Tips og råd
For deg under 34 år:
Hvorfor tenke på pensjon når du er ung?
Når du blir eldre, vil det være mange flere eldre enn i dag. Flere må dele på den ene pengesekken som kommer fra staten. Og da blir det mindre til deg. Med andre ord må du spare til pensjon selv.
Pensjon er lønnen din i framtiden
De fleste kan forvente å få kun halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Derfor er det lurt å spare selv i tillegg. Prøv kalkulatoren og sjekk hvor mye du vil få.
Lite beløp – stor forskjell
Starter du tidlig å spare til pensjon, kan du spare et mindre beløp i måneden enn hvis du starter å spare når du er eldre. Jo tidligere du starter, jo bedre er det. Sjekk eksemplene nedenfor.
500 kr i måneden fra 25 til 67 år:
= 707.000 kr
Med 95% sannsynlighet vil saldoen være mellom 273.000 og 2.026.000 kroner.
500 kr i måneden fra 35 til 67 år:
= 399.000 kr
Med 95% sannsynlighet vil saldoen være mellom 195.000 og 866.000 kroner.
Eksemplene gjelder pensjonssparekonto med alderstilpasset spareprofil. Antatt avkastning på 6 % i aksjefondet og 3,26 % i rentefondet. Kostnadene for produktet er trukket fra. Avkastningsforutsetningene er fra Finans Norges bransjeavtale.
4 smarte tips
1. Få oversikt over hva du har
I mobilbanken får du en enkel oversikt over pensjonen din. Du kan også følge med på hva du bør spare for å få den lønnen du vil ha når du går av med pensjon.
Ikke kunde i banken? Se pensjonen din her
2. Sett opp aksjeandelen hos arbeidsgiver
Hvordan er det med pensjonssparing på jobben din? Du bør sjekke om du kan øke aksjeandelen for å få bedre avkastning.
Når du er ung og det er lenge til du skal få utbetalt pensjon, kan det lønne seg å ha en høy aksjeandel som gir en høyere forventet avkastning. Når du blir eldre, anbefaler vi å redusere aksjeandelen for å redusere risikoen for tap. Du kan selv velge fordelingen mellom aksjer og renter i mobil- eller nettbanken. Dette kalles også spareprofil.
Les mer om de ulike spareprofilene
Les mer om pensjon fra arbeidsgiver
3. Sjekk hvordan andre sparer
Du kan sjekke hvordan andre på din alder sparer. Kanskje gir det deg motivasjon til å starte pensjonssparing. Og jo mer du klarer å sette av i måneden, jo bedre.
4. Tenk på buffer og BSU
Før du starter med pensjonssparing, bør du ha en bufferkonto og ha startet sparing i BSU.
En bufferkonto er en sparekonto som deg gir økonomisk trygghet. Hvis det skjer noe uforutsett har du penger til rådighet. Plutselig kan vaskemaskinen gå i stykker eller bilen trenger en reparasjon.
Drømmer du om å kjøpe egen bolig er det smart å spare i BSU – boligsparing for ungdom. BSU er for deg under 34 år, du får bankens beste rente, skattefradrag og egenkapital til fremtidig boligkjøp.
Kanskje kjedelig, men supersmart
Å spare til pensjon er ikke akkurat gøy, men veldig smart. Du kan forvente rundt 50 % av lønnen din – i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver.
Setter du opp fast sparing nå, er du i gang. Og lønnen som pensjonist blir mer lik den du har nå.
Total kontroll i mobilbanken
Hvordan står det egentlig til med den pensjonssparinga? I mobilbanken kan du enkelt se hvor mye du bør spare for å få den pensjonen du vil ha når du blir pensjonist.
- Spar enkelt til pensjon.
- Full oversikt.
- Få din pensjonsoversikt, både fra jobben og din private sparing.
- Følg med på utviklingen på sparingen din, om du vil.
Hva lurer andre på?
Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto. Her får du samlet all innskuddspensjon fra arbeidsgivere.
En pensjonssparekonto er en konto der du selv sparer ekstra til pensjonen din. Pengene plasseres i fond. Det er alderen din som avgjør andelen aksjer i fondet. Hvis du vil endre spareprofil kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken etter at avtalen er opprettet.
Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Din pensjonsutbetaling kommer fra tre steder:
- Fra folketrygden (NAV)
- Fra arbeidsgiver: Det jobben din har spart for deg
- Egen sparing
De fleste kan forvente å få rundt halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Med andre ord; skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv.
Bruk pensjonskalkulatoren og se hvor mye du får i pensjon:
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.
Fra folketrygden (NAV)
Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.
Fra arbeidsgiver
Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.
Egen sparing
Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.
Fra staten eller folketrygden
Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.
Fra arbeidsgiver
I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.
Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter får du en fripolise.
Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter får du et pensjonsbevis.
I Norge i dag blir vi eldre og holder oss friske lenger. Så lenge levealderen øker, øker også antallet personer som mottar alderspensjon. Dette betyr at hvert årskull må jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull.
Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull og de årene som det kan forventes at du er pensjonist.
Når du starter sparingen gjør vi det enkelt for deg, og du får automatisk en alderstilpasset spareprofil. Det betyr at sparingen tilpasses alderen din, og at du tar mindre risiko jo eldre du blir – andelen aksjer reduseres, og andelen rentefond økes.
Hvis du vil påvirke pensjonssparingen din, kan du selv velge fordelingen mellom aksjesparing og rentesparing. Dette gjør du i nettbanken eller mobilbanken etter at pensjonssparingen er startet.
Alderstilpasset
Alderstilpasset spareprofil gjør det enkelt for deg. Sparingen tilpasses alderen din, slik at du gradvis tar litt mindre risiko jo eldre du blir. Dette skjer ved at andelen aksjefond reduseres, og andelen rentefond økes. Da har du større sjanse for god avkastning når du er ung, samtidig som gevinsten sikres når du nærmer deg pensjonsalder.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 40–67 år. Aksjeandelen reduseres fra 100 til 20 %.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Renter
Renter: 100 % rentefond
Spareprofilen renter er for deg som er opptatt av trygghet, og vil ta minst mulig risiko. Pengene dine settes sammen av renter.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Forsiktig
Forsiktig: 25 % aksjefond
Spareprofilen forsiktig betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med 25 % aksjer og 75 % renter passer for deg som er opptatt av trygghet og ønsker lav risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 25 til 10 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Moderat
Moderat: 50 % aksjefond
Spareprofilen moderat betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med halvparten i aksjer og halvparten i renter passer for deg som er opptatt av trygghet og avkastning, men tåler noe risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 50 til 20 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Offensiv
Offensiv: 75 % aksjefond
I spareprofilen offensiv plasseres pengene dine med 75 % i aksjer og 25 % i renter. Spareprofilen passer for deg som er opptatt av avkastning og er villig til å ta en del risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 75 til 30 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Aksjer
Aksjer: 100 % aksjefond
Spareprofilen aksjer betyr at pengene dine bare settes sammen av aksjer. Dette er spareprofilen for deg som er opptatt av høy avkastning, og som er villig til å ta høy risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 100 til 40 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Tips og råd
Tips og råd
Vil du ha 500.000 kroner mer til pensjon?
Tips og råd
Sjekk pensjon - Hva blir min pensjon?
Er du over 34 år?
Velg din alder nedenfor og få tips og råd om smart pensjonssparing.
For deg mellom 34 - 50 år
For deg mellom 50 - 62 år
For deg som er over 62 år
Sammenlign priser
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no