Steg 3: Skattemelding

Merknader

Indikeres med et oransje varsel. Disse må ikke nødvendigvis korrigeres, men det er viktig å ta stilling til innholdet i merknaden. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gjøre endringer.

Faktiske feil 

Indikeres med et rødt varsel. Disse må korrigeres. Innsendingen vil bli stoppet om ikke feilen rettes. Hvis du ikke forstår feilmeldingen og/eller kan rette feilen selv, må du kontakte support. 

Avskriving

Her må du se over avskrivinger per saldogruppe. Du kan eventuelt endre satsen per saldogruppe før du lagrer og går videre. 

Du kan endre avskrivingssats på eiendeler, sats for inntektsføring av negativ saldo på eiendeler og sats for inntekts-/fradragsføring av gevinst og tapskonto. Avskrivinger og fradragsføring kan endres til en sats mellom 0 % og ordinær sats. Inntektsføring kan endres til en sats mellom minimum ordinær sats og 100 %. 

Tips: Hvis du savner gevinst- og tapskonto, går du til Regnskap i venstremenyen, og Søk på konto. Klikk på Transaksjoner, finn transaksjonen, klikk på Rediger bilagslinje (uten kreditering) og legg inn Gevinst- og tap i bilagstype.

Du kan lese mer om driftsmidler og avskrivninger på Skatteetatens sider.

Det er egne regler for gevinst og tap ved salg av hele eller deler av landbrukseiendom (gjelder kun for landbruk).

Fast eiendom

Her får du en oversikt over faste eiendommer som er registrert i systemet. Fast eiendom refererer til en fysisk eiendom som er bundet til et spesifikt geografisk område. For eksempel en tomt, et hus eller en leilighet. Det skilles fra løsøre, som kan flyttes.

For at eiendommen skal bli korrekt registrert og rapportert, må du oppgi følgende:

• Kommunenummer (knr): Et firesifret nummer som identifiserer hvilken kommune eiendommen ligger i.
• Gårdsnummer (gnr): En unik identifikator for en hovedparsell innenfor kommunen.
• Bruksnummer (bnr): Angir en del av en gård, for eksempel en enkelt eiendom eller en seksjon.

Hvorfor rapporteres dette? 

Opplysningene om eiendom brukes av Skatteetaten for å beregne eiendomsskatt, formuesskatt og eventuelle andre relevante avgifter. 

Når skjer rapporteringen?  

Det skjer ved årsavslutningen, som er en del av den årlige skattemeldingen. 

Hvordan finner du informasjonen?  

Du kan finne opplysningene om eiendommen ved å søke i Grunnboken via Kartverket, som er den norske myndigheten som forvalter dette systemet. Kartverkets nettsider tilbyr en tjeneste der du kan slå opp eiendommen ved hjelp av adresse, gårds- og bruksnummer. 

Grunnboken er en offentlig registerbok som dokumenterer hvem som eier en eiendom, samt eventuelle heftelser som pant eller servitutter. 

Eksempel: La oss si at boligen er i Oslo kommune med følgende opplysninger:

Kommunenummer: 0301 (Oslo) 
Gårdsnummer: 00
Bruksnummer: 00 

Når du rapporterer dette i skattemeldingen, kan Skatteetaten bruke denne informasjonen for å koble eiendommen din til riktig verdifastsettelse og eventuelle skattekrav. 

Landbrukseiendom (gjelder kun for landbruk)  

De fleste gårdsbruk eies av personer, og ikke foretaket. Formuesverdi er da ferdig utfylt i innehavers/eiers skattemelding. Du trenger ikke å oppgi opplysninger om gårdsbruket i dette steget.

Forretningsbygg

Her får du en oversikt over forretningsbygg anskaffet før 01.01.1984. Fyll inn historisk kostpris, verdi per 01.01.1984 og nedre grense for avskrivning.

Vi skiller mellom forretningsbygg anskaffet før og etter 01.01.1984. Om forretningsbygget er anskaffet før eller etter 1984, påvirker hvordan avskrivninger behandles og hvilke verdsettelsesmetoder som brukes. Her er de viktigste forskjellene: 

Forretningsbygg anskaffet før 1984

Historisk kostpris: For bygg anskaffet før 1984 brukes den historiske kostprisen som grunnlag for avskrivningene. Avskrivningsgrunnlaget er opprinnelig inngangsverdi (kostpris) for bygningen, eksklusiv tomt, redusert med skattemessige avskrivninger i 1984 eller senere. Verdien legges inn i feltet Historisk kostpris.

Avskrivningsmetoder: Bygg anskaffet før 1984 kan ha blitt underlagt forskjellige avskrivningsmetoder som var gjeldende på den tiden. Det er viktig å bruke den opprinnelige nedskrevne verdien per 01.01.1984 som grunnlag for videre avskrivninger. Dette legges inn i feltet Verdi pr 01.01.1984.

Nedre grense for avskrivning: Det finnes spesifikke regler for hvordan nedre grense beregnes for avskrivning på eldre bygg. Disse kan variere fra nyere regler. Samlede av- og nedskrivninger før og etter 1. januar 1984 skal likevel ikke overstige opprinnelig kostpris. Dette innebærer at avskrivningen skal stoppe når avskrivningsgrunnlaget er lik summen av skattemessige avskrivninger før 1984 (nedre grense). På dette tidspunktet har hele kostprisen kommet til fradrag. 

Skattemessige hensyn: Skatteregler kan ha endret seg betydelig etter 1984, og eldre bygg kan ha andre skattemessige vurderinger i forhold til avskrivninger og vedlikehold. 

Forretningsbygg anskaffet etter 1984

Nye avskrivningsregler: Bygg anskaffet etter 1984 følger moderne avskrivningsregler som har vært gjenstand for flere revisjoner og oppdateringer. 

Lineær avskrivning: Nyere bygg følger typisk lineære avskrivningsmetoder, der avskrivning skjer med en fast prosentandel av byggets kostpris hvert år. 

Saldogrupper: Nyere bygg plasseres i spesifikke saldogrupper med faste avskrivningssatser som bestemmes av skattemyndighetene. 

Mer oversiktlige regler: Regelverket for bygg anskaffet etter 1984 er generelt mer oversiktlig og lettere å følge, med klare retningslinjer fra skattemyndighetene. 

Disse forskjellene gjør at eiere av forretningsbygg må være nøye med å identifisere hvilket regelverk som gjelder for deres eiendommer basert på anskaffelsestidspunktet, og følge de respektive reglene for korrekt skattemessig behandling. 

Historisk kostpris for forretningsbygg refererer til den opprinnelige kostnaden ved anskaffelse av bygget og inkluderer: 

Kjøpesum: Den faktiske prisen som ble betalt for eiendommen. 

Tilleggsutgifter: Utgifter direkte knyttet til kjøpet: 

• Dokumentavgifter
• Tinglysningsgebyrer 
• Juridiske og administrative kostnader
• Meglerhonorarer
  
  

Forbedringskostnader: Kostnader for nødvendige forbedringer og renoveringer gjort ved anskaffelse, som øker eiendommens verdi. 

Spesifikasjoner for forretningsbygg anskaffet før 1984

Kostpris på kjøpstidspunktet: Den opprinnelige kostprisen ved kjøpstidspunktet. 

Nedskrevet verdi per 01.01.1984: Verdien av eiendommen etter fradrag for avskrivninger fram til 1984. Dette er startpunktet for videre avskrivninger. 

Avskrivningsgrunnlag: Den historiske kostprisen minus eventuelle tidligere avskrivninger skaper grunnlaget for videre avskrivninger. 

Viktighet

Skattemessige beregninger: Den historiske kostprisen danner grunnlaget for å beregne avskrivninger, som påvirker skatteplikten. 

Regnskapsføring: Nøyaktig registrering av historisk kostpris er avgjørende for korrekt regnskapsføring og rapportering til skattemyndighetene. 

Hvordan finne disse tallene: 

• Kjøpekontrakter og regnskapsdokumenter: Gå gjennom originale kjøpekontrakter og regnskapsdokumenter fra anskaffelsestidspunktet. 
• Historiske regnskaper: Undersøk tidligere regnskapsoppføringer for å finne relevante kostnader og avskrivninger. 
• Rådgivning: Konsulter en revisor eller regnskapsfører for å sikre at tallene er korrekt beregnet og dokumentert i henhold til gjeldende skatteregler. 

Den historiske kostprisen gir en grunnlinje for økonomisk og skattemessig behandling av eiendommen over tid. Dette er spesielt viktig for eiendommer anskaffet før 1984 hvor eldre regelverk kan påvirke dagens skattemessige vurderinger. 

Transportmiddel

Her registrerer du transportmidler (bil, lastebil, buss o.l.) som virksomheten eier eller leaser. Hvis årsregnskapet ble levert i fjor, kan du finne mer informasjon om transportmidlene i fjorårets innsending.

Transportmiddel næring (over 6 000 kilometer i året): 

Hvis bilen kjøres minst 6 000 km i året, eller hvis jobbturer utgjør over halvparten av bruken, regnes bilen som yrkesbil. Da må bilen inkluderes i regnskapet. Fradrag kan kreves for alle kostnader knyttet til bilholdet, som for eksempel drivstoff, reparasjoner, vedlikehold og forsikring. Det er også saldoavskrivninger på bilens kostpris. Vær oppmerksom på at privat bruk av bilen fordelsbeskattes.

Privat bruk er en skattepliktig fordel 

Brukes bilen til privatkjøring, anses dette som en skattepliktig fordel og verdien av fordelen skal trekkes ut av kostnadene. De må tilbakeføres. Den private fordelen fastsettes som hovedregel etter en standardregel. Tilbakeføringsbeløpet skal imidlertid aldri overstige 75 % av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. 

1. For å legge til transportmidler klikker du på + Legg til transportmidler
2. Velg om du vil legge til transportmiddel som eies (og som er registrert i eiendelsregisteret i systemet), eller som er leaset/leid. Klikk på Neste. 
3. Legg inn detaljer om transportmiddelet. Klikk på Neste.
4. Avslutningsvis legger du inn detaljer om kostnader og bruk. Klikk på Legg til. Du blir da sendt tilbake til understeget, hvor du får et sammendrag av det du har registrert.

Skjermingsfradrag

Her må du se over og gjøre eventuelle justeringer på finanspostene fra regnskap og kontrollere at eiendelene i steget faktisk brukes i virksomheten.

Skjermingsgrunnlag

Skjermingsgrunnlaget beregnes ved å summere kapitalen som har vært brukt i virksomheten gjennom året. Dette inkluderer eksempelvis eiendeler (både avskrivbare og ikke-avskrivbare), kundefordringer og reduksjon av leverandørgjeld, med mer.

Summen av disse verdiene danner grunnlaget for beregningen av skjermingsfradraget. I systemet henter vi automatisk inn alle relevante verdier som skal inngå i grunnlaget, med unntak av Ervervede immaterielle rettigheter, som må legges inn manuelt. 

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget beregnes basert på skjermingsgrunnlaget og en rente, kalt skjermingsrente, som fastsettes årlig av Skatteetaten.

Prinsippet bak skjermingsfradraget er at kapitalen som er investert i virksomheten, kunne ha gitt avkastning på annet vis, for eksempel på en sparekonto i banken. For å reflektere denne alternative avkastningen fastsetter Skatteetaten en årlig skjermingsrente.

Formelen for beregning av skjermingsfradrag er:
Skjermingsgrunnlag × Skjermingsrente = Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget reduserer personinntekten, og dermed skatten som beregnes. Merk at skjermingsfradraget alltid er et fradrag og aldri kan føre til økning i personinntekten.

Skjermingsrente

Skjermingsrenten er en rentesats som fastsettes årlig av Skatteetaten og brukes i beregningen av skjermingsfradraget.