Tips og råd
TIPS OG RÅD
Dødsbo – hva må du tenke på
Det er flere ting som må ordnes når en av dine nærmeste dør. Her får du vite hva som skjer med bankforholdet til den avdøde, og hva du må gjøre med dødsboet.
TIPS OG RÅD
Det er flere ting som må ordnes når en av dine nærmeste dør. Her får du vite hva som skjer med bankforholdet til den avdøde, og hva du må gjøre med dødsboet.
Som første ledd i prosessen kan være lurt å ta kontakt med et begravelsesbyrå. De kan hjelpe deg med de praktiske oppgavene slik som å varsle tingretten. Du kan også ta direkte kontakt med tingretten. Tingretten varsler Folkeregistret og NAV. Deretter vil tingretten sende et orienteringsbrev om hva som gjøres med et dødsbo.
Før du tar stilling til hvordan dødsboet skal håndteres og hva slags skifteform det skal velges, anbefaler vi deg å ta kontakt med tingretten for å få tilsendt det som kalles for en formuesfullmakt. Med en formuesfullmakt kan du få innsyn i avdødes formue og gjeld i banken. Hos oss vil du få innsyn i avdødes kontoer og saldo samt kontoutskrifter for de tre siste månedene før dødsfallet. For skatteopplysninger må du ta kontakt med skatteetaten.
Banken har taushetsplikt om alle kundeforhold. Vi kan derfor ikke gi opplysninger om avdødes kundeforhold før vi har mottatt formuesfullmakten eller eventuelt skifteattest/uskifteattest. Gjenlevende ektefelle, eller samboer med felles barn, trenger ikke å levere formuesfullmakt de 60 første dagene etter dødsdato.
Du kan levere formuesfullmakten til oss på ulike måter:
Husk å legge ved kontaktinformasjon og kopi av din legitimasjon.
Når banken har mottatt formuesfullmakten sender vi deg oversikt over gjeld og formue som avdøde har hos oss. Er du kunde hos oss sender vi oversikten som melding i nettbanken din. Er du ikke kunde sendes oversikten via kryptert e-post eller per brevpost.
Når du har mottatt oversikten, kan du ta stilling til om du skal overta boet til privat skifte.
Når du har skaffet deg en god oversikt over avdødes gjeld og formue kan du nå ta stilling til hvilken skifteform du ønsker.
Er det flere arvinger må dere ta stilling til hvem som skal påta seg den praktiske gjennomføringen av skifteoppgjøret. Det er mest praktisk at arvingene blir enige om en fullmektig. Fullmektigen må innhente fullmakter fra de andre arvingene for å ha dialog med instanser som bank, skatteetaten og NAV.
Du må gi beskjed til tingretten innen 60 dager fra dødsdato hvis boet skal skiftes privat. Skjema for erklæring om privat skifte skal sendes til tingretten der avdøde bodde.
Du kan lese mer om forskjellige former for skifte på domstol.no
Vi gjør oppmerksom på at banken ikke fordeler arv.
For tilgang til avdødes bankmidler, skal det sendes inn riktig dokumentasjon til banken.
Vi trenger følgende:
Kopi av skifteattest, uskifteattest, fullmakt etter arveloven § 95 eller bostyrerattest – Skifteattesten opplyser om hvem som er arvinger og hvem som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld. Ektefelle eller samboer som overtar boet uten å skifte med andre arvinger, mottar en uskifteattest. Hvis avdødes midler er av minimal verdi etter at begravelsesutgifter er dekket, kan retten gi den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær, gi fullmakt til å disponere midlene etter arveloven § 95. Ved offentlig skifte mottar bostyreren som tingretten har oppnevnt en bostyrerattest.
Fullmakter fra arvinger – Er det flere arvinger skal fullmektig/ansvarlig for skifteoppgjøret skaffe seg fullmakter fra de andre arvingene.
Du kan benytte fullmaktsskjemaet fra domstol.no. Fullmakten kan benyttes og er gyldig hos alle instanser. Benytter du dette skjemaet trenger vi kopi av din legitimasjon.
Kopi av gyldig legitimasjon – Gyldige legitimasjoner er pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort. Er det aksjer eller egenkapitalbevis i boet, er kopi av pass eller nasjonalt ID-kort nødvendig. Er det utenlandske pass, trenger vi en bekreftet rett kopi, bekreftelsen gis av notarius publicus.
NB: Er det nye pass fra oktober 2020 må begge dobbeltsidene sendes med (siden med bilde og opplysninger og siden der signaturen er). Det samme gjelder nasjonalt IDkort, begge sider av kortet må legges ved.
Du kan levere formuesfullmakten til rådgiver i lokalbanken.
Du kan sende formuesfullmakten i post, men da må du legge ved din kontaktinformasjon og kopi av din legitimasjon. Dokumentene kan sendes hit:
SpareBank 1 Lom og Skjåk
Sognefjellsvegen 4
2686 Lom
Merk konvolutten med "Dødsbo".
Dokumentasjon om utenlandsk dødsbo
Før kundeopplysninger kan gis/kundeforhold avsluttes ber vi om å få tilsendt:
Krav til legitimasjon for arvinger og fullmektig:
Er det flere arvinger i boet og det ikke opplyses hvem som skal opptre på vegne av boet, ber vi om:
Oppdrag om avslutning av kundeforhold:
Vi må få opplyst:
Send dokumenter til banken:
Send dokumenter til banken her.
Ønsker du å sende dokumentene i post bruker du følgende adresse:
SpareBank 1 Lom og Skjåk
Sognefjellsvegen 4
2686 Lom
Merk konvolutten med "Dødsbo".
Du kan også levere formuesfullmakten til rådgiver i lokalbanken.
Har du spørsmål eller trenger hjelp i forbindelse med avdødes kunde- og kontoforhold kan du ta kontakt med oss.
Ring oss på telefon 61 21 90 00 for å avtale møte. Våre åpningstider på kontorene er kl 10 - 15.
Ved dødsfall har banken ansvar for å sikre at boet til den avdøde blir rett disponert i henhold til norsk lov. Som et ledd i dette, sperres avdødes kontoer automatisk. Løpende betalingsavtaler, for eksempel avtalegiroer, vil bli slettet. Alle disposisjonsfullmakter på kontoen opphører. Dersom ektefeller/partnere har felles konto, må den gjenlevende part opprette egen konto. Den avdødes kontoer forblir åpen for innbetalinger som sluttoppgjør for lønn, pensjon, skatt osv. Alle betalinger fra avdødes konto stoppes, med unntak av lånetrekk.
Når betalinger på avdødes konto stoppes, vil leverandører normalt sett sende papirfaktura per post. Dette gjør det enklere for pårørende å få oversikt over faste betalinger og eventuelt be om betalingsutsettelse. Regningene må enten betales av arvinger eller kan sendes til oss. Banken kan betale regninger og belaste boets konto, se prisliste for mer informasjon.
Banken kan kun betale regninger som gjelder husleie (også omsorgsbolig/opphold på sykehjem), strøm, begravelse, telefon og lignende. Banken betaler ikke utgifter i forbindelse med gravsted, gravstein, stell og festeavgift før skifteattest og eventuelle fullmakter + kopi av legitimasjon er sendt til banken. Regninger som allerede er betalt av arvinger eller pårørende kan ikke refunderes før skifteattest er sendt til banken, dette må eventuelt kreves tilbake etter oppgjøret.
I tilfeller der boet etter avdøde skiftes privat, er arvinger som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld i felleskap ansvarlige for gjeldsforpliktelser avdøde hadde. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle eller samboer som har overtatt boet i uskifte. Det inkluderer alle avtaler om lån og kausjoner som avdøde hadde inngått med banken. Arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer må gjøre opp gjelden som del av skifteoppgjøret.
Boliglån
Dersom avdøde hadde boliglån hos oss, vil avdrag og renter trekkes som tidligere dersom det er dekning på belastningskontoen for lånet. Blir ikke avdrag og renter betalt, vil banken sender purringer og forsinkelsesrenter påløper. Normalt innfrir arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer boliglånet i sin helhet når boligen selges eller overføres til ny hjemmelshaver og eier.
Samskyldner
Ofte vil avdøde ha hatt lån sammen med en annen person (samskyldner). Både avdøde og samskyldneren er ansvarlige overfor banken for hele lånet. Arvingene må avtale med samskyldneren hvem som skal innfri lånet. Begge har ansvar for at avdrag og renter betales ved forfall. I mange tilfeller er samskyldneren gjenlevende ektefelle/samskyldner. Som følge av at gjenlevende ektefelle/samskyldner må betjene lånet alene, kan banken etter nærmere bestemmelser i låneavtalen kreve at det stilles betryggende sikkerhet for oppfyllelse av låneforpliktelsene.
Overta lån
Ønsker noen av arvingene, gjenlevende ektefelle/samboer eller en annen samskyldner å overta avdødes lån, gjøres det ved å sende inn søknad om nytt lån.
Kausjoner og sikkerhetsstillelser
Dersom avdøde har kausjonert for noen andres lån, må kausjonsansvaret gjøres opp i forbindelse med skiftebehandlingen. Arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer bes kontakte banken for å få nærmere informasjon. Det samme gjelder for andre garantier avdøde eventuelt har stilt for en annen person eller et foretak.
Bevilgning/kreditt på brukskonto
Bevilgning/kreditt på brukskonto slettes når en kunde dør. Eventuelt benyttet kreditt må innfris av boet eller gjenlevende ektefelle/samboer.
Kredittkortgjeld via Kredittbanken ASA
Faktura sendes til kontaktperson for dødsboet.
Ta direkte kontakt med Kredittbanken ASA for spørsmål
E-post: speseng@kredittbanken.no
Postadresse:
Kredittbanken ASA
Postboks 4794 Torgarden
7467 Trondheim
Billån
Er det billån via SpareBank 1 Finans Midt-Norge må dere ta direkte kontakt:
Telefon: 915 07301
Gå til kundeservice hos SpareBank 1 Finans Midt-Norge
Kontoer, gjeld og andre midler til avdøde skal gjøres opp eller overføres til arvtaker, normalt innen seks måneder etter dødsdato.
Ønsker du å avslutte kontoer kan du benytte digital postkasse for dødsbo. Her kan du gi oss informasjon om hvilket kontonummer pengene skal settes inn på. Du har ansvaret for å viderefordele til eventuelle andre arvinger.
Når vi har nødvendig dokumentasjon på plass, må arvingene ta stilling til om verdipapirer skal overføres/flyttes til arvingene eller om de skal innløses/selges.
Alle arvinger må legitimere seg med pass eller norsk nasjonalt ID-kort, for å innløse eller overføre aksjer eller egenkapitalbevis. Når det gjelder fond, kan du legitimere deg med annen gyldig legitimasjon. Behandlingstid for verdipapirer tar noe lengre tid i forhold til avslutning av andre avtaler.
Trenger du rådgivning, eller har du spørsmål i forbindelse med dette kan du ringe vårt kundesenter på telefon 61 21 90 00 for å snakke med en rådgiver innen sparing.
Med dødsbo menes alt av avdødes eiendeler og gjeld, rettigheter og forpliktelser. Dødsboet skal håndteres etter gjeldende lover og regler.
Et arveoppgjør er den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt avdøde har etterlatt seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp. Arveoppgjør blir også referert til som dødsboskifte.
Overføringen av avdødes verdier (og eventuell gjeld) til gjenlevende ektefelle, samboer eller andre arvinger kalles skifte av dødsbo. Hvordan dødsboet eller arven fordeles reguleres av arveloven, skifteloven og ekteskapsloven, i tillegg til avdødes testament der det finnes.
En bostyrer er den som administrerer dødsboet og tar seg av det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse skifte av dødsbo. Bostyreren kan være en av arvingene eller en advokat, revisor eller noen andre dere stoler på.
Rollen som bostyreren kan være både omfattende og kompleks, da bostyrer har det overordnede ansvaret for at arvereglene og bestemmelsene i et eventuellt testamentet blir fulgt. Bostyreren har i tillegg ansvar for at skifteattest foreligger, for organisering, fordeling og salg av eiendeler, løpende informasjon til arvinger, regnskap og innsending av selvangivelse.
Uenigheter kan oppstå ved arveoppgjør, da kan det være lurt å engasjere en advokat til oppgaven. Dersom en av arvingene tar rollen som bostyrer er det ofte vanlig med kompensasjon for ansvaret
For at du som arving skal få innsyn i avdødes økonomi må du ha en formuesfullmakt. En formuesfullmakt gir deg tilgang til opplysninger fra skatteetaten, banker, forsikringsselskap og andre, slik at du får et bilde av avdødes verdier og gjeld. Er du i tvil om avdøde kan ha gjeld man ikke vet om, bør man også utstede proklama. Da må kreditorer melde krav innen seks uker, ellers bortfaller som hovedregel gjelden.
Les mer om arv og skifte på domstol.no.
Når det foreligger en skifteattest, må det også foreligge en fullmakt på hvem som skal foreta disposisjoner på vegne av dødsboet - dersom ikke arvingene opptrer sammen.
Skifte: Skal det foregå et boskifte skal skifteattest benyttes. En skifteattest trengs når dødsboet skal gjøres opp og arven skal fordeles mellom livsarvinger.
Uskifte: Er du gjenlevende ektefelle har du rett til å ta over felleseiet uskiftet med avdødes andre arvinger. Eventuelle særkullsbarn må samtykke. En uskifteattest trengs når dødsboet skal tas over av deg som er enke eller enkemann til avdøde.
Arvingene må ta stilling til om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig. Privat skifte er den vanligste formen for skifte og vanligvis mindre kostbart enn offentlig skifte. Privat skifte innebærer at arvingene selv gjennomfører skiftet av dødsboet, inkludert gjør opp avdødes gjeld og forpliktelser og foretar deretter fordelingen av verdiene i boet.
Offentlig skifte innebærer at tingretten tar hånd om skiftet. Denne formen for skifte er kostbar og kostnadene belastes dødsboet. Denne formen for skifte anbefales i tilfeller der gjelden er større enn verdiene i boet eller når arvingene er uenige om hvordan dødsboet skal fordeles. For veiledning om offentlig skifte, kontakt din lokale tingrett.
Les mer om privat og offentlig skifte på domstol.no.
Du finner nyttig og viktig informasjon om arv på domstol.no og Skatteetaten.no.
Hos EiendomsMegler 1 kan du be om verdivurdering i forbindelse med salg av eiendom.