Pensjon

AFP, hva er det?

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning som du kan få i tillegg til tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Det finnes to AFP-varianter; livsvarig AFP og førtidspensjon AFP.

Mann med kaffekopp og mobil vurderer AFP

AFP-ordningene

Livsvarig AFP

Livsvarig AFP gir utbetaling livet ut, i tillegg til dine pensjonsordninger.

Livsvarig AFP gjelder for deg som er med i AFP-avtalen i privat sektor, og for deg som jobber i offentlig sektor og som er født i 1963 og senere.

Førtidspensjon AFP

Førtidspensjon AFP utbetales før 67 år, og gjelder kun for ansatte i offentlig sektor som er født i 1962 eller tidligere.

Førtidspensjon AFP er en tidligpensjons-ordning for offentlig ansatte, mellom 62 og 67 år, som ønsker å trappe ned eller gå av med full pensjon.

Førtidspensjon AFP kan ikke kombineres med full jobb, og vil reduseres hvis du har arbeidsinntekt.

Ny AFP-ordning

Det er foreslått nye regler for AFP-ordningene slik at offentlig og privat AFP blir likere, og at det vil bli mulig å bytte jobb mellom offentlig og privat uten å miste AFP-pensjonen.

Det ventes også flere regelendringer slik at flere skal få AFP.

Nye regler vil tre i kraft etter hvert som myndighetene og partene i arbeidslivet blir enige.

AFP pensjon

AFP står for avtalefestet pensjon, og var opprinnelig en pensjon for de som ønsket å gå av tidlig. AFP fungerte som en førtidspensjon, som du kunne få utbetalt mellom 62 og 67 år, ved å slutte i jobben.

Ny livsvarig AFP har også betydning som førtidspensjon, fordi den tas med i beregningen av om du har tjent opp nok pensjon til å ta ut alderspensjon før 67 år. Livsvarig AFP kan du ta ut fra 62 år, selv om du fortsetter i jobb.

Det er viktig å huske at ikke alle har krav på AFP. Det avhenger blant annet av hvor du jobber, hvor lenge du har jobbet der og hvor mye du har tjent.

AFP i privat og offentlig sektor

AFP i privat sektor

Kort forklart:

AFP i det private er en ekstrapensjon, som kan tas ut fra du er 62 år.
Du kan ta ut AFP samtidig som du jobber.
AFP kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.
Livsvarig AFP er en pensjon du får utbetalt hver måned så lenge du lever, uansett hvor gammel du blir (livsvarig ytelse).
Gjelder for deg som jobber i en bedrift som deltar i AFP-ordningen.

Om du kan få AFP og hva du får utbetalt avhenger av flere regler. Hvor du jobber, hvor lenge du har jobbet i bedriften, hvor stor stilling du har og hvor mye du tjener. Du må selv undersøke hvilke regler som gjelder der du jobber.

Les mer om privat AFP hos norskpensjon.no

AFP i offentlig sektor

Kort forklart:

Er du født i 1962 eller tidligere er AFP en førtidspensjon som utbetales mellom 62 og 67 år.
Er du født i 1963 eller senere er ikke AFP en førtidspensjon. Regelverket er ikke helt avklart enda, men den nye ordningen vil bli mer lik AFP i privat sektor.

Om du kan få AFP og hva du får utbetalt avhenger av flere regler. Når du er født, hvor du jobber, hvor lenge du har jobbet i offentlig sektor, hvor stor stilling du har og hvor mye du tjener. Du må selv undersøke hvilke regler som gjelder der du jobber.

Les mer om offentlig AFP hos norskpensjon.no

Dette er ikke en fullstendig beskrivelse av AFP, og mangler kan forekomme. Gå inn på afp.no og norskpensjon.no for alle detaljer og regelverk rundt AFP.

"Pensjon er ikke det de fleste går rundt og tenker på hele tiden. Derfor er det lurt å bruke noen minutter på å få oversikt over pensjonen din."

- Marianne Christensen, produktsjef pensjon SpareBank 1 Forsikring.

Logg inn og sjekk pensjonen din

Hva lurer andre på?

Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.

Fra folketrygden (NAV)

Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.

Fra arbeidsgiver

Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.

Egen sparing

Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.

Fra staten eller folketrygden

Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.

Fra arbeidsgiver

I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.

Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis.

Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter får du en fripolise.

Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter får du et pensjonsbevis.

Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).

2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV

Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.

3. Fripolise og Ytelsespensjon

Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.

Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

4. Hybridpensjon og pensjonsbevis

Pensjonsbevis er en hyridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.

5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing

Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.

Hva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av hvilken pensjonsavtale du har. Her er en forenklet oversikt over reglene på de vanligste produktene. For å få fullstendig oversikt må du lese i avtalens forsikringsbevis og forsikringsvilkår.

Innskuddspensjon og Pensjonskapitalbevis (PKB)

Dersom du har en innskuddspensjonsavtale gjennom din arbeidsgiver vil verdien av avtalen gå til dine etterlatte. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdens grunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Ytelsespensjon, Hybridpensjon, Pensjonsbevis og Fripolise

Verdiene på disse produktene vil tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

IPA

Saldo utbetales til den/de som du har registrert som begunstiget. Hvis ikke det er registrert begunstiget går saldo til andre kunder med samme avtale som deg, det såkalte forsikringskollektivet.

Pensjonssparekonto og Fondskonto

Pensjonssparekonto og fondskonto utbetales til begunstiget. Hvis det ikke finnes begunstiget utbetales forsikringssummen til ektefelle, deretter arvinger etter arveloven eller testament.

Individuell pensjonssparing (IPS) og LOfavør Pensjon

Saldoen vil bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdensgrunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig utbetalingsavtale. Når du dør vil verdiene på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

Folketrygden

Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg en pensjonsrettighet. Denne utgjør 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G. (G) betyr grunnbeløpet i folketrygden. Dersom du dør opphører folketrygden. Det utbetales ingen arv på disse pengene. Dersom du ønsker å lese mer om folketrygden kan du gjøre det på NAV sine hjemmesider.

Se mer om pensjon

Pensjon fra arbeidsgiver

Hva du får i pensjon avhenger av pensjonsordningen arbeidsgiverne dine har valgt. Her kan du sjekke hva du får i pensjon fra arbeidsgiver.

Snart pensjonist?

Skal du gå av med pensjon, eller ønsker du å ta ut pensjon mens du fortsatt er i jobb? Se råd for din livsfase.

Obligatorisk tjenestepensjon

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er en pensjonsordning hvor bedrifter er pålagt å spare til pensjon for de ansatte i privat sektor.

Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?

Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema,
enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.

Skal du starte utbetaling av din pensjon?

Her finner du informasjon og kan starte utbetaling

AFP, hva er det?

AFP-ordningene

AFP pensjon