Boliglån for unge (BSU)

Avdragsfrihet vil si at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, kun renter og omkostninger. Du betaler med andre ord bare kostnadene med å ha lån, og utsetter nedbetalingen av selve lånet. Avdragsfrihet kan være til god hjelp hvis du har møtt økonomiske utfordringer som f.eks. permittering, oppsigelse eller lignende.

Vær oppmerksom på at når den avdragsfrie perioden er over, øker summen på de månedlige innbetalingene. Du kan søke om å få avdragsfrihet på både boliglån, billån og kredittkort.

Priseksempel:

Hvis du får 3 års avdragsfrihet på et boliglån med 15 års løpetid igjen, betaler du mindre per måned de neste 3 årene siden du slipper å betale avdrag. Når avdragsfriheten er over, blir de månedlige kostnadene høyere enn de var opprinnelig, fordi du nå skal betale ned lånet på 12 år i stedet for 15. Hvis lånet var på 2 millioner kroner med en rente på 2,65 %, øker den totale kostnaden med 70 000 kroner. 

Som en hovedregel får du bare innvilget avdragsfrihet dersom du har mindre enn 60 prosent belåning. Det vil si at lånet utgjør maks 60 prosent av boligverdien.

Se også: 
Sliter du økonomisk?
Bekymret for økonomien?

En kausjonist er en person (som regel foreldre) som gir en garanti til banken om å betale lånet ditt hvis du selv ikke klarer det. Den vanligste formen for kausjon er realkausjon, som vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig.

For unge som skal kjøpe bolig for første gang, kan kausjon være god løsning for å få det lånet de har behov for. Foreldre bør likevel tenke godt gjennom ansvaret sitt før de inngår en kausjonsavtale.

Se også: 
Kausjonist – hva betyr det? 

Forskjellen på annuitetslån og serielån ligger i fordelingen mellom avdrag og renter gjennom lånets løpetid. 

Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned gjennom hele lånets løpetid, gitt at renten er uforandret. Etter hvert som du betaler ned på lånet, blir renteandelen mindre og avdragsdelen høyere.

Med et serielån betaler du mindre hver måned etter hvert som du betaler ned på lånet. Renteandelen synker mens avdragsdelen er den samme.

Hva anbefaler vi?

Annuitetslån er den vanligste og mest forutsigbare låneformen. Derfor er også annuitetslån blitt standard låneform for alle som søker boliglån i dag. Dersom du har råd til å betale de månedlige beløpene som serielånet starter med, kan det lønne seg for deg å velge et annuitetslån med kortere løpetid.

Et lån med flytende rente følger markedsrenten. Går rentenivået opp får du høyere lånekostnader, mens du får lavere lånekostnader hvis rentenivået går ned. Tåler du at det svinger litt, viser historien at det over tid som regel lønner seg å velge flytende rente.

Med fast rente binder du renten i en avtalt periode. Da betaler du det samme på lånet ditt hver måned, uavhengig av svingninger i markedsrenten. Hvis forutsigbare lånekostnader er viktig for deg, kan fastrentelån være et godt alternativ.

Du kan ha fast rente på hele eller deler av lånet ditt.

Se også: 
Bør jeg velge fast eller flytende rente? 
Hvordan binder jeg renta på lånet mitt? 

Forskjellen på nominell og effektiv rente er om gebyrer og andre kostnader er inkludert eller ikke. 

• Nominell rente er renta på lånet før gebyrer, og er vanligvis oppgitt som en årlig rente.
• Effektiv rente er nominell rente pluss gebyrer og andre kostnader. Denne forteller deg den faktiske prisen på lånet. 

Derfor bør du sammenligne bankenes effektive rente, og ikke den nominelle renten, når du skal søke lån. Når du sammenligner effektiv rente er det viktig at du ser på nedbetalingstiden. For å kunne sammenligne effektiv rente må nemlig nedbetalingstid være helt lik, da den effektive renten vil i mange tilfeller bli lavere hvis du øker nedbetalingstiden på lånet.

Se også: 
Hva er forskjellen på fast og flytende rente?

Å refinansiere vil si å gjøre endringer på eksisterende gjeld. Her er tre eksempler på refinansiering av boliglån:

• Du slår sammen lån:
  Har du flere lån som til sammen utgjør mindre enn 85 % av verdien på boligen din, kan du slå sammen disse til ett lån, med én rente og én nedbetalingsplan.
• Du får lavere rente: 
  Boligen din har steget i verdi og/eller du har betalt ned så mye på lånet at du har lavere belåningsgrad og dermed kan få lavere rente.
• Du øker lånet ditt i banken: 
  Hvis du skal pusse opp eller gjøre andre investeringer kan du øke lånet du har på boligen din i dag. 

Utlånsforskriften legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Forskriften sier blant annet at du som en hovedregel må ha minst 15 % egenkapital, og at du kan låne maks fem ganger inntekten din. Prøv lånekalkulatoren vår, så får du en pekepinn på hvor mye du kan låne. 

Et flexilån, også kjent som rammelån, gir deg som har betalt ned mye på boligen en låneramme du kan bruke som du vil. Pengene disponerer du selv i mobil- eller nettbank, og du velger selv når og hvor mye du vil betale ned på lånet.

Se også:
Hva er en låneramme for flexilån?

Nei, du må ikke bruke BSU-kontoen når du skal kjøpe bolig. 

Om du bruker penger fra BSUen din til å kjøpe bolig er opp til deg selv og din økonomi. Ofte vil det bli lettere å komme inn på boligmarkedet om du bruker BSU-kontoen din. Dette kan også bety at du får mindre lån. 

Kjøper du bolig før fylte 34 år, og renten på BSU-kontoen er høy, kan det være en fordel å vente med å «sprette» BSU-en, for renten på innskuddet kan være høyere enn boliglånsrenten.

Før du har kjøpt din første bolig, får du et skattefradrag på inntil 10 % av det årlige sparebeløpet på BSU, såframt du har skattbar inntekt. Etter at du har kjøpt din første bolig, får du ikke skattefradrag i det hele tatt.

Husk at du må bruke BSU-kontoen til boligformål.