, og du bruker 10.000 kroner, har du 10.000 kroner igjen av kredittrammen. Betaler du så inn 5.000 kroner, øker din tilgjengelige kreditt til 15.000 kroner.

Hvor høy kredittgrense du kan få, avhenger av ting som inntekt, betalingshistorikk og hvor mye gjeld du har fra før.

Se også:

• Hvordan endrer jeg kredittgrense på kredittkortet mitt?
• Hvordan betaler jeg inn ekstra på kredittkortet?

Når du betaler med kredittkortet, låner du penger av banken, men du må ikke betale renter på dette lånet med en gang. Hver måned får du en regning fra oss på alt du har lånt og ikke har betalt tilbake ennå – altså det folk som jobber i bank kan finne på å kalle utestående balanse eller benyttet kreditt. Kredittkortregningen inkluderer med andre ord all kortbruken frem til datoen vi sender fakturaen.

Betaler du hele kredittkortregningen før den forfaller, slipper du å betale renter. Gjelden du eventuelt ikke betaler ned til forfall, og som det derfor begynner å løpe renter på, kaller vi rentebærende balanse.

Videre bruk av kredittkortet blir å betrakte som nye lån, som du ikke må betale renter på før etter forfallsdato på neste regning. Denne utestående balansen kaller vi ikke-rentebærende balanse. Samtidig påløper det jo renter på det du måtte ha igjen av kredittkortgjeld fra tidligere. Det er derfor vi skiller på rentebærende og ikke-rentebærende balanse. Begge deler går av kredittrammen på kortet, men det er altså bare den rentebærende balansen du betaler renter på.

Se også:

• Hvilket beløp må jeg betale til forfall på kredittkortregningen?
• Hvorfor er renta på kredittkort så høy?