Som nybakte foreldre flest er Laila Irene og Arvid overlykkelige over å ha fått en friskt og raskt barn. Ni år senere oppdager de at Marius har en kronisk sykdom.
Oppdaget kronisk sykdom ni år etter Marius ble født
I landlige omgivelser med utsikt over havet i horisonten, ligger et byggefelt. Her bor familien Steinsland Borsheim. Vi møtes i døren av mor Laila Irene som inviterer oss inn. I bakgrunnen er Marius (11 år) i gang med leksene på en iPad han har fra skolen.
“Det føltes som om dette kom til å snu om på hele hverdagen, og vi var bekymret."
Vi tar plass ved kjøkkenbordet og mamma Laila Irene tar en slurk av kaffen. Hun begynner å fortelle om da Marius var ni år og om gangen da de forsto at noe ikke helt stemte.
En vanskelig tid
- Jeg fikk en telefon fra Marius. Han hadde gråt i stemmen og sa at han hadde veldig vondt i den ene foten. Han var veldig lei seg og ba om å bli hentet, sier Laila Irene.
Familien kunne ikke skjønne hva som var galt, siden smertene heller ikke gav seg i tiden som kom. Selv mange runder hos lege og sykehus gav heller ingen umiddelbare svar.
- Dette var en vanskelig tid, med mye usikkerhet og håpløshet. Vi forsto jo at det var noe galt, men kunne ikke forstå hva det var, minnes Laila Irene. Etter mange måneder, i september samme år, fikk de endelig svar på spørsmålene de satt med. Marius ble diagnostisert med leddgikt.
“Vi må ikke la vær å forsikre barnene våre. De er de viktigste vi har"
- Det var en stor lettelse å få en hylle å legge det på, selv om vi ikke visste hva dette innebar, og hvilke utfordringer som ventet.
- Etter hvert begynte spørsmålene å komme: Hva gjør vi nå? Hva skjer videre? Det føltes som om dette kom til å snu om på hele hverdagen, og vi var bekymret, forteller Laila Irene.
For å få riktig behandling måtte Marius til behandlinger i Oslo som innebar innleggelse på sykehus i flere dager om gangen. Denne behandlingen kommer til å gå over flere år.
En del ekstrakostnader
Laila Irene kom på at de hadde kjøpt barneforsikring for begge barna da de ble født. Hun kontaktet banken for å høre om denne kunne hjelpe de på noen måte.
- Når vi reiser til Oslo parkerer vi på flyplassen uten å vite hvor mange dager vi skal være der. Dette er jo en kostnad som kan bli ganske så stor etter hvert, sier Laila Irene.
- Svaret vi fikk på spørsmål rundt forsikringen var enkelt og greit: Send inn informasjon om diagnosen elektronisk, noe som var en veldig enkel prosess. Etter dette gikk det automatisk. Vi fikk utbetalt en sum for diagnosen. Og hver gang vi er på behandling i Oslo, sender jeg en mail og får utbetalt dagpenger fra første innleggelsesdag, opp til 365 dager, sier Laila Irene og fortsetter:
- Det er klart at dette er en god støtte. Det gjør at vi for eksempel kan parkere på flyplassen uten å måtte bekymre oss for pengene. Og at vi begge foreldrene kan ta oss fri fra jobben i perioder hvor det trengs. Dermed blir det som kanskje fort kunne blitt en stor økonomisk belastning, en situasjon der fokuset får være på omsorgen for Marius, sier Laila Irene.
- Marius har også fått el-sykkel, varmeteppe, en spesiell pute til stol, og flere ting som gjør en stor forskjell for han og hjelper han å kunne ha et så normalt liv som mulig, legger hun til.
Trenger ikke uroe seg for fremtiden
Da Laila Irene kjøpte barneforsikringen i sin tid, la hun til en uførepensjon i forsikringen.
- Det er jeg utrolig glad for at vi gjorde. Dette gir jo Marius en økonomisk sikkerhet senere i livet også. Dersom det skulle vise seg at diagnosen hindrer han fra å være i arbeid, helt eller delvis, slipper han å leve som minstepensjonist, sier Laila Irene og avslutter:
- Vi må ikke la vær å forsikre barnene våre. De er tross alt det viktigste vi har!