Førstehjemslån

Utlånsforskriften legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Forskriften sier blant annet at du som en hovedregel må ha minst 15 % egenkapital, og at du kan låne maks fem ganger inntekten din. Prøv lånekalkulatoren vår, så får du en pekepinn på hvor mye du kan låne. 

Som en hovedregel skal bankene ikke låne ut mer enn 85 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 15 % egenkapital når du skal kjøpe bolig. I tillegg må du dekke omkostningene ved kjøpet. Hvor mye du må betale i omkostninger, avhenger av hvilken type bolig du kjøper. 

• Selveier: Du må betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten, og et lite gebyr for tinglysing av skjøte og tinglysing av bankens sikkerhet.
• Borettslag: Omkostningene er betydelig lavere, ca. 5000 kroner.

Kjøper du en enebolig til 4 millioner kroner, må du altså ha 600 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostninger.    

Det er mulig å låne mer enn 85 % av kjøpesummen hvis du har familie (i all hovedsak foreldre) som kan stille som kausjonister, det vil si at de gir banken tilleggssikkerhet i sin bolig.    

Hvis du har BSU-konto hos oss, og denne ikke er fylt opp når du kjøper bolig, kan du la beløpet stå og spare videre. Det teller likevel med i egenkapitalen ved boligkjøp. Har du BSU-konto i en annen bank, kan denne flyttes til oss, så teller også denne med som egenkapital. Merk at dette gjelder kun vanlig BSU-konto, ikke tilleggsprodukter som StartBSU, BSU 2.0, BSU Pluss eller lignende.

Slik kan du skaffe egenkapital

• Du kan spare. Er du under 34 år er Boligsparing for ungdom (BSU) en smart spareform. 
• Familie kan hjelpe deg, for eksempel ved å gi forskudd på arv eller et privat lån. 

En kausjonist er en person (som regel foreldre) som gir en garanti til banken om å betale lånet ditt hvis du selv ikke klarer det. Den vanligste formen for kausjon er realkausjon, som vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig.

For unge som skal kjøpe bolig for første gang, kan kausjon være god løsning for å få det lånet de har behov for. Foreldre bør likevel tenke godt gjennom ansvaret sitt før de inngår en kausjonsavtale. Her kan du lese mer om hva det innebærer å være kausjonist.

Et finansieringsbevis er en bekreftelse fra oss på hvor mye du kan kjøpe bolig for.
Les mer og søk om finansieringsbevis

Når du skal kjøpe bolig, kan du velge mellom ulike eierformer. Det er fordeler og ulemper med både selveier og borettslag. Disse bør du kjenne til. 

Selveier

Du eier boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. Du betaler alle boligrelaterte utgifter selv, blant annet kommunale avgifter, husforsikring og kostnader til vedlikehold og oppgradering. Husk at vedlikeholdsbehovet ofte melder seg fortere enn du tror.

Eneboliger er typiske selveierboliger, hvor du som en hovedregel eier både huset og tomten huset står på. Enkelte eneboliger står på festet tomt, som vil si at du eier huset, men betaler en årlig festeavgift til grunneier for leie av tomten.

Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie. Du eier selv din eierseksjon, som består av boligen din og eventuelt bod og parkeringsplass. Fellesarealer som trappeoppganger, uteareal og felles vaskerom, eier du og de andre seksjonseierne i fellesskap. Du har full bruksrett til din eierseksjon, og kan blant annet pantsette, leie ut eller pusse opp leiligheten uten å innhente tillatelse fra noen. Du betaler ofte en fast sum i måneden til fellesutgifter. Disse går til ren drift, og er som regel lavere i et sameie enn i et borettslag.

Kjøper du en brukt selveierbolig, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Bygger du bolig selv eller kjøper en selveierleilighet i et nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomtekjøpet.

Borettslag

Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie, og du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter, som blant annet kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, påbygg og andre endringer. En stor fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Særlig hvis du skal bo bare et par år i en leilighet, kan borettslag være å foretrekke framfor sameie, da dokumentavgiften ofte blir et rent tap med så kort tidshorisont. Spesielt for unge med kort tidshorisont til neste boligskifte er borettslag et godt alternativ.

Når du kjøper bolig i et borettslag, betaler du som regel både innskudd og fellesgjeld. Innskuddet må du skaffe til veie selv. Fellesgjelden er et langsiktig lån tatt opp av borettslaget, med pant i borettslagets eiendom. Som andelshaver betaler du renter og avdrag for din del av fellesgjelden gjennom de månedlige fellesutgiftene.

Husk å se på totalprisen før du kjøper bolig i et borettslag, ikke bare innskuddet. Det samme gjør vi i banken, blant annet når vi beregner hvor mye egenkapital du må ha for å få lån. Skal du kjøpe en borettslagsleilighet med et innskudd på 1 500 000 kroner, og fellesgjeld på det samme, må du ha 450 000 kroner i egenkapital, som er 85 % av totalen på 3 millioner kroner.

De månedlige fellesutgiftene i et borettslag omfatter i tillegg til renter og avdrag på fellesgjelden også øvrige driftskostnader, for eksempel kommunale avgifter, vaktmestertjenester, trappevask, husforsikring, felles energibruk og vedlikehold av fellesområder. Sjekk alltid borettslagets økonomi før du byr på en borettslagsleilighet. Blant annet bør du undersøke om det er forhold ved fellesgjelda du bør være oppmerksom på. Ved avdragsfrihet på fellesgjelda for eksempel vil de månedlige kostnadene øke så snart den avdragsfrie perioden er over. Husk at det er styret og generalforsamlingen som bestemmer både over felles gjeld og større investeringer som gjør at du som beboer kan få høyere månedskostnad.