Boligkjøperforsikring er i praksis en rettshjelpsforsikring. Den gir deg juridisk hjelp til å fremme krav mot boligselger hvis du oppdager feil eller mangler på boligen, i henhold til avhendingsloven. Boligkjøperforsikringen kan hjelpe deg med:

• å avklare om du har en sak å gå videre med
• juridisk hjelp til å føre krav mot boligselger
• motpartens saksomkostninger hvis du taper saken i rettssystemet

Vi tilbyr ikke boligkjøperforsikring, men hvis du selger boligen din via Eiendomsmegler 1 kan du få tilbud om å kjøpe HELP boligselgerforsikring.

Er boligkjøperforsikring nødvendig?
Boligkjøperforsikring og rettshjelpsdekningen i hus- eller innboforsikringen kan begge dekke kostnader knyttet til juridisk hjelp ved konflikter etter boligkjøp. Men det er viktige forskjeller mellom dem, spesielt når det gjelder forsikringssum og egenandel. Vi anbefaler deg å sammenligne og vurdere om du trenger boligkjøperforsikring hvis du allerede har hus-/innboforsikring. 

Sammenligning av boligkjøperforsikring med bygnings-/innboforsikring
For ordens skyld; verken boligkjøperforsikring eller innbo-/husforsikringen dekker selve utbedringene av feil og mangler på boligen din. Disse utbedringene dekkes av boligselger eller boligselgerens forsikring hvis du vinner frem med saken din.

Sammenligningen under er gjort av en generell boligkjøperforsikring mot rettshjelpsforsikringen som er inkludert i innbo- og bygningsforsikringene våre. Har du kjøpt et hus/hytte kan du bruke rettshjelp i hus-/hytteforsikringen, og har du kjøpt en leilighet kan du bruke rettshjelp i innboforsikringen.

Oversikten er forenkelt. Se vilkår for detaljer.

Hva er forskjellen på boligkjøperforsikring og boligselgerforsikring?
Både boligkjøperforsikring og boligselgerforsikringen dekker juridisk hjelp ved boligeierskifte, i tillegg til eventuelle saksomkostninger. Boligselgerforsikringen dekker i tillegg selve det økonomiske kravet fra kjøper, hvis kjøper vinner frem i saken. Det er ingen egenandel for boligselger ved bruk av boligselgerforsikringen.
 

Har det oppstått uenighet med boligselger?

Se også:

Hva skal til for å få prisavslag på boligkjøpet?
Hva er fristen for å klage på boligkjøpet?
Hva dekker boligselgerforsikring?
Vanlige klager ved overtakelse av bolig

Fristen for å klage på et boligkjøp er kortere enn mange tror. Hvis du har funnet en feil eller mangel er det viktig at du klager så raskt som mulig. Det finnes to klagefrister (reklamasjonsfrister) du må kjenne til når du kjøper bolig.

Den første fristen bestemmer hvor raskt du må reagere når du først har funnet en mangel. Den andre fristen bestemmer hvor lenge du generelt sett har mulighet til å klage på boligkjøpet. Den første fristen er kanskje den viktigste for de fleste, men det er likevel nyttig å vite forskjellen på de to:

• Klagefrist når du har funnet en mangel
  Hvis du mener du har funnet en mangel og vil klage må du gjøre dette innen 2-3 måneder. Det er dette loven kaller å klage «innen rimelig tid». Går det mer tid enn dette fra dagen du fant mangelen, kan du miste muligheten til å klage.
• Den absolutte klagefristen
  Denne fristen forteller deg hvor lenge du har mulighet til å klage på boligkjøpet som sådan, og er på 5 år fra datoen da selgeren godtok budet ditt. Fristen betyr ikke at du har 5 år på deg til å sende inn klage når du faktisk finner en feil, da er det fristen på 2-3 måneder fra punktet over som gjelder.

Forskjellen på de to fristene er enklest å vise med par eksempler:

• Hvis du finner en mangel for eksempel fire år etter at du kjøpte boligen, har du maks 2-3 måneder på deg til å sende inn klagen. Finner du derimot en mangel for eksempel seks år etter kjøpsdatoen, har du ikke lenger mulighet til å klage på mangelen – uansett.
• La oss si at du finner en mangel etter for eksempel to år, men venter 4 måneder med å sende inn klagen din. Da mister du muligheten til å få prisavslag fordi du ventet for lenge med å klage.

Hvorfor finnes det klagefrister (reklamasjonsfrister)?
De to klagefristene fungerer som en slags «ordensregel» for kjøperen og selgeren. Fristene gir forutsigbarhet for begge partene, og gjør klageprosessen mer effektiv – det går rett og slett raskere å ordne opp i klagesaker.

Kjøperen får et passe romslig pusterom når de klager, mens boligselgeren og forsikringsselskapet blant annet vet at kjøperen ikke kan klage på kjøpet når det har gått fem år. Det kan være krevende å stå i prosesser som dette, men fristene gjør at alle vet hvor lenge de må forholde seg til en mulig klage.

Fristene gir også deg som boligkjøper tid til å orientere deg hvis det dukker opp en mangel. Når du har 2-3 måneder på å klage, kan du høre med håndverker eller andre fagfolk hvis du trenger det, og du kan finne ut hvor mye det eventuelt koster å fikse mangelen.

Samtidig gir fristene muligheten for begge parter til å sikre bevis, og til å skaffe dokumentasjon. Også her er fristene nyttige. Etter hvert som tiden går vil kjøper, selger og andre involverte glemme hva som ble avtalt, og det kan bli vanskeligere å finne igjen dokumenter, bilder, SMS-er og liknende. Når det finnes en reklamasjonsfrist blir sjansen mindre for at disse tingene forsvinner.

Se også:

Vanlige klager ved overtakelse av bolig
Hva skal til for å få prisavslag på boligkjøpet?
Hva er egnenadelen på boligselgerforsikringen?

Nei, innboforsikringen du har for hjemmet ditt gjelder bare for boligen din. Har du hytte eller fritidsbolig må du ha en egen innboforsikring for denne for å få dekket tingene du har der. Les om hva som er dekket i innboforsikringen.
 

Det er utlånsforskriften som legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Forskriften sier blant annet at du som en hovedregel må ha minst 10 prosent egenkapital, og at du kan låne maks fem ganger inntekten din. 

Du må også tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. Denne ble justert ned fra 5 prosent til 3 prosent fra 1. januar 2023. 

I tillegg til å se på hvor mye du kan låne, bør du også vurdere hvor mye du bør låne. Det er viktig å ta hensyn til familiens samlede økonomi, både nå og i fremtiden. Husk – du skal leve også, ikke bare overleve. Boliglånet ditt er noe du bør kunne leve komfortabelt med over tid. 

Dine muligheter og hvor mye akkurat du kan låne er noe du finner ut sammen med rådgiveren din. Er du nysgjerrig akkurat nå kan du teste lånekalkulatoren vår. Den gir deg en pekepinn på hvor mye du kan låne.

Se også: 
Hva er et finansieringsbevis?
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?

Når du skal kjøpe bolig, kan du velge mellom ulike eierformer. Det er noen viktige forskjeller mellom selveier og borettslag, og begge eierformene har både fordeler og ulemper. 

Selveier

Du eier boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan for eksempel pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. Du er også ansvarlig for alle boligrelaterte utgifter selv, som for eksempel kommunale avgifter, vedlikehold og husforsikring. 

• Eneboliger er typiske selveierboliger. Her eier du som regel både huset og tomten huset står på. Noen eneboliger står på festet tomt, som vil si at du eier huset, men betaler en årlig festeavgift til grunneier for leie av tomten.
• Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie. Du eier din eierseksjon, som består av boligen din og eventuelt bod og parkeringsplass. Fellesarealer som trappeoppganger, uteareal og felles vaskerom, eier du og de andre seksjonseierne i fellesskap. Du betaler ofte en fast sum i måneden til fellesutgifter.
• Kjøper du en brukt selveierbolig, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Bygger du bolig selv eller kjøper en selveierleilighet i et nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomtekjøpet.

Borettslag

Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der. Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. En del av kjøpesummen i et borettslag vil være et felleslån, som betales av deg og de andre beboerne. 

• Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie, og du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter. Det kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, påbygg og andre endringer. 
• En fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Det er derfor et godt alternativ hvis du planlegger å bare bo i leiligheten et par år, da dokumentavgiften ofte blir et rent tap med så kort tidshorisont. 
• Husk å se på totalprisen før du kjøper bolig i et borettslag. Det gjør vi i banken, blant annet når vi beregner hvor mye egenkapital du må ha for å få lån. 
• Det kommer driftskostnader i tillegg til de månedlige fellesutgiftene til renter og avdrag på fellesgjelden. Dette er for eksempel kommunale avgifter, vaktmestertjenester, felles energibruk og vedlikehold av fellesområder.

Sjekk alltid borettslagets økonomi før du byr på en borettslagsleilighet. Hvis borettslaget for eksempel har avdragsfrihet på lånet for en periode vil de månedlige kostnadene øke når den er over.

Husk at det er styret og generalforsamlingen som bestemmer både over felles gjeld og større investeringer. Dette gjør at du som beboer kan få høyere månedskostnad.

Se også: 
Hvor mye kan jeg låne til bolig? 
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?