Tips og råd
For deg mellom 50–62 år:
For deg mellom 50–62 år:
Pensjon er viktig for at du skal få et godt liv som pensjonist. Folk flest får mindre enn de forventer. Skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv. Det er aldri for sent å spare til pensjon.
De fleste kan forvente å få kun halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Her kan du sjekke hvor mye du må får utbetalt som pensjonist.
Vet du hvor god pensjonsordning du har gjennom arbeidsgiver?
Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer i pensjon for sine ansatte. Arbeidsgiver er pliktig til å spare minst 2 % av din årlige lønn inntil 12 G (1 G = 124.028). Sparer arbeidsgiveren din 2 %, har du en minimumsordning. I de beste ordningene kan arbeidsgiver spare 7 % av lønnen inntil 12 G, pluss inntil 18,1 % ekstra for ansatte med lønn over 7,1 G. Beløpet trekkes ikke fra lønnen og utbetales først når du pensjonerer deg.
Les mer om pensjon fra arbeidsgiver
Jobber du i offentlig sektor?
Er du født etter 1962, blir pensjonen din beregnet etter hvor mange år du har jobbet i offentlig virksomhet før 2020, og hvor mange år du jobber i det offentlige etter 2020. Pensjonen som tjenes opp etter 2020 er bestemt av lønnen år for år ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning på tilsvarende måte som folketrygdens alderspensjon. Pensjonsbeholdningen utgjør 5,7 % av samlet lønn inntil 12 G per år og benytter samme regler som folketrygden for å beregne hvor stor pensjonen blir på uttakstidspunktet.
I tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til offentlig AFP eller Særalderspensjon.
De fleste arbeidsgivere sparer til pensjon gjennom ordningen som kalles innskuddspensjon. Da har du også egen pensjonskonto. Det gjør det enklere for deg å få oversikt over pensjonen din.
Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver sparer til pensjon, men du kan selv velge å flytte pensjonen din til en annen leverandør.
Jobber du i offentlig sektor eller har hybrid- eller ytelsespensjon, gjelder ikke egen pensjonskonto for deg.
Undersøkelser viser at de fleste ønsker 80 % eller mer av dagens lønn, som pensjonist. For å få til dette må du også spare selv. Jo tidligere du starter, jo bedre økonomi får du når du går av med pensjon.
Når du sparer i IPS eller pensjonssparekonto, plasseres pengene dine i fond. Du går gjennom en spareveileder der du blir stilt spørsmål om din risikovilje, spareperiode og bærekraftspreferanser. Basert på dine spørsmål, anbefaler vi deg en spareprofil. Du velger selv om du ønsker å følge denne anbefalingen.
Etter at du har opprettet sparingen, står du også fritt til å endre din spareprofil. Dette kan du enkelt gjøre selv i mobilbanken eller nettbanken.
Pensjonskapitalbevis er et "bevis" på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere jobber du har hatt. Beviset blir opprettet hver gang du slutter i en bedrift som har innskuddsbasert pensjonsordning og samles automatisk på egen pensjonskonto.
Om egen pensjonskonto ikke gjelder for deg og du fortsatt har flere pensjonskapitalbevis, kan du samle dem hos oss. Da får du lavere gebyrer, bedre oversikt og det blir mer i pensjon til deg.
Drømmer du om å gå av tidlig med pensjon? Reise, gå i fjellet og ta igjen alt du ikke har hatt tid til mens du har vært i jobb?
Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning for deg som er ansatt i privat sektor med avtalefestet pensjon i tariffavtalen. AFP-pensjonen utbetales i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og er livsvarig. Tar du ut AFP før 67 år, vil pensjonen være høyere før 67 år enn etter. Sett deg inn i fordeler og ulemper med tidlig uttak før du bestemmer deg for hva som er riktig pensjonsalder for deg.
Det er viktig å huske på at nedbetaling av lån også er en form for sparing.
Er det smartest å spare i bolig, bank eller fond? Det kommer an på hvor gammel du er, hvor stort lån du har, om du har flere lån og dine planer for fremtiden. Det viktigste målet med sparing på lang sikt, er å ha råd til å leve det livet du ønsker deg som pensjonist.
Alle drømmer vi om å leve godt som pensjonist, men vet du hva du får i pensjon når du blir 67 år? Hos oss kan du se informasjon om alle pensjonsavtalene dine – det du får fra staten, fra jobbene dine og det du sparer selv.
Hvor mye du kommer til å få i pensjon er påvirket av mange forhold gjennom livet. Valg av arbeidsgiver, antall jobbskifter, lønn, pensjonsalder, antall barn, år i deltid og permisjoner påvirker hvor mye pensjonspenger du har den dagen du går av med pensjon.
Det er viktig at du skaffer deg oversikt over din fremtidige pensjon. Sjekk hvor mye du kommer til å få i pensjon, vurder hva som er viktig for deg og legg en plan for pensjonslivet.
Har du mulighet til å låse sparepengene frem til pensjonsalder, anbefaler vi IPS. Da får du en skattefordel i form av utsatt skatt på 22 % av beløpet du sparer.
Pensjonssparekonto er for deg som ønsker mer fleksibilitet. Pensjonssparekonto gir ikke den samme skattefordelen som IPS, men du kan ta ut hele eller deler av sparebeløpet når som helst.
Noen er fast bestemt på å gå av med pensjon ved 62 år, noen ønsker seg en gradvis nedtrapping på tampen av arbeidslivet, og noen kan slett ikke tenke seg å pensjonere seg før de blir bedt om det. Hva som er best for deg må du selv vurdere.
Hvordan står det egentlig til med den pensjonssparinga? I mobilbanken kan du enkelt se hvor mye du bør spare for å få den pensjonen du vil ha når du blir pensjonist.
Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Din pensjonsutbetaling kommer fra tre steder:
De fleste kan forvente å få rundt halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Med andre ord; skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv.
Bruk pensjonskalkulatoren og se hvor mye du får i pensjon:
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.
Fra folketrygden (NAV)
Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.
Fra arbeidsgiver
Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.
Egen sparing
Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.
Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.
I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.
Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter får du en fripolise.
Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter får du et pensjonsbevis.
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.
1. Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV
Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.
3. Fripolise og Ytelsespensjon
Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
4. Hybridpensjon og pensjonsbevis
Pensjonsbevis er en hybridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing
Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
Pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon fra private virksomheter skattes som pensjonsinntekt. Den er tilnærmet lik den du betaler som lønnsmottager, men med lavere trygdeavgifter. Det er den samlede inntekten din som avgjør hva du vil måtte betale i skatt på pensjon.
For å finne ut hvor mye skatt du skal betale på pensjonen din, må du se på tre ting: alminnelig inntekt, trygdeavgift og fradrag.
Du kan lese mer om skatteregler for pensjonister hos Skatteetaten.
Se også
Skatt på pensjon
Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto. Her får du samlet all innskuddspensjon fra arbeidsgivere.
En pensjonssparekonto er en konto der du selv sparer ekstra til pensjonen din. Pengene plasseres i fond. Det er alderen din som avgjør andelen aksjer i fondet. Hvis du vil endre spareprofil kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken etter at avtalen er opprettet.
Velg din alder nedenfor og få tips og råd om smart pensjonssparing.
Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema,
enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.
Skal du starte utbetaling av din pensjon?
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no