Forsikringer for boligselskap og beboere

Forebygging av vannskader

Vannskader er de vanligste og mest kostbare skadene for borettslag og sameier. Én enkelt lekkasje kan ramme flere leiligheter og påføre deg og andre beboere mye unødvendig bryderi. Derfor er det viktig at du bidrar med å forebygge vannskader.

Vannsjekken er et nyttig verktøy for deg som beboer. Ved å svare på spørsmålene i vannsjekken, får du bedre oversikt over risikoen for å få vannskader, samtidig som du gjør borettslaget/sameiet ditt tryggere for alle.

1. Vet du hvor stoppekranen er?
   Det er viktig å vite hvor stoppekranen i leiligheten din er, og hvordan den brukes. Kranen stenger alt vannet inn til leiligheten, og den skal kunne skrus igjen for hånd.
2. Har du montert vannstopper?
   En vannstopper (også kalt lekkasjestopper) stopper automatisk vanntilførselen ved en lekkasje. Den vil ikke hindre en lekkasje, men den vil begrense mengden av vann som renner ut, slik at du unngår store vannskader.
3. Har du sjekket vaskemaskin og oppvaskmaskin?
   Sjekk slanger og koblinger for lekkasjer. Mange lekkasjer starter i det små, så bytt ut slanger som er mer enn 20 år gamle.
4. Har du renset vannlåser og sluk?
   Disse bør du rengjøre minst to ganger i året. Se også på pakningene, og bytt dem ut hvis de er blitt morkne eller slitte. Kontakt rørlegger hvis du oppdager lekkasjer.
5. Har du sjekket vann- og avløpsrør?
   Inspiser alle synlige rør for lekkasjer. Se etter fukt eller drypp langs rørene.
6. Har du vannbåren varme?
   Kjenn med hånda på gulvet under radiatorer og varmerør om det er vått noe sted. Særlig på høsten/vinteren er dette viktig, når dette startes opp igjen.
7. Er varmtvannsberederen i orden?
   Hvis berederen står i et rom uten sluk bør du se etter lekkasjer. Du bør også montere en vannsensor.
8. Er rommene med rør varme nok?
   Sørg for at rom med vann- og avløpsrør holder minst 10 grader, for å unngå frostskader. Dette gjelder også rom med sprinkleranlegg eller vannbåren varme.

Hvis du oppdager noe som ikke er som det skal, eller har spørsmål, bør du kontakte styreleder eller vaktmester for oppfølging.

Forebygging av brann

Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensene kan bli katastrofale. Gjør du noen enkle grep og tiltak, så reduserer du sjansen for brann betydelig. Samtidig sikrer du hjemmet ditt og det du er mest glad imot unødvendig risiko.

Røykvarslere

• Ha minst én røykvarsler per etasje, gjerne seriekoblede.
• Bor du i leilighet bør røykvarslerene være koblet slik at de varsler naboene også.
• Plasser varslerne på kjøkken, stue, utenfor soverom og i tekniske rom.
• Test varslerne jevnlig, og bytt batteri på røykvarslerens dag – 1. desember hvert år.
• Rengjør røykvarslerne for støv og bytt dem ut etter ca. 10 år.

Slokkeutstyr

• Lokaliser og sjekk slokkeutstyr som brannslukningsapparat og husbrannslange.
• Snu pulverapparatet minst én gang i året for å unngå klumping.
• Sjekk at splinten er på plass, nålen står på grønt, og at apparatet ikke er skadet eller gått ut på dato.

Risikovurdering

• Kartlegg steder hvor brann kan oppstå: Kjøkken, stearinlys, elsykkellading eller gammelt sikringsskap.
• Sørg for lett tilgjengelig slokkeutstyr og vurder behovet for brannteppe eller røykvarsler i risikoområder.
• Unngå å bruke skjøteledninger til varmeovner og lad kun el-apparater når du er til stede.

Rømningsveier

• Ha flere rømningsveier klare og lett tilgjengelige.
• Sjekk at rømningsveiene fungerer og at de ikke er blokkert, samt at dører og branndører kan åpnes fra innsiden.
  
• Avtal et oppmøtested ute for alle i boligen ved brann.

Brannøvelse

• Øv på hva dere skal gjøre ved ulike brannscenarioer.
• Øv på evakuering og bruk av forskjellig utstyr.
• Test brannstigen eller branntauet, og planlegg for å redde kjæledyr.

Flere tips

• Installer komfyrvakt for å forebygge kjøkkenbrann.
• Minimer bruk av skjøteledninger, spesielt til faste apparater og de over 1000 W.
• Gjennomfør el-kontroll hvert 5-10 år.
• Lad elsykler og el-sparkesykler på brannsikkert underlag, vekk fra brennbart materiale.
• Legg inn et fast arrangement i kalenderen den 1. desember hver år. Bruk dagen til å teste og bytte batteri i røykvarslerne, snu brannslukningsapparatene, samt ta en oppfriskning av brannforebyggingen med familien.

Forebygging av mugg- og råteskader

Inneklimaet bør ha en luftfuktighet på mellom 30 og 60 %. Blir den høyere enn det, øker risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskader er det flere forebyggende tiltak du kan gjøre – både utendørs og innendørs. Det første og kanskje viktigste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.

Utendørs
Jevnlig vedlikehold er nøkkelen til en vanntett bolig.

• Bruk impregnert treverk på områder som er spesielt utsatt for fukt.
• Kontroller boligens ytre (kledning, mur, beslag, taktekking, vinduer og dører) jevnlig for vanninntrengning.
• Hold takrenner og nedløpsrør frie for blader, jord og mose.
• Unngå vegetasjon tett inntil husveggen.
• Vask fasaden årlig, spesielt før maling.

Bad
Utett eller manglende membran er ofte årsaken til fukt og råte på bad. 

• Sørg for god ventilasjon – hold avtrekk og ventiler åpne og rene.
• Se etter lekkasjer bak vasken og andre våtområder.
• Luft regelmessig, spesielt i rom med vaskemaskin eller tørketrommel.

Kjøkken
Kjøkkengulv er ekstra utsatt ved vannlekkasjer. Når vann trenger ned i gulvlagene, dannes gjerne mugg og råte.

• Se etter lekkasjer under kjøkkenbenk og rundt vasken.
• Installer vannstopper på oppvaskmaskin og på vannrør i rom uten sluk.

Loft og kaldloft
Loftet blir gjerne kaldere eller varmere enn de andre rommene i huset, avhengig av årstiden. Da øker også risikoen for kondens.

• Inspiser loftet regelmessig for fukt og lekkasjer.
• Sørg for at loftsgulv og loftsluke er tette for å hindre varm luft fra å stige opp.
• Hold øye med kondens, særlig bak møbler langs yttervegger. 
• Lav luftfuktighet og høyere innetemperatur reduserer risikoen.

Balkong og terrasse
En råtten balkong kan bli ekstra dyrt hvis det er rom under.

• Sjekk jevnlig for slitasje og lekkasjer i tekkingen.
• Pass på at overgangene mellom rekkverk og terrasse er godt vanntettet.
• Sørg for tilstrekkelig gjennomlufting under terrassen.

Kjeller og krypkjeller
Boliger med krypekjeller får oftere fuktskader enn boliger uten.

• Sørg for å ha god ventilasjon og at dreneringen rundt huset fungerer som den skal.
• Bruk avfukter hvis kjelleren er spesielt fuktig.
• Ikke bruk krypkjelleren til lagring.
• Bruk plastdekke på grunnen for å hindre vanndamp.
• Ha en inspeksjonsluke for enkel kontroll.

Sjekk ut vedlikeholdskalenderen vår, så vet du hva du bør gjøre til enhver årstid.

Dugnadsveileder for borettslag og sameier

Når dere skal planlegge en dugnad kan det være vanskelig å vite hvilke oppgaver dere bør prioritere. For å hjelpe dere litt på veien, har vi laget en dugnadsveileder.

Tips til en fersk styreleder

1. Skaff deg oversikt over oppgavene
   Styret tar seg av daglig drift i henhold til lover og vedtekter. Dette kan også inkludere husleieinnkreving, regnskap, møter og kontakt med myndigheter – med mindre en forretningsfører håndterer det.
2. Prioriter vedlikehold
   Lag en liste over hva som må fikses, prioritering etter hvor viktige de er, og løs dem etter hvert som det er midler på felleskontoen. Store vedlikeholdsprosjekter må godkjennes på generalforsamlingen.
3. Gjennomfør internkontroll
   HMS-runden mange kjenner fra jobben skal også gjennomføres på hjemmebane. Styret bør jevnlig gå gjennom eiendommen for å sikre at ingen ting truer liv, helse eller verdier. Dette gir oversikt over hva som krever vedlikehold eller strakstiltak.
4. Sørg for brannsikkerhet
   Styret er ansvarlig for brannsikkerheten. Gjennomgå forskriftene, sørg for varsling, rømningsveier og riktig slukkeutstyr. Årlige brannøvelser og el-kontroller anbefales.
5. Kommuniser med naboene
   God kommunikasjon kan løse mange problemer – før de blir det. Bruk nett, SMS, e-post og eventuelt oppslagstavler for å nå ut. Uformelle prater «over hekken» kan være veldig nyttige.