Mitt klimaspor

Klimasporet er summen av klimagassutslippene forbundet med ditt forbruk. Dette måles i kilo CO2-ekvivalenter (kgCO2e), som betyr at både CO2 og andre klimagasser som metan er inkludert. En gjennomsnittlig nordmann har et klimaspor på 11.198 kgCO2e i året. Nordmenn har det nest høyeste forbruket i Europa – kun slått av Luxembourg – og klimasporet vårt er derfor høyt i forhold til andre land.

Utslippet av klimagasser kan være direkte eller indirekte. Direkte er gassene som slippes ut som følge av dine handlinger – for eksempel eksosen fra bilen. De fleste utslippene i klimasporet ditt er indirekte, som vil si at utslippene skjer som en del av produksjonskjeden før du kjøper eller bruker noe. Det kan for eksempel være gasser som slippes ut under produksjonen av strøm.

For å kunne se ditt klimaspor i mobil- og nettbank må du først gi oss ditt "ja"  (samtykke). Dersom du ikke gir dette samtykket vil vi ikke kunne vise ditt klimaspor i mobilbanken og nettbanken. Har du allerede gitt oss samtykke men ønsker å endre på det kan du gjøre dette når du er inne på Mitt klimaspor. Klikk på "Sammenligning" øverst på siden og bla deg nedover til du finner "Mine samtykker".

Mitt klimaspor leveres i samarbeid med Ducky AS. Ducky AS er et norsk profit-for-good selskap som bruker forskningsbasert data til å beregne enkeltpersoners klimaspor. Vi oversender ikke data som identifiserer deg som person. Du kan lese mer om Ducky AS her: https://ducky.eco.

Tallene du får se i mobilbanken/nettbanken er basert på analyser av klimagassutslippene fra all aktivitet i den norske økonomien. Disse fordeles i kategorier som “klær” eller “mat”, og regnes om til utslipp per krone du har brukt. De representerer derfor det norske gjennomsnittet for ulike deler av forbruket. Kategoriene er relativt store – for eksempel havner “frisør” under kategorien “personlig pleie”, som også inneholder kosmetikk og velvære.

Klimasporet beregnes ved å multiplisere antall kroner du har brukt i en forbrukskategori med en utslippsfaktor. De fleste utslippsfaktorene er fra analysen av den norske økonomien nevnt ovenfor. I noen kategorier er det også tatt i bruk data fra livssyklusanalyser som gir større nøyaktighet.

Global oppvarming skapes av gasser i atmosfæren, som fanger sollys på samme måte som glass fanger varme i et drivhus. Det er flere typer gasser som skaper oppvarming, og disse kaller vi samlet for klimagasser. Den mest kjente er karbondioksid eller CO2. Mengden av CO2 i atmosfæren har økt betydelig siden den industrielle revolusjonen, som følge av menneskehetens bruk av fossile brensler som olje og kull.

En annen viktig klimagass er metan, som for eksempel kyr slipper ut gjennom fordøyelsen. Metan skaper større oppvarming per mengde gass enn CO2, men har til gjengjeld kortere levetid i atmosfæren.

For å kunne måle ulike klimagasser opp mot hverandre, gjør vi om mengden gass til kgCO2e. Dette er en enhet som tar hensyn både til hvor kraftig en type gass bidrar til oppvarming, men også hvor lenge den blir i atmosfæren. 

Foreløpig sammenligner Mitt klimaspor deg med gjennomsnittsnordmannen, som bor i en husholdning bestående av to personer og hvor husholdningsinntekten ligger på cirka 600.000 kroner per år. Vi ser på deg som enkeltperson, så om du gjør innkjøp som er ment for flere, vil dette slå negativt ut på sammenligningen.

Det  vil snart komme en mulighet til å sammenligne seg med andre typer husholdninger. 

Beregningene på utslipp i den norske økonomien leveres av Asplan Viak. Tallene er videreformidlet og tilpasset SpareBank 1 sine tjenester av Ducky.

Det finnes mange grep du kan gjøre for å redusere fotsporet ditt. For eksempel er det bedre å kjøpe tjenester som kino- eller teaterbilletter eller betale noen for å reparere tingene dine, enn å kjøpe varer. Det er fordi det krever energi og materialer å produsere varer. Kjøper du brukt, kan det bidra til å redusere fotsporet ditt, fordi du unngår produksjonen av en ny vare og du forlenger levetiden til varen. Om du først skal kjøpe noe nytt, er det lurt å tenke kvalitet fremfor kvantitet. Se etter et alternativ som varer lenge, og som er mulig å reparere. Det lureste er å tenke på alle innkjøpene dine som langtidsinvesteringer.

En annen vesentlig del av de flestes fotavtrykk er transport. Her gjelder det å ta beina fatt og gå eller sykle så langt det er mulig, ta kollektivtransport og redusere antall flyturer per år. 

Mat er også en stor utslippspost. Her er de viktigste grepene du kan gjøre å redusere matsvinn ved å ikke kjøpe mer enn du klarer å spise opp, og spise flere planter, som er mindre energi- og arealkrevende å dyrke. 

Den siste viktige delen av manges fotavtrykk er energi. Du kan redusere energiforbruk gjennom store og små grep: etterisolere huset eller installere varmepumpe, skru ned innetemperaturen en grad eller to, eller dusj kortere.

Altså - du bidra ved å for eksempel:

• Kjøpe færre produkter og flere tjenester 
• Kjøpe brukt der det er mulig
• Kjøpe varer av høy kvalitet som holder lengre og kan repareres 
• Reparere framfor å kjøpe nytt
• Ta kollektivtransport eller sykle framfor å kjøre bil
• Gi bort penger til gode formål

Alle bedrifter har et fotavtrykk. De kjøper for eksempel strøm til lokalene sine, materialer til å lage produkter, og de transporterer materialene. I tillegg kjøper de tjenester av andre bedrifter, for eksempel kurs, mat eller jobbreiser. Fotavtrykket til en bedrift tilegnes produktet den lager, noe som betyr at når du betaler for parkering, så kjøper du en liten bit av det det koster å drive en bedrift som tilbyr parkeringsplasser.

Foreløpig ser Mitt klimaspor på klimagassutslipp forbundet med det du forbruker av varer og tjenester. Beregningen gjøres ved å gjøre miljøutvidede kryssløpsanalyser på analyser av hele den norske økonomien, som så kobles til enkeltpersoner gjennom dataene i SSBs forbruksundersøkelse. Forbruksundersøkelse tar dessverre ikke for seg hvordan nordmenn låner og investerer, slik at de samlede utslippene ikke kan kobles til enkeltpersoner med metoden som brukes. Vi jobber med å utvikle fotavtrykksberegninger som tar for seg store investeringer, da disse også er viktige i den store sammenhengen.

Klimaspor basert på forbruk regnes som en svært nøyaktig måte å sette tall på din klimapåvirkning. Allikevel er det noe feilkilder i beregningen:

• Klimasporet er basert på automatisk kategorisering, slik at det er mulig at innkjøp havner i feil kategori. 
• Hvis du kjøper noe på vegne av andre, som for eksempel mat til hele husholdningen, vil dette telle på ditt klimaspor. Egentlig burde dette bli fordelt utover de som spiser maten, så dette vil kunne slå negativt ut.
• Om du kjøper en privat jobbreise, vil dette egentlig gå på bedriftens fotavtrykk og ikke ditt, så det vil også slå negativt ut.
• Mitt klimaspor regner bare ut fotspor baserte på transaksjonene SpareBank 1 har tilgang til, så om du for eksempel bruker kort fra en annen bank vil ikke dette forbruket bli med i beregningene.
• Tallene er basert på gjennomsnittet for den norske økonomien. Vi vet ikke nøyaktig hva du har i handlekurven, vi vet bare hva gjennomsnittskronen som er brukt på butikken slipper ut.

Tjenesten vil bli mer nøyaktig over tid, da det vil komme muligheter for å bidra med enkle opplysninger som forbedrer beregningen.