Steg 3: Verdier og disponering

Eiendeler

Alle eiendeler må registreres i systemets eiendelsregister for korrekt rapportering av skattemessige verdier og beregning av saldoavskrivning.

Eiendeler kjøpt for bedriftens bruk med levetid over 3 år og verdi over 30 000 kr, for eksempel kontorutstyr eller maskiner, er varige driftsmidler eller anleggsmidler. Disse skal aktiveres og avskrives i regnskapet. Vanligvis brukes lineær avskrivning.

I dette understeget får du oversikt over inngående skattemessige verdier på eiendeler og gevinst- og tapskonto. Inngående skattemessige verdier hentes fra fjorårets skattemelding og skal ikke endres. Hvis tallene ikke stemmer, bør fjorårets skattemelding rettes. Hvis fjorårstall ikke ble hentet kan du legge inn skattemessige verdier på både eiendeler og gevinst- og tapskonto i dette steget.

For saldogruppe A–D (J) registrerer du én samlet skattemessig verdi per gruppe. I saldogruppe E–I må du registrere inngående verdi per enkelt eiendel. Merk at eiendeler som er kjøpt i inneværende år ikke har inngående verdi og allerede ligger i eiendelsregisteret.

Du kan endre avskrivingssats på eiendeler, sats for inntektsføring av negativ saldo på eiendeler og sats for inntekts-/fradragsføring av gevinst- og tapskonto. Avskrivinger og fradragsføring kan endres til en sats mellom 0 % og ordinær sats. Inntektsføring kan endres til en sats mellom minimum ordinær sats og 100 %.

Gevinst- og tapskonto

Gevinst- og tapskonto benyttes for å periodisere gevinster og tap ved realisasjon av enkelte driftsmidler. Ordningen gir virksomheter mulighet til å fordele beskatning eller fradrag over flere år, slik at større økonomiske engangseffekter jevnes ut.

Kontoen opprettes når en virksomhet selger eller realiserer driftsmidler og det oppstår en skattemessig gevinst eller tap. Dette kan være tilknyttet skattemessige saldogrupper som håndterer eiendom, næringsbygg, transportmidler, maskiner eller andre investeringer som benyttes i virksomheten.

For eksempel:

• Gevinst eller tap i saldogruppe E til I (skip, båter, fly, bygg og anlegg, forretningseiendommer o.l.) 
• Negativ saldo i saldogruppe B (forretningsverdi/goodwill)
• Gevinst eller tap ved realisasjon av tomter og boliger

En gevinst oppstår når salgsprisen overstiger skattemessig verdi, og inntektsføres i hovedsak over flere år via gevinst- og tapskonto. Et tap oppstår når salgsprisen er lavere enn skattemessig verdi, og føres på tilsvarende måte over flere år.

Ved realisasjon av driftsmidler i et aksjeselskap føres hele gevinsten eller tapet inn på en gevinst- og tapskonto. Saldoen justeres årlig med et tillegg eller fradrag på årets saldo med 20 %. Er saldoen 30 000 kr eller lavere for 2025, kan hele beløpet beskattes i sin helhet. 

Positiv saldo skal inntektsføres med minst 20 %, mens negativ saldo skal fradragsføres med inntil 20 %. Det er til enhver tid de gjeldende skattesatser som gjelder, og satsene kan endre seg i forbindelse med statsbudsjettet.

Det finnes en rekke særregler og unntak for for behandling rundt gevinst- og tapskonto. For eksempel skal foretak som driver flere atskilte virksomheter, føre en gevinst- og tapskonto for hver virksomhet. I tillegg er det egne regler ved opphør av virksomhet, og regler som gjelder driftsmidler utenfor egen virksomhet og næring. Dette krever inngående kunnskap om regelverket for korrekt behandling.

Ved realisasjon av driftsmidler utenfor virksomheten som ikke kan avskrives etter saldoreglene, skal gevinst eller tap ikke overføres til gevinst- og tapskonto, men skattelegges eller fradragsføres i realisasjonsåret. Dette kan for eksempel være en tomt som skal selges under avskrivbar bygning. Ved realisasjon av avskrivbar bygning med tomt utenfor virksomhet må vederlaget deles, slik at bare bygningens gevinst eller tap overføres til gevinst- og tapskonto.

Når det gjelder driftsmidler innenfor virksomhet er det også unntak for realisasjon av driftsmidler som ikke følger saldoreglene.

For eksempel:

• Direkte kostnadsførte driftsmidler i anskaffelsesåret
• Driftsmidler som avskrives lineært
• Ikke avskrivbare driftsmidler

Fordeler og ulemper

Generelt vil en gevinst- og tapskonto åpne for både fordeler og ulemper.

• Skattemessig fleksibilitet: Bedrifter kan fordele skattebelastningen over flere år, noe som kan bedre likviditet.
• Bindinger: Virksomheten må følge reglene for årlig inntekts- og fradragsføring, som kan redusere fleksibiliteten dersom økonomiske forhold endrer seg.
• G&T-konto gir en utjevning av resultater: Store engangsgevinster eller tap kan fordeles over tid, slik at utslagene på skatt og resultater tilsvarende jevnes ut.
• Tidsbegrensninger: Selv om saldoen kan føres over flere år, må minst 20 % tas til inntekt årlig og motsatt maksimalt 20 % kan fradragsføres. Dette begrenser muligheten til å utsette effekten over lang tid.
• Bedre planlegging: Ordningen gir virksomheten mulighet til å kunne planlegge skatt og fradrag på en måte som er gunstig for driften.
• Det må administreres: Føring av gevinst- og tapskonto krever korrekt regnskapsmessig og skattemessig behandling. Samtidig krever ordningen nøyaktig regnskapsføring og forståelse av regelverket for å unngå feil.

Gevinst- og tapskonto i årsavslutning for AS

I regnskapet til et AS vil en gevinst- og tapskonto ikke være bokført siden det er tatt hensyn til i det året gevinst og tapet oppsto. I enkeltmannsforetak vil derimot gevinst- og tapskonto saldo vises i balansen fra år til år.

Eksempel: En bedrift har kjøpt og solgt et forretningsbygg i næring i samme år 2024 og fikk ett skattemessig tap på kr 100 000. Forretningsbygget registreres som solgt i systemets eiendelsregister og det skattemessige tapet vil automatisk overføres til gevinst- og tapskonto med saldo 100 000 kr og avskrives med sats 20 % etter gjeldende regler. Gevinst- og tapskonto inngår således i beregningene av midlertidige forskjeller og påvirker grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel. 

Om forretningsbygget ble kjøpt og solgt i ett tidligere år vil saldo på gevinst- og taps konto kunne hentes inn ferdig fylt ut forslag hentet fra fjorårets næringsspesifikasjon.

Varelager

Her må du oppgi bokført beløp for ukurante (ødelagte eller utdaterte) varer på lager i fjor og i år. Beløpet må oppgis for hver aktuelle varegruppe.

Hva er varelager?

Varelager er innkjøpte varer på lager for videresalg eller råvarer som skal brukes i produksjon. Ved slutten av regnskapsåret må varelageret telles og verdsettes til det laveste av anskaffelseskost eller virkelig verdi i regnskapet. Ukurante varer er varer du ikke får solgt (og ikke får igjen anskaffelseskosten på) fordi de er ødelagte eller utdaterte. Verdi av ukurante varer må justeres til virkelig verdi i regnskapet. 

Det er imidlertid en viktig forskjell mellom regnskap og skattemelding. I regnskapet kan varelagerverdien justeres ved avsetning for ukurante varer med det samme, men i skattemeldingen er det ikke åpnet for en slik avsetning og tapet kommer først når varene blir kastet eller solgt. Dette skaper en forskjell i verdien mellom regnskapet og skattemeldingen, som påvirker skatten bedriften må betale. 

Varelageret deles inn i ulike varetyper i næringsspesifikasjonen til skattemeldingen: 

• Råvarer og innkjøpt halvfabrikat 
• Varer under tilvirkning 
• Ferdig tilvirkede varer 
• Varer innkjøpt for videresalg 
• Buskap (Landbruk) 
• Selvprodusert vare benyttet i egen produksjon (Landbruk) 
• Rein, pelsdyr og pelsdyrskinn på lager (Landbruk) 

Varelageret er et omløpsmiddel i balansen og verdsettes til laveste av anskaffelseskost (det bedriften har betalt for varene) og virkelig verdi (markedsverdi). Dette prinsippet, kalt laveste verdis prinsipp, skal sikre at varelageret ikke blir overvurdert.

Hva er ukurans?

Ukurans refererer til varer som har mistet verdi på grunn av skader, foreldelse, endret etterspørsel eller teknologisk utvikling. Eksempler på ukurante varer kan være:  

• Elektronikk som er teknologisk utdatert 
• Klær som er blitt umoderne 
• Matvarer med utløpt holdbarhetsdato 

Disse varene kan ikke selges til full pris eller i verste fall ikke selges i det hele tatt. Når ukurans oppdages, må varene vurderes til en lavere virkelig verdi, noe som reduserer regnskapsmessig verdi av varelageret.

Regnskapsmessig behandling av varelager og ukurans

Ved årsavslutning må varelageret telles og dokumenteres for å sikre korrekt verdsettelse i regnskapet. Varelageret verdsettes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 

• Anskaffelseskost er det bedriften har betalt for varen, inkludert frakt og andre direkte kostnader knyttet til kjøpet. 
• Virkelig verdi er markedsverdien, det vil si den prisen bedriften kan forvente å selge varen for.

Hvis en vare har blitt ukurant, vil virkelig verdi være lavere enn anskaffelseskost. Da må det gjøres en avsetning for ukurante varer, slik at varelagerverdien justeres til virkelig verdi. Dette påvirker både balansen og resultatregnskapet. 

• Balansen: Verdien av varelageret reduseres, noe som også reduserer verdien av omløpsmidlene og totalverdien av selskapets eiendeler. 
• Resultatregnskapet: Avsetningen føres som en kostnad i resultatregnskapet, noe som reduserer bedriftens overskudd for regnskapsåret. Dette kan påvirke nøkkeltall som bruttomargin, nettoresultat og egenkapitalprosent. 

Eksempel: En bedrift driver med salg av elektronikk og har innkjøpte varer for videresalg. De har 100 enheter av en vare i sitt varelager med en anskaffelseskost på 1000 kr per enhet ved varetelling per årets slutt. Grunnet teknologiske endringer er den virkelige verdien nå 600 kr per enhet. I regnskapet må varelageret justeres til den virkelige verdien. Verdien av varelageret reduseres fra 100 000 kr til 60 000 kr ved å gjøre en avsetning for ukurans på 40 000. Dette vil redusere varelagerverdien i balansen og bli en kostnad i resultatregnskapet.

Skattemessig behandling av varelager og ukurans

Det er tillatt med regnskapsmessig, men ikke skattemessig, nedskrivning av ukurante varer. Skattemessig skal varelageret alltid vurderes til anskaffelseskost og det er ikke anledning til å vurdere varene til virkelig verdi ved avsetning for ukurante varer. Skattereglene bygger på realisasjonsprinsippet: Du får ikke skattemessig fradrag for kostnader før realisasjon. Varene må selges, kasseres eller avhendes på annen måte og føres ut av lageret før det regnes som realisasjon og gir skattemessig fradrag.  

Skattemessig verdi av varelageret er regnskapsmessig verdi pluss eventuell avsetning for ukurans som er gjort i regnskapet. Hvis du ikke har avsetning for ukurante varer, vil regnskapsmessig og skattemessig verdi være lik.  

Den skattemessige verdien av varelageret skal rapporteres til Skatteetaten på næringsspesifikasjonen, kategorisert etter varetypene som nevnt tidligere i denne artikkelen. 

I årsavslutningen blir den regnskapsmessige verdien hentet basert på SAF-T koblingene til ulike varetyper. Du må forsikre deg om at varelagerkontoene er koblet til riktige SAF-T kontoer og at du fører inn avsetningen på ukurante varer under Varelager i årsavslutningen. Årsavslutningen beregner den skattemessige verdien ved å legge innlagte verdier i steget Varelager til den regnskapsmessige verdien. 

Vi fortsetter på eksempelet over: I årsavslutningen blir regnskapsmessig verdi hentet fra kontoene koblet mot SAF-T kontoene for innkjøpte varer for videresalg. Under steget Varelager velger du Ja på spørsmålet «Har selskapet avsetning for ukurante varer per 31.12.20xx?» og legger inn avsetningen for ukurante varer på 40 000 kr i feltet «Innkjøpte varer for videresalg». Systemet beregner den skattemessige verdien ved å legge sammen den regnskapsmessige verdien og avsetningen for ukurante varer. Den skattemessige verdien på 100 000 kr rapporteres på næringsspesifikasjonen til skattemeldingen og inngår som en eiendel på selskapets formue. 

Midlertidig forskjell på varelager

Hvis det er avsetning for ukurante varer, vil det skape en midlertidig forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av varelageret. Forskjellen tilsvarer avsetningen for ukurante varer, siden det er avsetningen som utgjør forskjellen. Dette rapporteres som midlertidig forskjell Varebeholdning / biologiske eiendeler i næringsspesifikasjonen. 

• Regnskapsmessig verdi: Varelageret blir justert til virkelig verdi (f.eks. 600 kr per enhet). 
• Skattemessig verdi: Varelageret vurderes til anskaffelseskost (f.eks. 1000 kr per enhet) frem til varene selges, kasseres eller avhendes på annen måte. 

Utsatt skatt og betalbar skatt

Midlertidig forskjell påvirker både utsatt skatt og betalbar skatt. Årets midlertidige forskjell på varelager blir en del av grunnlaget for utregning av utsatt skatt eller utsatt skattefordel. Endringen i midlertidig forskjell i varelager blir en del av skattegrunnlaget for utregning av betalbar skatt. Endringen i midlertidig forskjell er fjorårets midlertidige forskjell minus årets midlertidige forskjell.

Vi fortsetter på eksempelet over: 
Regnskapsmessig verdi i år: 100 enheter x 600 kr = 60 000 krSkattemessig verdi i år: 100 enheter x 1000 kr = 100 000 krMidl. forskjell i år: 60 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 100 000 kr (skattemessig verdi) = -40 000 krUtsatt skattefordel i år: -40 000 kr x 22 % = 8 800 kr 

For å kunne beregne påvirkningen av betalbar skatt må vi utvide eksempelet, da vi også trenger fjorårsverdier for å beregne den. 

Regnskapsmessig verdi i fjor: 80 enheter x 800 kr = 56 000 kr 
Skattemessig verdi i fjor: 80 enheter x 1000 kr = 80 000 kr 
Midl. forskjell i fjor: 56 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 80 000 kr (skattemessig verdi) = -24 000 kr 
Utsatt skattefordel i fjor: -24 000 kr x 22 % = -5 280 

Når vi har verdiene fra i fjor kan vi finne endringen i midlertidig forskjell og beregne påvirkningen varelagerverdien har på betalbar skatt. Årets resultat før skal bli justert med endring i midlertidig forskjell og permanente forskjeller for å finne skattegrunnlaget for betalbar skatt.

Endring i midl. forskjell: -24 000 kr (midl. forskjell i fjor) - -40 000 kr (midlertidig forskjell i år) = 16 000 krBetalbar skatt i år: 16 000 kr (endring midl. forskjell) x 22 % = 3 520 

I eksempelet vil du betale 3 520 kr mer i skatt i år, mens du har en skattefordel (en skattebesparelse frem i tid) på 5 280 kr. Dette skyldes at den skattemessige verdien av varelageret er høyere enn den regnskapsmessige verdien. Den utsatte skattefordelen blir reversert når varene enten selges til lavere pris eller kasseres, slik at den betalbare skatten vil bli mindre det året. Vi kan tenke oss at alle ukurante varer blir solgt eller kassert året etterpå, uten at du finner nye ukurante varer på lager ved varelagertelling. Da vil regnskapsmessig og skattemessig verdi på varelageret være lik, du har ingen midlertidig forskjell, og skatten påvirkes slik: 

Regnskapsmessig verdi neste år: 90 enheter x 1000 kr = 90 000 kr
Skattemessig verdi neste år: 90 enheter x 1000 kr = 90 000 kr 
Midlertidig forskjell neste år: 90 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 90 000 kr (skattemessig verdi) = 0 kr
Utsatt skatt: 0 kroner x 22 % = 0 
Endring i midl. forskjell: -40 000 kr (midl. forskjell i år) - 0 kroner (midl. forskjell neste år) = - 40 000 kr 
Betalbar skatt: - 40 000 kr x 22 % = -5 280

Når de ukurante varene tas ut av varelageret fordi de kastes eller selges, vil skattefordelen komme til nytte og redusere årets betalbare skatt.

Oppsummering

Varelager og ukurans spiller en viktig rolle i årsavslutningen, både for regnskap og skatt. Regnskapsmessig skal varelager verdsettes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, noe som kan medføre avsetning for ukurante varer. Skattemessig kan avsetningen derimot ikke fradragsføres før varene faktisk tas ut av lager, noe som skaper midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt. 

Disse midlertidige forskjellene påvirker utsatt skatt og betalbar skatt. Når varene avhendes i fremtiden, reverseres den midlertidige forskjellen, og skattekostnaden justeres deretter. 

Ved korrekt behandling av varelager og ukurans sikrer man at både regnskapet gir et riktig bilde av bedriftens økonomi, og at skatteforpliktelsene blir riktig håndtert. 

Tilvirkningskontrakter

Her velger du om selskapet har brukt løpende avregning eller fullført kontraktsmetode for tilvirkningskontrakter.

En tilvirkningskontrakt er en kontrakt med en kunde om å produsere en eiendel eller et prosjekt frem i tid, ofte med varighet over flere regnskapsperioder, som kontrakt om byggoppføring, masseproduksjon av møbler eller arkitektoppdrag.

Tilvirkningskontrakter skal regnskapsføres etter løpende avregning. Inntekter og kostnader føres løpende med prosjektets utvikling, basert på en fullføringsgrad. Fullføringsgraden brukes for å beregne hvor stor del av inntekten som skal tas med i perioden, og beregnes normalt ved å sammenligne påløpte kostnader med totale estimerte kostnader.

Små foretak kan velge å føre etter fullført kontraktsmetode. Da føres alle direkte kostnader til prosjektet som varelager. Inntekter og kostnader bokføres først når prosjektet er fullført.

Direkte kostnader er kostnader som knyttes direkte til produksjon av det som står i kontrakten, som innkjøp av materiell, underentreprise eller lønn. Indirekte kostnader, som administrasjon og vedlikehold, kan ikke knyttes direkte til produksjonen og tas derfor ikke med her.

Skattemessig behandling

Ufullførte tilvirkningskostnader skal også skattemessig verdsettes som varelager, slik at inntekter og kostnader beskattes ved fullført kontrakt. Benyttes løpende avregning, vil det oppstå en midlertidig forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi. Dette skyldes at regnskapet fører inntekter og kostnader løpende, mens direkte kostnader skattemessig føres som varelager.

Fullført kontraktsmetode skaper ingen midlertidig forskjell, siden regnskap og skatt behandles likt.

Formuesfastsettelse av tilvirkningskontrakt

Ved formuesfastsettelsen av tilvirkningskontrakt legges det til grunn at kunden blir eier av det som tilvirkes etter hvert som tilvirkningen skrider frem. For selskapet som tilvirker blir derfor tilvirkningskontrakten verdsatt etter reglene for fordringer, altså til pålydende redusert for eventuelle forventede tap. Den skattemessige verdien på tilvirkningskontrakt under arbeid som rapporteres i forbindelse med midlertidige forskjeller, eller som skattemessig verdi på varer under tilvirkning i spesifikasjon av omløpsmidler, skal altså ikke medtas som formue.

Fordringer

En fordring er et utestående pengekrav som et selskap har rett til å motta fra en annen part, og føres som en eiendel i balansen frem til betalingen er mottatt. 

I dette steget må du se over verdier fra fjorårets skattemelding. Disse verdiene kan ikke endres. Hvis tallene er feil, må fjorårets skattemelding korrigeres.

Hvis fjorårstall ikke er hentet, må skattemessig verdi legges inn ved å redigere inngående verdier. Regnskapsmessig verdi er beregnet og skal kun endres hvis den ikke stemmer med fjorårets skattemelding. Kontroller at koblingene på fordringskontoer er riktige før du endrer beløpet.

Systemet kontrollerer hentet/endret regnskapsmessig verdi mot beregnet verdi, og varsler ved avvik. Riktige koblinger på fordringskontoer er viktig for korrekt innrapportering. Husk å kontrollere fordringene i fanen Midlertidige forskjeller i understeget Disponering.

Midlertidige forskjeller kan oppstå mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på fordringer når tap avsettes i regnskapet, vanligvis på konto 1580 (kundefordringer) eller 1585 (andre fordringer). Skattemessig fradrag gis kun for konstatert tap, og den midlertidige forskjellen tilsvarer derfor ofte beløpene på disse kontoene.

Kundefordringer

Kundefordringer er utestående pengekrav mot kunder for fakturerte varer eller tjenester.

Opptjente, men ikke fakturerte driftsinntekter regnes også som kundefordringer, og omfatter leverte varer og tjenester som faktureres det påfølgende året. Kundefordringer og opptjente, ikke fakturerte driftsinntekter hentes fra SAF-T konto 1500, 1530 og 1550.

Skattemessig nedskrivning på kundefordringer kan gjøres etter sjablongregelen hvis selskapet har hatt kredittsalg og konstatert tap på kundefordringer de siste to årene.

Ved nedskrivning etter sjablonregelen hentes konstatert tap fra SAF-T konto 7830, og kredittsalg fra SAF-T salgskonti. Opptjent, ikke fakturert salg holdes utenfor. Sørg for at konstatert tap er koblet mot riktig SAF-T konto, og at avsetning til tap ikke er ført på samme konto. 

Kredittsalg er fakturert salg. Hvis selskapet har annet salg enn kredittsalg, må forhåndsutfylt beløp justeres til årets kredittsalg fratrukket merverdiavgift.

Andre fordringer

Andre fordringer er krav som ikke er kundefordringer, for eksempel lån, lønnsforskudd eller forskuddsbetaling til leverandører. Fordringer med forfall innen ett år klassifiseres som kortsiktige, mens lengre avtaler regnes som langsiktige. Fordringer uten tilknytning til selskapet, som fordring på nærstående, gir vanligvis ikke rett til tapsfradrag selv om det er konstatert. Slike fordringer skal ikke inkluderes i beregningen av midlertidige forskjeller.

Finansprodukter utenfor fritaksmetoden

Finansielle instrumenter utenfor fritaksmetoden er investeringer hvor gevinster, tap og utbytte er skattepliktige eller gir fradrag. Dette gjelder for eksempel obligasjoner, aksjer og derivater som ikke møter kravene i fritaksmetoden. Hvis det er gjort nedskrivninger eller verdijusteringer i regnskapet som ikke er realisert, må skattemessig verdi på finansprodukter utenfor fritaksmetoden justeres tilbake til kostpris.

Skattemessig verdi

Skattemessig er det ikke fradrag eller skatteplikt på nedskrivninger eller verdijusteringer før de er realisert. Skattemessig verdi må justeres tilbake til kostpris hvis det er gjort slike justeringer på finansielle instrumenter utenfor fritaksmetoden i regnskapet.

Basert på verdijusteringskontoer i resultatet vil verdijusteringer og nedskrivninger på aksjer tilbakeføres som en permanent forskjell og påvirke betalbar skatt, uavhengig av endringer her. Forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi for finansielle instrumenter utenfor fritaksmetoden skal inkluderes i beregningen av utsatt skatt eller utsatt skattefordel, og må oppgis her.

Disponering

Det er selskapet som har ansvaret for at tallene som sendes til Skatteetaten er riktige. Vi anbefaler derfor å se nøye over all informasjonen i dette steget. Hvis noe ser ut til å være feil, kan du gjøre nødvendige korrigeringer ved å gå tilbake til aktuelt steg, justere koblinger eller låse opp regnskapet og bokføre eventuelle manglende transaksjoner.

Beregning og disponering

Det er kun feltet for utbytte (og eventuelt utsatt skattefordel hvis selskapet har dette) som kan redigeres. All annen informasjon er en oppsummering. Ved å klikke på informasjonsikonene vil du få opp en tekst som forklarer deg hva som er grunnlaget for de ulike beregningene. 

Merk: Tekstene som vises her, tilpasses ditt selskap. Feltet Utsatt skatt vil for eksempel hete Utsatt skattefordel om selskapet har dette. Har du utsatt skattefordel, vil det dukke opp et valg for å bokføre denne. Merk at utsatt skattefordel kun skal bokføres hvis det er sannsynlig at selskapet vil kunne benytte denne. Dette forutsetter forventning om positiv skattepliktig inntekt i kommende år, slik at skattefordelen benyttes.

Systemet beregner Årets resultat etter skatt for deg. Videre tar du stilling til om selskapet skal dele ut utbytte. Systemet vil foreslå hvor mye utbytte som maksimalt kan deles ut. Dette beløpet er summen av beløp som kan disponeres, og fri egenkapital.

Under feltet Disponering, henter systemet automatisk disponeringer foretatt i regnskapsåret (f.eks. tilleggsutbytte eller konsernbidrag, bokført på konto 8800-8999). Du vil også se overføring til annen egenkapital.

Når du har kontrollert skatteberegningen og alt er korrekt, klikker du på Lagre og gå videre. Du får da opp et sammendrag, og bokføringsbilaget til regnskapet opprettes. Kontoene som fremkommer her, er standard i systemet. Når du klikker på Bokfør i sammendraget, vil disponeringen bokføres i regnskapet med regnskapsdato 31.12 i året du kjører årsavslutning for.

Permanente forskjeller

Permanente forskjeller er forskjeller mellom det resultat som vises i regnskapet og det som rapporteres til skattemyndighetene. Disse forskjellene vil ikke jevnes ut over tid.

Under fanen Permanente forskjeller vil du se alle de permanente forskjellene i næringsspesifikasjonen til selskapet, og hvilke kontoer de er koblet mot. Det er kun kontoer med saldo som vises i denne oversikten. 

Kontroller at de permanente forskjellene er korrekte. Hvis du oppdager feil eller mangler, sjekk om de aktuelle kontoene har riktig SAF-T-kobling.

Midlertidige forskjeller

Midlertidige forskjeller er ulikheter mellom regnskaps- og skattemessige verdier som jevnes ut over tid (f.eks. avskrivninger på driftsmidler eller avsetning til tap på fordringer). De oppstår fordi skatte- og regnskapsregler har ulike verdivurderinger og tidspunkter for når inntekter og kostnader føres. Dette gjør at en må betale mer eller mindre skatt i fremtiden og danner grunnlag for utsatt skatt eller skattefordel.

Midlertidige forskjeller hentes fra ulike hovedbokskontoer som er koblet mot Årsavslutning eller SAF-T-kontoer. Det er viktig å kontrollere koblinger, da systemet automatisk kobler standardkontoer, men egendefinerte kontoer må sjekkes og korrigeres manuelt ved feil.

Ved å klikke på fanen Midlertidige forskjeller kan du gå dypere inn i tallgrunnlaget i de ulike beregningene. Du kan se en oppstilling av regnskapsmessig og skattemessig verdi, og hvilke kontoer verdiene er hentet fra.

Kontroller at de midlertidige forskjellene er korrekte. Hvis du oppdager feil eller mangler, sjekk om de aktuelle kontoene har riktig kobling, eller gå tilbake til tidligere steg i årsavslutningen for å korrigere.