For deg mellom 50 - 62 år:

Hvorfor er pensjon viktig?

Pensjon er viktig for at du skal ha noe å leve av som pensjonist. Folk flest får mindre enn de forventer. Skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv. 

Snart pensjonist utbetaling dame motorsykkel

Råd for din livsfase

Mennesker er forskjellige, pensjon likeså. At folk er forskjellige er ingen hemmelighet, men det mange ikke tenker på er at folks pensjoner også er svært forskjellige.

De fleste kan forvente å få rundt 50 % av lønnen sin i samlet pensjon fra Folketrygden og fra arbeidsgiver (tjenestepensjon). Har du hatt gode pensjonsavtaler gjennom hele yrkeslivet kan du forvente å få litt mer enn 50 %, og motsatt.

Sett av noen minutter og få oversikt over pensjonen din. Vurder hva som er viktig for deg og legg en plan for din pensjonstilværelse. 

Hvordan er min pensjon satt sammen?

Ikke kunde i banken? Få oversikt over din pensjon her 

Har du innskuddspensjon gjennom jobben din får du egen pensjonskonto. Der får du samlet all innskuddspensjon du har opparbeidet deg fra du startet å jobbe.

Egen pensjonskonto gjør det enklere for deg å få oversikt over pensjonen din.

Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver sparer til pensjon, men du kan selv velge å flytte pensjonen din til en annen leverandør.

Jobber du i offentlig sektor, eller har hybrid- eller ytelsespensjon gjelder ikke egen pensjonskonto for deg.

Vet du hvor god pensjonsordning du har gjennom din arbeidsgiver?

Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer i pensjon til sine ansatte. Arbeidsgiver er pliktig til å spare minst 2 % av din årlige lønn inntil 12 G. Sparer arbeidsgiveren din 2 % har du en minimumsordning. I de beste ordningene kan arbeidsgiver spare 7 % av lønnen inntil 12 G, pluss inntil 18,1 % ekstra for ansatte med lønn over 7,1 G. Beløpet trekkes ikke fra lønnen og utbetales først når du pensjonerer deg. I dag tilsvarer 1G= 118.620

Vi anbefaler at du sjekker hva din arbeidsgiver faktisk sparer for deg og hvordan disse sparepengene er plassert. Forskjellen på en minimumsordning og en maksimumsordning vil ha stor betydning for deg og din fremtidige pensjon, og det vil også ha innvirkning på hvor mye du bør spare selv.

Les mer om pensjon fra arbeidsgiver.

Jobber du i offentlig sektor?

Ansatte i stat, fylke og kommune som er født før 1959 har en offentlig tjenestepensjon som sammen med folketrygdens alderspensjon utgjør omtrent 2/3 av lønn ved 67 år. Er du født mellom 1959 og 1962 får du noe mindre på grunn av levealdersjustering. For full tjenestepensjon kreves minst 30 år i full stilling i det offentlige. Pensjonen beregnes etter siste lønn før du slutter i jobben og samordnes med folketrygden.

Er du født etter 1962 får du din pensjon beregnet etter hvor mange år du har jobbet i offentlig virksomhet før 2020 etter tilsvarende regler som nevnt over og hvor mange år du jobber i det offentlige etter 2020. Pensjonen som tjenes opp etter 2020 er bestemt av lønnen år for år ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning på tilsvarende måte som folketrygdens alderspensjon.

Pensjonsbeholdningen utgjør 5,7 % av samlet lønn inntil 12 G per år og benytter samme regler som folketrygden for å beregne hvor stor pensjonen blir på uttakstidspunktet.

I tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til offentlig AFP eller Særalderspensjon. Reglene for disse ytelsene er i endring og for ytterligere detaljer bør man kontakte sitt tjenestepensjonsselskap eller egen HR–avdeling.

Undersøkelser viser at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv. Jo tidligere du starter, jo bedre økonomi får du når du går av med pensjon.

Det er viktig å huske på at nedbetaling av lån også er en form for sparing. 

Er det smartest å spare i bolig, bank eller fond? Det kommer an på hvor gammel du er, hvor stort lån du har, om du har flere lån og dine planer for fremtiden. Det viktigste målet med sparing på lang sikt er å ha råd til å leve det livet du ønsker deg som pensjonist.

Betale lån eller spare? Se våre tips

Drømmer du om å gå av tidlig med pensjon? Reise, gå i fjellet og ta igjen alt du ikke har hatt tid til mens du har vært i jobb?

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning for deg som er ansatt i privat sektor med avtalefestet pensjon i tariffavtalen. AFP-pensjonen utbetales i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og er livsvarig. Tar du ut AFP før 67 år, vil pensjonen være høyere før 67 år enn etter. Sett deg inn i fordeler og ulemper med tidlig uttak før du bestemmer deg for hva som er riktig pensjonsalder for deg. 

Pensjonskapitalbevis er et "bevis" på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere jobber du har hatt. Beviset blir opprettet hver gang du slutter i en bedrift som har innskuddsbasert pensjonsordning. 

Fra 1. februar 2021 vil tidligere opptjent pensjon automatisk samles på din egen pensjonskonto med mindre du reserverer deg. Les mer om egen pensjonskonto. Les mer om egen pensjonskonto. 

Dersom egen pensjonskonto ikke gjelder for deg, og du fortsatt har flere pensjonskapitalbevis kan du samle dem hos oss. Da får du lavere gebyrer, bedre oversikt og det blir mer i pensjon til deg. 

Når du er ung kan det lønne seg å ha høy aksjeandel, som kan gi høyere avkastning. Høy aksjeandel forventes å gi best avkastning på lang sikt. Når du passerer 40 år bør du vurdere en risikoprofil med mindre andel aksjer, for å minske risiko for tap.

Når du sparer til pensjon i pensjonssparekonto eller IPS hos oss får du en alderstilpasset spareprofil. Da er det alderen din som bestemmer hvordan pengene investeres. Hvis du vil endre spareprofilen tilknyttet pensjonssparingen, kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken. 

Derfor er det viktig med riktig pensjonssparing

Alle drømmer vi om å leve godt som pensjonist, men vet du hva du får i pensjon når du blir 67 år? Hos oss kan du se informasjon om alle pensjonsavtalene dine – det du får fra staten, fra jobbene dine og det du sparer selv.

Hvor mye du kommer til å få i pensjon er påvirket av mange forhold gjennom livet. Valg av arbeidsgiver, antall jobbskifter, lønn, pensjonsalder, antall barn, år i deltid og permisjoner påvirker hvor mye pensjonspenger du har den dagen du går av med pensjon.

Det er viktig at du skaffer deg oversikt over din fremtidige pensjon. Sjekk hvor mye du kommer til å få i pensjon, vurder hva som er viktig for deg og legg en plan for pensjonslivet. 

Pensjonssparing med skattefordel (IPS)

Har du mulighet til å låse sparepengene frem til pensjonsalder, anbefaler vi IPS. Da får du en skattefordel i form av utsatt skatt på 22 % av beløpet du sparer.

  • Du kan tidligst starte uttak fra IPS-sparingen din når du fyller 62 år
  • Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år
  • Skattefordel på 22 % av sparebeløpet i form av utsatt skatt. Du kan spare maks 15.000 kroner i året

Pensjonssparekonto

Pensjonssparekonto er for deg som ønsker mer fleksibilitet. Pensjonssparekonto gir ikke den samme skattefordelen som IPS, men du kan ta ut hele eller deler av sparebeløpet når som helst.

  • Ingen bindingstid, du kan ta ut hele eller deler av sparebeløpet når som helst
  • Du kan spare så mye du vil 
  • Saldo inngår i formuesgrunnlaget, men du får en verdsettelsesrabatt på 25 % av aksjeandelen

Når bør jeg ta ut pensjon?

Noen er fast bestemt på å gå av med pensjon ved 62 år, noen ønsker seg en gradvis nedtrapping på tampen av arbeidslivet, og noen kan slett ikke tenke seg å pensjonere seg før de blir bedt om det. Hva som er best for deg må du selv vurdere.

Fordeler med å ta ut pensjonen tidlig

  • Kombinasjonen full lønn og full pensjon gir en økonomisk frihet. 
  • Løsningen kan passe for deg som ønsker å bruke mer penger mens helsen fortsatt er god. Tidlig uttak gir større mulighet for reiser og hygge som ung pensjonist og gir deg bedre mulighet til selv å prioritere mellom forbruk og sparing til sen alderdom.
  • Tidlig uttak kan ses på som en forsikring for familien ved tidlig død. Familien arver den pensjonen som er tatt ut, og som ikke er brukt. 
  • Fullt uttak av alderspensjon i folketrygden utløser en skattereduksjon på inntil 30.000 kroner per år.
  • Har du fortsatt gjeld med høy rente som 62-åring, kan det være en fordel med tidlig uttak, slik at du kan betale ned mest mulig av gjelden.

Fordeler med å ta ut pensjonen senere

  • Du har større behov for pensjonspengene senere. Dette er veldig viktig å huske på hvis du har lav pensjonsopptjening.
  • Det er større avkastning ved å la pengene stå, istedet for å ha dem selv. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med grunnbeløpet frem til uttaket starter, altså i takt med samfunnets gjennomsnittlige lønnsvekst. Dette er langt over den avkastningen noen annen risikofri sparing kan tilby. 
  • Om du ikke har livsarvinger er det ikke samme behov for tidlig uttak for å sikre arvingene. Da er det isolert sett en fordel av å utsette uttaket.
  • Du betaler ikke formuesskatt på pensjon som du ikke har tatt ut. Kombinasjonen av lønn og pensjon gir høyere skatt i form av økt trinnskatt (toppskatt), ettersom pensjon og lønn legges sammen når trinnskatten beregnes.

Vi er her for deg!

Synes du det er vanskelig å vite hvor mye og hvordan du bør spare? Vi hjelper deg gjerne med å legge en plan slik at det er lettere å se for seg hvordan det kommer til å bli.

Full kontroll og oversikt i mobilbanken

Med mobilbanken har du både full oversikt og kontroll over sparingen din.

  • Lett å bruke, og raskt å gjøre vanlige bankting.
  • Se din pensjonsoversikt, både fra jobben og din private sparing.
  • Følg med på verdiendringen på din spareavtale, om du vil. 

Superenkelt å starte, superenkelt å spare

Å spare til pensjon er mye enklere enn du tror. Det er alderen din som avgjør hvordan pengene investeres. 

Ikke mellom 50 og 62 år?

Velg din alder nedenfor og få tips og råd om smart pensjonssparing.

Ung

For deg under 34 år

Voksen

For deg mellom 34 - 50 år

Snart pensjonist

For deg som er over 62 år


Sammenlign priser

Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no


{ "EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.", "CHECKBOX_ERROR": "", "CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene", "DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.", "DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).", "RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.", "POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).", "TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.", "TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.", "ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).", "ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).", "SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).", "PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).", "MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)", "SEARCH_ALLE": "Alle", "MORE_INFO": "Vis mer informasjon", "RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor", "RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver", "VIEW_IN_MAP": "Vis i kart", "BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har", "AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg", "AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg", "MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Sjekk mine oppgaver", "MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikke nå", "MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "en", "FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema ", "FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse", "TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR", "TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn", "NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.", "SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land", "GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på", "GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis treff for", "MODAL_CLOSE": "Lukk", "SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du komme rett til", "SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gang?", "SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, husk banken min", "SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikke nå", "SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal slippe å velge bank hver gang, bruker vi funksjonelle informasjonskapsler som lagrer hvordan du bruker nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort." }