Forsikring for deg med leilighet

Bor du i en leilighet er du dekket av en egen type husforsikring gjennom boligselskapet. Men du trenger en egen innboforsikring for tingene dine.

Familj vid dator och i köket

Leilighet

Har du leilighet (gjelder både andelsleilighet og selveierleilighet) så er du forsikret via sameiet/borettslaget. Sameiet/borettslaget har en egen bygningsforsikring, ofte kalt boligbyggforsikring. Det vanlige er å betale for denne gjennom fellesutgiftene.

Får du en skade på leiligheten din, kan du melde skaden selv. 

Har du spørsmål om forsikringen, kan du kontakte styret i borettslaget/sameiet ditt.

Tomannsbolig og rekkehus

Bor du i en selveier tomannsbolig eller rekkehus kan du forsikre den med vanlig husforsikring. Er du en del av et sameie eller borettslag så må du huske å sjekke med styret om bygningen allerede er forsikret.

Vertikaldelte tomannsboliger kan forsikres hver for seg, mens horisontaldelte tomannsboliger må ha felles bygningsforsikring.

Hvilke forsikringer passer for meg? 

Se hva andre i samme livssituasjon har valgt – som kanskje kan passe for deg og dere.

Ung

Flyttet hjemmefra? Blitt student?

Etablert

Fått samboer? Kjøpt egen bolig?

Familie

Fått barn?

Godt voksen

Har barna flytta ut? 

flamme indikerer skade

Har du hatt skade på boligen?
Få veiledning og meld skade.

Ikke glem innboforsikringen

For å forsikre tingene (innboet) du har i boligen din, må du ha en egen innboforsikring. Dette gjelder uansett om du har enebolig, rekkehus, leilighet eller hytte.

Les mer og sjekk pris på innboforsikring


Få det tryggere med skadeforebygging

Større skader kan være til stor påkjenning for dere som bor i leiligheten. Forebygging av skader lønner seg både for deg, styret i sameiet/borettslaget og ikke minst for miljøet.

Forebygging av vannskader

Vannskader er den vanligste og mest kostbare skaden for borettslag og sameier. Én enkelt lekkasje kan ramme flere leiligheter og påføre deg og andre beboere mye unødvendig bryderi. Derfor er det viktig at du bidrar med å forebygge vannskader.

Vannsjekken er et nyttig «verktøy» for deg som boligeier. Ved å svare på spørsmålene i vannsjekken og gjøre deg forstått med farene, får du bedre oversikt over risikoen for å få vannskader, samtidig som du gjør borettslaget/sameiet ditt tryggere for alle.

  1. Vet du hvor stoppekranen er?
    Det er viktig å vite hvor stoppekranen i leiligheten din er, og hvordan den brukes. Kranen stenger alt vannet inn til leiligheten, og den skal kunne skrus igjen for hånd.
  2. Har du montert vannstopper?
    En vannstopper (også kalt lekkasjestopper) stopper automatisk vanntilførselen ved en lekkasje. Den vil ikke hindre en lekkasje, men den vil begrense mengden av vann som renner ut, slik at du unngår store vannskader.
  3. Har du sjekket vaskemaskin og oppvaskmaskin?
    Sjekk slanger og koblinger for lekkasjer. Mange lekkasjer starter i det små, så bytt ut slanger som er mer enn 20 år gamle.
  4. Har du renset vannlåser og sluk?
    Disse bør du rengjøre minst to ganger i året. Se også på pakningene, og bytt dem ut hvis de er blitt morkne eller slitte. Kontakt rørlegger hvis du oppdager lekkasjer.
  5. Har du sjekket vann- og avløpsrør?
    Inspiser alle synlige rør for lekkasjer. Se etter fukt eller drypp langs rørene.
  6. Har du vannbåren varme?
    Kjenn med hånda på gulvet under radiatorer og varmerør om det er vått noe sted. Særlig på høsten/vinteren er dette viktig, når dette startes opp igjen.
  7. Er varmtvannsberederen i orden?
    Hvis berederen står i et rom uten sluk bør du se etter lekkasjer. Du bør også montere en vannsensor.
  8. Er rommene med rør varme nok?
    Sørg for at rom med vann- og avløpsrør holder minst 10 grader, for å unngå frostskader. Dette gjelder også rom med sprinkleranlegg eller vannbåren varme.

Hvis du oppdager noe som ikke er som det skal, eller har spørsmål, bør du kontakte styreleder eller vaktmester for oppfølging.


dør med nøkkel står åpen

Forebygging av brann

Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensene kan bli katastrofale. Gjør du noen enkle grep og tiltak, så reduserer du sjansen for brann betydelig. Samtidig sikrer du hjemmet ditt og det du er mest glad imot unødvendig risiko.

Røykvarslere

  • Ha minst én røykvarsler per etasje, gjerne seriekoblede.
  • Plasser varslerne på kjøkken, stue, utenfor soverom og i tekniske rom.
  • Test varslerne jevnlig, og bytt batteri på røykvarslerens dag – 1. desember hvert år.
  • Rengjør røykvarslerne for støv og bytt dem ut etter ca. 10 år.

Slokkeutstyr

  • Lokaliser og sjekk slokkeutstyr som brannslukningsapparat og husbrannslange.
  • Snu pulverapparatet minst én gang i året for å unngå klumping.
  • Sjekk at splinten er på plass, nålen står på grønt, og at apparatet ikke er skadet eller gått ut på dato.

Risikovurdering

  • Kartlegg steder hvor brann kan oppstå: Kjøkken, stearinlys, elsykkellading eller gammelt sikringsskap.
  • Sørg for lett tilgjengelig slokkeutstyr og vurder behovet for brannteppe eller røykvarsler i risikoområder.
  • Unngå å bruke skjøteledninger til varmeovner og lad kun el-apparater når du er til stede.

Rømningsveier

  • Ha flere rømningsveier klare og lett tilgjengelige.
  • Sjekk at rømningsveiene fungerer og at de ikke er blokkert, samt at dører og branndører kan åpnes fra innsiden.
  • Avtal et oppmøtested ute for alle i boligen ved brann.

Brannøvelse

  • Øv på hva dere skal gjøre ved ulike brannscenarioer.
  • Øv på evakuering og bruk av forskjellig utstyr.
  • Test brannstigen eller branntauet, og planlegg for å redde kjæledyr.

Flere tips

  • Installer komfyrvakt for å forebygge kjøkkenbrann.
  • Minimer bruk av skjøteledninger, spesielt til faste apparater og de over 1000 W.
  • Gjennomfør el-kontroll hvert 5-10 år.
  • Lad elsykler og el-sparkesykler på brannsikkert underlag, vekk fra brennbart materiale.
  • Legg inn et fast arrangement i kalenderen den 1. desember hver år. Bruk dagen til å teste og bytte batteri i røykvarslerne, snu brannslukningsapparatene, samt ta en oppfriskning av brannforebyggingen med familien.

Forebygging av mugg- og råteskader

Inneklimaet bør ha en luftfuktighet på mellom 30 og 60 %. Blir den høyere enn det, øker risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskader er det flere forebyggende tiltak du kan gjøre – både utendørs og innendørs. Det første og kanskje viktigste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.

Utendørs
Jevnlig vedlikehold er nøkkelen til en vanntett bolig.

  • Bruk impregnert treverk på områder som er spesielt utsatt for fukt.
  • Kontroller boligens ytre (kledning, mur, beslag, taktekking, vinduer og dører) jevnlig for vanninntrengning.
  • Hold takrenner og nedløpsrør frie for blader, jord og mose.
  • Unngå vegetasjon tett inntil husveggen.
  • Vask fasaden årlig, spesielt før maling.

Bad
Utett eller manglende membran er ofte årsaken til fukt og råte på bad. 

  • Sørg for god ventilasjon – hold avtrekk og ventiler åpne og rene.
  • Se etter lekkasjer bak vasken og andre våtområder.
  • Luft regelmessig, spesielt i rom med vaskemaskin eller tørketrommel.

Kjøkken
Kjøkkengulv er ekstra utsatt ved vannlekkasjer. Når vann trenger ned i gulvlagene, dannes gjerne mugg og råte.

  • Se etter lekkasjer under kjøkkenbenk og rundt vasken.
  • Installer vannstopper på oppvaskmaskin og på vannrør i rom uten sluk.

Loft og kaldloft
Loftet blir gjerne kaldere eller varmere enn de andre rommene i huset, avhengig av årstiden. Da øker også risikoen for kondens.

  • Inspiser loftet regelmessig for fukt og lekkasjer.
  • Sørg for at loftsgulv og loftsluke er tette for å hindre varm luft fra å stige opp.
  • Hold øye med kondens, særlig bak møbler langs yttervegger. 
  • Lav luftfuktighet og høyere innetemperatur reduserer risikoen.

Balkong og terrasse
En råtten balkong kan bli ekstra dyrt hvis det er rom under.

  • Sjekk jevnlig for slitasje og lekkasjer i tekkingen.
  • Pass på at overgangene mellom rekkverk og terrasse er godt vanntettet.
  • Sørg for tilstrekkelig gjennomlufting under terrassen.

Kjeller og krypkjeller
Boliger med krypekjeller får oftere fuktskader enn boliger uten.

  • Sørg for å ha god ventilasjon og at dreneringen rundt huset fungerer som den skal.
  • Bruk avfukter hvis kjelleren er spesielt fuktig.
  • Ikke bruk krypkjelleren til lagring.
  • Bruk plastdekke på grunnen for å hindre vanndamp.
  • Ha en inspeksjonsluke for enkel kontroll.

Sjekk ut vedlikeholdskalenderen vår, så vet du hva du bør gjøre til enhver årstid.

Sitter du i styret?

Vi har samlet forsikringene et borettslag/sameie bør ha, i én og samme pakke. Den sikrer både bygningene, beboerne og styremedlemmene, for blant annet skader, ansvar og underslag.

Vi har også laget en dugnadsveileder basert på skadestatistikk og ekspertråd, som gjør det lettere å prioritere oppgaver og unngå skader på bygningene og fellesarealene.

Blant Norges beste på skadeoppgjør

*Tusen takk til alle våre kunder! Vi ble kundefavoritt 2023 og er samlet sett blant Norges beste på skadeoppgjør ifølge Bytt.no. Vårt forsikringsselskap Fremtind kommer best ut på både skadeoppgjør, kundeservice og kundetilfredshet for en rekke forsikringer, blant 21 andre forsikringsselskap.   

Les om våre best i test-utmerkelser

Hva lurer andre på?


{ "EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.", "CHECKBOX_ERROR": "", "CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene", "DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.", "DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).", "RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.", "POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).", "TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.", "TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.", "ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).", "ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).", "SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).", "PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).", "MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)", "SEARCH_ALLE": "Alle", "MORE_INFO": "Vis mer informasjon", "RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor", "RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver", "VIEW_IN_MAP": "Vis i kart", "BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har", "AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg", "AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg", "MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Sjekk mine oppgaver", "MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikke nå", "MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "en", "FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema ", "FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse", "TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR", "TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn", "NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.", "SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land", "GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på", "GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis treff for", "MODAL_CLOSE": "Lukk", "SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du komme rett til", "SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gang?", "SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, husk banken min", "SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikke nå", "SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal slippe å velge bank hver gang, bruker vi funksjonelle informasjonskapsler som lagrer hvordan du bruker nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort." }