HMS i landbruket

Gode rutiner for helse, miljø og sikkerhet bidrar til å gjøre gården til en trygg arbeidsplass, et trygt sted å bo, og ikke minst henger det godt sammen med lønnsomhet på gården.

Bønder er mest utsatt for ulykker

Å være bonde er et av de mest ulykkesutsatte yrkene i Norge. Hvert år skjer flere tusen ulykker. De fleste ulykker kan unngås ved gode rutiner for vedlikehold av bygg og maskiner, og rutiner for gårdsarbeidet.
  • God planlegging av arbeidet
  • Gode og innarbeidede rutiner
  • Vurdere risiko og sette inn tiltak
  • Bevissthet rundt farer og risiko knyttet til ulike arbeidsoppgaver
  • Prioritere sikkerhet også i dagligdagse gjøremål
  • Sørge for å ha god tid til oppgavene – hastverk øker risikoen for ulykke

To av ti ulykker skjer i nærkontakt med dyr, og skadene skjer ofte ved bruk av horn, klover eller munn. Oftest skjer det gjennom spark eller stanging. Det kommer av en refleksbevegelse hos dyret, gjerne når noen kommer overraskende på de, de er syke og redde eller tror de er i fare. 

Det er derfor viktig at dyrene bor i et område med godt miljø som ikke stresser dem og skjermer de mest mulig fra mennesker. Det er også viktig at husrommet har stor nok plass til at både dyr og mennesker kan omgås uten at det oppleves som trangt for dyrene. 
 

Når du steller dyrene er dette lurt å huske:

  • Bruk vernesko og overall/kjeledress
  • Ta hensyn til dyrene og ikke stress de unødig
  • Ha faste rutiner som du følger 
  • Sparkebøyle og avhorning gjør kua mindre farlig

Mange ulykker på gården skjer ved fall. Fall er lett å undervurdere som en reell risiko, spesielt på en gård man kjenner inn og ut. Ingen tror at de skal falle og at det skal få store konsekvenser, men statistikken viser noe annet. 
 

Ofte er det underlaget vi går på som er hovedårsaken til at vi faller. Det kan skyldes:

  • Glatt gulv i driftsbygningen
  • Dårlig fottøy
  • Is på tunet
  • Dårlig belysning som gjør underlaget vanskelig å se
  • Snublefeller

Slik kan du unngå fallulykker

  • Ha riktig rekkverk på låvebru, siloer og trapper
  • Sikre at trapper er solide, sklisikre og opplyst
  • Ha god adkomstmulighet til siloen, sikre den med stoppekran og ha gode arbeidsrutiner rundt siloen
  • Ha rikelig med lys i driftsbygninger

Normverdi for lysstyrke i ulike rom:

  • Dyrerom 100 lux
  • Melkerom 300 lux
  • Personalrom 150 lux
  • Kontor 500 lux
  • Verksted, grovarbeider 300 lux
  • Verksted, finarbeider 500 lux

Ikke lær sikkerhet ved et uhell

Du har selv ansvar for å påvirke de faktorer som har betydning for et bedre arbeidsmiljø på gården din. For å påvirke dem, må du være klar over dem.  

Kjøretøyene på gården

To av tre dødsulykker i landbruket er knyttet til bruk av traktor og redskap. Ulykkene skyldes ofte manglende verneinnretninger, mangelfullt vedlikehold eller uforsvarlig bruk av teknisk utstyr.

Hva kan du gjøre for å hindre ulykker ved traktor?

  • Godt vedlikehold av traktor
  • Sørg for at traktoren ikke kan settes i bevegelse uten en fører
  • Aldri forsøk å stopp en traktor i bevegelse 
  • Ha solide og riktige plasserte håndtak i traktoren
  • Sklisikre, breie stigetrinn plassert høyst 50 cm over marka og godt ut fra døråpningen til traktoren
  • Stoppanordning som holder døra åpen på traktoren
  • Opplæring skal gis til brukere av maskiner, og den skal dokumenteres. 
  • Sikkerhetsinstrukser må følges, bruk bruksanvisningen.
  • Verneinnretninger må være på plass og i orden.
  • Maskiner skal stoppes før nødvendig vedlikehold.
  • Ved kjøp av nye maskiner skal disse være CE-merket.

De fleste skadene med traktor på vei skjer ved utforkjøring eller i møte med andre kjøretøy. Pass derfor på at du ikke kommer for langt ut på svake veikanter og tilpass farten etter situasjon og veistandard. Vær også nøye på å bruke retningslys. 
 

Tips ved bruk av traktor på offentlig vei

  • Bruk speilene, følg med på trafikk bak deg og husk blinklys i god tid før du svinger. 
  • Sjekk regelmessig at blinklys og bremselys ikke er ødelagte eller tilgriset, både på traktoren og på hengeren
  • Monter bremselys og blinklys så høyt på traktoren at de ikke dekkes av redskap eller last
  • «Gulblink» på taket kan brukes dersom du arbeider langs veien eller har utstyr på traktoren som andre trafikanter bør varsles særlig om.
  • Ikke glem at ekstralys/arbeidslys ikke skal brukes når du kjører på veien.
  • Brå høyresving bør unngås når du har påmontert redskap bak. Ta heller en slakere bue slik at redskap og last ikke svinger så langt ut.
  • Unngå så langt det er mulig å kjøre på offentlig vei på tider med mye trafikk.
  • Avpass farten etter traktorens last- og bremseevne.
  • Det er også verdt å huske at det er de samme krav til teknisk stand på traktorer som på andre kjøretøy som skal kjøre på offentlig vei.
     

Kjøre sikkert med last

  • Husk å sikre lasten slik at ikke noe kan falle av under transport på offentlig vei.
  • Last som stikker mer enn 15 cm utenfor kjøretøyets sider, skal merkes forskriftsmessig og du må søke om dispensasjon. Du må også sjekke reglene for sikring og merking av last.
  • Unngå å frakte last på frontlasteren. Den kan lett falle av ved oppbremsing og gjør traktoren ustabil.
     

Ta dine forholdsregler for å sikre et godt arbeidsmiljø

  • Bruk kjøretøy og redskaper riktig
  • Sørg for å ha riktig arbeidsteknikk
  • Tilpass arbeidet mellom mennesker og maskiner
  • Legge forholdene til rette for den enkelte 
  • Bruk alltid hørselvern ved støyfullt arbeid
  • Beskytt all hud når du arbeider med kjemikalier
  • Du bør ha datablad for alle kjemikalier du har på gården
  • Ved håndtering av korn, høy og fôr bruk åndedrettsvern/maske
  • Tørk korn, høy og fôr før det lagres for å hindre muggdannelse

Trening og aktivitet

Som bonde er det stor daglig aktivitet og det krever at kroppen er sterk nok til å tåle mange påkjenninger. Du må ha både styrke, spenst og utholdenhet i alle deler av kroppen, og bør derfor holde kroppen i form ved allsidige trimaktiviteter.

Smitte blant dyr kan føre til store tap

Det finnes mange ulike bakterier, sopper og virus hos dyrene på gården. De fleste er til nytte for dyrene, men noen av dem kan føre til sykdom. I de fleste tilfeller utvikler sykdom seg på grunn av et uheldig samspill av flere faktorer. Et godt renhold på gården bidrar til god smittebeskyttelse og kan hindre spredning av smitte.

Gruppe-A sykdommer er de alvorligste sykdommene, og noe vi normalt sett ikke har i Norge. Dette er blant annet munn- og klovsyke, svinepest og Newcastle Disease. Ved utbrudd av en gruppe-A sykdom vil besetningen bli nedslaktet og skrottene destruert.

Gruppe-B sykdommer er mindre alvorlige smittsomme sykdommer, som f.eks. ringorm, pseudorabies, scrapie og salmonellose. Noen av disse sykdommene har vi i Norge. Bekjempelsen av disse vil variere fra sykdom til sykdom.

Gruppe-C sykdommer er generelle infeksjonssykdommer, som f.eks listeriose, svinedysenteri og BVD. Dette er vanlige sykdommer som forekommer i Norge. 

Gruppe-D sykdommer er produksjonssykdommer, som f.eks. jurbetennelser, melkefeber og reproduksjonslidelser.


Sykdomssituasjonen vil variere fra besetning til besetning, avhengig av smittepress, miljø og driftsform. Det er alltid viktig med god smittebeskyttelse for å hindre at nye og uønskede smittestoffer kommer inn i besetningen. 

Les om forsikring mot sykdommer

Innkjøp av livdyr
Innkjøp av livdyr utgjør ofte den største faren. Kjøp derfor dyr fra helst kun en besetning og inngå langsiktige avtaler. Rådfør deg med din veterinær og sjekk at helsetilstanden til din egen besetning er tilsvarende den du skal kjøpe. Transporten bør foregå i rene og desinfiserte transportmidler. Sørg også for å ha en egen utlastningsrampe slik at sjåføren ikke bringer smitte inn i besetningen. 

Isoler dyret i 2-3 uker når det ankommer gården. Dersom det ikke er mulig å skille dyret fra resten av besetningen, sørg for at gjødsel og strø fra det innkjøpte dyret ikke kommer i kontakt med resten av besetningen. 

Personer som skal inn til dyrene
Vær obs på at personer som oppholder seg med dyrene kan spre smitte. Sko og klær kan bringe smitte fra fjøs til fjøs. Ha derfor et inngangsparti som er utformet slik at smittefaren reduseres. Blant annet skal inneholde knagger til klær og en håndvask. Rommet dyrene er i skal være ren sone. Det betyr at før du går inn i ren sone tar du på overtrekksklær og sko som kun benyttes inne hos dyrene. Husk å ikke tråkke på gulvet når du bytter sko, da kan smittestoffer spres inn i besetningen. Du må også vaske hender før du går inn til dyrene.

Utstyr og redskap
Husk at utstyr og verktøy som håndverkere benytter kan være smittefarlig. Vær spesielt på vakt og søk råd om vask og desinfeksjon dersom du får/kjøper innredning eller annet utstyr fra utlandet.

Import av livdyr
Import av dyr er både kostbart og risikofylt. En import kan resultere i store tap for dyrehelsa og husdyrproduksjonen. Husdyrorganisasjonene har opprettet et eget kontor for rådgivning i importsaker KOORIMP. Her kan du søke råd om hvilke forholdsregler du må ta ved import av livdyr. I tillegg kan du be om råd hos de respektive avlsorganisasjoner og helsetjenestene. 

Les om forsikring av produksjonsdyr


Se våre landbruksforsikringer